Abdominal migrene

Ekstern informasjonICD-10-kodeG43.8ICD-9-kode346.2

Abdominal migrene (punkt 1.6.1.2 i ICHD-3) eller magemigrene (abdomen er synonym med buken) er en idiopatisk lidelse (altså sykdom som opptrer spontant uten kjent årsak) som hovedsakelig opptrer hos barn, men også kan opptre hos voksne, som tilbakevendende anfall med moderate til kraftige magesmerter i midtlinjen. Sykdommen tilhører gruppen episodiske syndromer som kan assosieres med migrene og inngår i undergruppen tilbakevendende gastrointestinale forstyrrelser.

At lidelsen «assosieres med migrene» betyr at den er nært beslektet, men ikke fullt ut akseptert som en migrene. Som syndromer flest er årsaken ukjent. Man vet imidlertid at barn med denne lidelser oftere rekrutterer til migrene når de blir ungdom eller voksne.

Ved abdominal migrene oppstår ikke hodepine under anfallene, men anfall assosieres med vasomotoriske symptomer, spesielt kvalme, oppkast og blekhet, men også humørsvingninger, dårlig søvn, og liten appetitt, som varer i 2–72 timer. Mellom episodene råder det normalitet (altså ingen ubehag eller smerter).

Diagnosekriteriene

Kriteriene for abdominal migrene er som følger av ICHD-3.^[1]

Treliste

Abdominal migrene
- (A) Minst fem episoder med magesmerter, som oppfyller punktene B–D
- (B) Smerten har minst to av de følgende tre egenskapene:
  - 1. midtlinjeplassert, periumbilical (innenfor/bakenfor navlen) eller ubestemmelig lokalisert i magen
  - 2. oppleves slitsom eller sårt
  - 3. moderat eller alvorlig intensitet
- (C) Minst to av følgende fire assosierte symptomer eller tegn
  - 1. anorektisk (manglende matlyst)
  - 2. kvalme
  - 3. oppkast
  - 4. blekhet
- (D) Anfall varer i 2–72 timer ubehandlet eller ved ufullstendig behandling
- (E) Ingen symptomer mellom ulike anfall
- (F) Ikke tilskrevet en annen lidelse

Noter

Spesielt, anamnese (altså pasientens egen redegjørelse og tidligere sykdomshistorie) og fysisk undersøkelse viser ikke tegn på nyre eller gastrointestinal sykdom, eller slik sykdom har blitt utelukket gjennom undersøkelser.

Kommentarer

Anfall er alvorlige nok til å forstyrre normale daglige aktiviteter.

Hos små barn blir hodepine ofte oversett (ikke sjekket for). En nøye anamnese med tilstedeværelse eller fravær av hodepine må derfor sjekkes grundig, og dersom hodepine eller hodesmerter identifiseres under anfallene, bør migrene uten aura vurderes som diagnose. Barn kan finne det vanskelig å skille anoreksi fra kvalme. Blekhet er ofte ledsaget av mørke skygger under øynene. Hos noen få barn/pasienter er rødming det dominerende vasomotoriske fenomenet.

De fleste barn med abdominal migrene vil utvikle migrene med hodepine senere i livet.

Inndeling etter ICHD-3

Inndelingen under følger International Headache Society (IHS) og er i henhold til gruppen Migrene i ICHD-3.^[1] Denne standarden vil bli innlemmet i ICD-11 når International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems lanserer denne, slik ICHD-2 i sin tid ble innlemmet i ICD-10.

Treliste

Hodepine
- Primære hodepiner
  - (1) Migrener
    - (1.1) Migrene uten aura (vanlig migrene)
    - (1.2) Migrene med aura (klassisk migrene)
      - (1.2.1) Migrene med typisk aura
        (1.2.1.1) Typisk aura med hodepine
        
        (1.2.1.2) Typisk aura uten hodepine
      - (1.2.2) Migrene med hjernestammeaura (basilarismigrene)
      - (1.2.3) Hemiplegisk migrene
        (1.2.3.1) Familiær hemiplegisk migrene (FHM)
        (1.2.3.1.1) Familiær hemiplegisk migrene type 1 (FHM1)
        
        (1.2.3.1.2) Familiær hemiplegisk migrene type 2 (FHM2)
        
        (1.2.3.1.3) Familiær hemiplegisk migrene type 3 (FHM3)
        
        (1.2.3.1.4) Familiær hemiplegisk migrene, annen locus
        
        (1.2.3.2) Sporadisk hemiplegisk migrene (SHM)
      - (1.2.4) Retinal migrene (énøyemigrene)
    - (1.3) Kronisk migrene
    - (1.4) Komplisert migrene
      - (1.4.1) Status migrenosus (SM) (migreneanfall som varer i mer enn tre dager (72 timer)^[2])
      - (1.4.2) Vedvarende aura uten anfall (oftalmisk migrene)
      - (1.4.3) Migrenelignende anfall
      - (1.4.4) Migreneaurautløst anfall
    - (1.5) Sannsynlig migrene
      - (1.5.1) Sannsynlig migrene uten aura
      - (1.5.2) Sannsynlig migrene med aura
    - (1.6) Episodiske syndromer som kan assosieres med migrene
      - (1.6.1) Tilbakevendende gastrointestinale forstyrrelser
        (1.6.1.1) Syklisk oppkastsyndrom
        
        (1.6.1.2) Abdominal migrene (magemigrene)
      - (1.6.2) Godartet paroksysmal svimmelhet (vertigo)
      - (1.6.3) Godartet paroksysmal medfødt eller ervervet feilstilling av hodet (torticollis)
  - (2) Tensjonshodepiner (TTH)
  - (3) Trigeminal-autonome hodepiner (TACs)
  - (4) Andre primære hodepiner
- Sekundære hodepiner (sekundære kefalalgier)
- Ekstrakranielle hodepiner

Referanser

^ ^a ^b Arnold, M. (2018). Headache Classification Committee of the International Headache Society (IHS) The International Classification of Headache Disorders, 3rd edition. Cephalalgia, 38(1), 1-211. DOI: 10.1177/0333102417738202 PMID 29368949.
^ Couch Jr, J. R., & Diamond, S. (1983). Status migrainosus: causative and therapeutic aspects. Headache: The Journal of Head and Face Pain, 23(3), 94-101.

Eksterne lenker

The International Classification of Headache Disorders 3rd edition (ICHD-3)

Helsemessige forbehold

Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter.

Autoritetsdata