Amund Sjøbrend
Amund Sjøbrend | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | Amund Martin Sjøbrend 1. des. 1952 ![]() ![]() | ||
Beskjeftigelse | Skøyteløper ![]() | ||
Barn | Julie Berg Sjøbrend | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | De fire «S»-ene | ||
Utmerkelser | Oscarstatuetten (1981) | ||
Sport | Hurtigløp på skøyter | ||
Høyde | 180 centimeter[1] | ||
Klubb(er) | Slåstad IL ( –1970/71) Hamar IL (1971/72–1982/83) Ask SK (1983/84– ) | ||
Nasjonale titler | Allround[2]: 1975 | ||
Amund Sjøbrend på Commons |
Medaljeoversikt | |||
---|---|---|---|
Konkurrerte for ![]() | |||
Hurtigløp på skøyter: | |||
Verdensmesterskap[3] | |||
Gull | Oslo 1981 | Allround | |
Europamesterskap[4] | |||
Gull | Deventer 1981 | Allround | |
Sølv | Eskilstuna 1974 | Allround | |
Bronse | Larvik 1977 | Allround | |
Konkurrerte for Hamar Idrettslag (1971/72–1982/83) | |||
![]() ![]() | |||
Gull | 1975 Brandbu | Allround | |
Sølv | 1974 Alta | Allround | |
Sølv | 1981 Kongsvinger | Allround | |
Bronse | 1976 Trondheim | Allround | |
Bronse | 1979 Hamar | Allround | |
Bronse | 1980 Drammen | Allround |
Amund Martin Sjøbrend (født 1. desember 1952 i Sør-Odal) er en norsk tidligere skøyteløper. Han var en av de sagnomsuste fire «S»-ene. (De øvrige var Sten Stensen, Jan Egil Storholt og Kay Stenshjemmet). Sjøbrend tilhørte landslagstroppen mellom 1974 og 1981. Han tok i alt sju distanseseire i internasjonale mesterskap og er en av de få løperne i nyere tid som har seire på alle de fire «klassiske» mesterskapsdistansene. Han representerte Slåstad IL, Hamar Idrettslag og ASK.
I sitt første internasjonale seniormesterskap – EM i Eskilstuna i 1974 – overraska han alle ved å vinne 500 og 1500 m og bli nr. 3 på 5000 m. På 10 000 ble svensken Göran Claeson for sterk og tok hjem tittelen med knappest mulig margin (0,023 poeng). I VM i Inzell senere på året fikk Sjøbrend problemer med den fuktige lufta og kollapset på 5000 m.
I 1975 ble Sjøbrend norgesmester, men i sesongene 1976 til 1980 kom han noe i skyggen av de andre S-ene selv om han tok flere distanseseire i internasjonale mesterskap. OL i 1976 ble ingen suksess, da de skiftende isforholda gjorde det umulig for ham å være med i medaljekampen på 5000 og 10 000 m. I OL-sesongen 1980 endte han med å bli overtrent og kvalifiserte seg ikke for deltakelse. Han kom imidlertid i form senere i sesongen og ble nr. 4 i VM.
Sesongen 1980/81 ble Sjøbrends beste sesong og den siste i den internasjonale eliten. I januar ble han europamester i Deventer, og 15. februar ble han den andre norske verdensmesteren på Bislett – i en stor tvekamp med Kay Stenshjemmet. Stenshjemmet lå lenge an til å ta tittelen, men sprakk på sisterunden på 10 000 m, og Sjøbrend ble mester med en margin på 2,1 10 000 m-sekunder.
Sjøbrend satte fire norske rekorder (1500 m, 3000 m, 5000 m).[5]
I 1981 ble Sjøbrend tildelt Oscarstatuetten for sesongens største skøytebragd.
Hans datter, Julie Berg Sjøbrend,[6] ble tatt ut til å representere Norge under Vinter-OL for ungdom 2020 i hurtigløp på skøyter[7] i Sveits med Lausanne som vertsby, men med den gamle OL-byen St. Moritz som vertsby for skøyteøvelsene i hurtigløp.
Personlige rekorder
Distanse | Tid | Dato | Sted |
---|---|---|---|
500 m | 38,62 | 19. mars 1977 | Medeo |
1 000 m | 1.19,40 | 29. mars 1981 | Changchun |
1 500 m | 1.56,32 | 11. januar 1981 | Davos |
3 000 m | 4.08,22 | 16. januar 1981 | Davos |
5 000 m | 7.08,88 | 24. januar 1981 | Deventer |
10 000 m | 14.58,71 | 15. februar 1981 | Bislett |
Referanser
- ^ (på en) Olympedia, 2006, Wikidata Q95606922, https://www.olympedia.org/
- ^ a b Medaljevinnere i Norske Mesterskap på skøyter – Menn, Senior (pr. 6. januar 2013) Arkivert 21. april 2013 hos Wayback Machine. på NSFs statistikksider. Kompilert av Magne Teigen, NSFs Statistikkgruppe på N-S-F.no Besøkt 3. august 2013.
- ^ Medaljevinnere i Allround-VM, menn (1889-...) 1893–2012 (pr. 20. februar 2012) Arkivert 21. april 2013 hos Wayback Machine. på NSFs statistikksider. Kompilert av Magne Teigen, NSFs Statistikkgruppe på N-S-F.no Besøkt 3. august 2013.
- ^ Medaljevinnere / ”Topp 3” i Allround-EM, menn (1891-...) 1893–2013 (pr. 13. januar 2013) Arkivert 21. april 2013 hos Wayback Machine. på NSFs statistikksider. Kompilert av Magne Teigen, NSFs Statistikkgruppe på N-S-F.no Besøkt 3. august 2013.
- ^ Utviklingen av Norgesrekordene Gjennom Tidene 1880–2012 Arkivert 21. april 2013 hos Wayback Machine. Sidene 5–7 (av 18 sider). Sist oppdatert 1. april 2012. Kompilert av Magne Teigen, WSSSA, NSF/SG på N-S-F.no Besøkt 23. april 2014.
- ^ «Lausanne 2020 – Athlete Information : Julie Berg Sjøbrend». www.lausanne2020.sport. Arkivert fra originalen 12. januar 2020. Besøkt 9. januar 2020. «Hero : Dad = Amund Sjøbrend»
- ^ «Den norske troppen i YOG Lausanne 2020». www.olympiatoppen.no / Olympiatoppen. Arkivert fra originalen 10. januar 2020. Besøkt 9. januar 2020.
Eksterne lenker
- (en) Amund Sjøbrend – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Amund Sjøbrend – Olympics.com
- (en) Amund Sjøbrend – Olympic.org
- (en) Amund Sjøbrend – Olympedia
- (en) Amund Sjøbrend – Speedskatingbase.eu
- (en) Amund Sjøbrend – SpeedSkatingNews.info
- (en) Amund Sjøbrend – SpeedSkatingStats.com
- (en) Amund Sjøbrend – TheSports.org
- (en) Amund Sjøbrend på www.ISU.html.infostradasports.com sine nettsider. (distanseresultater)
- (en) Amund Sjøbrend på Jakub Majerski's Speedskating database (Adelskalender distanser og sammenlagt)
- «Amund Sjøbrend» (engelsk). SkateResults.com. Arkivert fra originalen 19. juni 2007. Besøkt 3. august 2013.
- Ole Peder Kjeldstadli (13. november 2008). «Amund Sjøbrend – en av de fire S-ene». Norges Skøyteforbunds hjemmesider for Allround-VM 2009. Arkivert fra originalen 6. mars 2016. Besøkt 9. januar 2020.
- (en) Amund Sjøbrend på Internet Movie Database
- (no) Amund Sjøbrend hos Filmfront
- v
- d
- r
- 1959: Knut Johannesen
- 1960: Boris Stenin
- 1961: Henk van der Grift
- 1962: Jonny Nilsson
- 1963: Nils Aaness
- 1964: Ants Antson
- 1965: Per Ivar Moe
- 1966: Kees Verkerk
- 1967: Kees Verkerk
- 1968: Fred Anton Maier
- 1969: Dag Fornæss
- 1970: Ard Schenk
- 1971: Ard Schenk
- 1972: Ard Schenk
- 1973: Göran Claeson
- 1974: Sten Stensen
- 1975: Jevgenij Kulikov
- 1976: Sten Stensen
- 1977: Eric Heiden
- 1978: Eric Heiden
- 1979: Eric Heiden
- 1980: Eric Heiden
- 1981: Amund Sjøbrend
- 1982: Tomas Gustafson
- 1983: Rolf Falk-Larssen
- 1984: Gaétan Boucher
- 1985: Hein Vergeer
- 1986: Geir Karlstad
- 1987: Nikolaj Guljajev
- 1988: Tomas Gustafson
- 1989: Leo Visser
- 1990: Johann Olav Koss
- 1991: Johann Olav Koss
- 1992: Bonnie Blair
- 1993: Falko Zandstra
- 1994: Johann Olav Koss
- 1995: Gunda Niemann
- 1996: Gunda Niemann
- 1997: Gunda Niemann
- 1998: Ådne Søndrål
- 1999: Rintje Ritsma
- 2000: Gianni Romme
- 2001: Hiroyasu Shimizu
- 2002: Jochem Uytdehaage
- 2003: Anni Friesinger
- 2004: Chad Hedrick
- 2005: Shani Davis
- 2006: Cindy Klassen
- 2007: Sven Kramer
- 2008: Jeremy Wotherspoon
- 2009: Shani Davis
- 2010: Martina Sáblíková
- 2011: Bob de Jong
- 2012: Christine Nesbitt
- 2013: Ireen Wüst
- 2014: Jorrit Bergsma
- 2015: Brittany Bowe
- 2016: Ted-Jan Bloemen
- 2017: Sven Kramer
- 2018: Håvard Lorentzen
- 2019: Kjeld Nuis
- 2020: Natalja Voronina
- 2021: Nils van der Poel
- 2022: Nils van der Poel
- 2023: Jordan Stolz
- 2024: Jordan Stolz
![Oscar Mathisen](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c7/Oscar_Mathisen_in_1915.jpg/50px-Oscar_Mathisen_in_1915.jpg)
![Hurtigløp på skøyter piktogram](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/16/Speed_skating_pictogram.svg/50px-Speed_skating_pictogram.svg.png)