Antrakinon
Antrakinon | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
![]() | |||
Andre navn | |||
9,10-dioksoantracen | |||
Identifikatorer | |||
CAS-nummer | 84-65-1 | ||
SMILES | O=C1c2ccccc2C(=O)c3ccccc13 | ||
Kjemiske egenskaper | |||
Formel | C14H8O2 | ||
Molar masse | 208,216 g/mol | ||
Utseende | Gult fast stoff | ||
Tetthet | 1308 kg/m3 | ||
Smeltepunkt | 286 °C | ||
Kokepunkt | 379,8 °C | ||
Løselighet | Uløselig i vann | ||
Farer | |||
Flammepunkt | 185 °C | ||
Relatert | |||
Andre lignende forbindelser | Kinon, Antracen |
Antrakinon (9,10-dioksoantracen) er en aromatisk hydrokarbon organisk forbindelse. Det er et derivat av antracen. Det ser ut som gul eller lys grå til grå-grønn fast krystallint pulver.
Andre navn er 9,10-antracenedion, antradion, 9,10-antrakinon, antracen-9,10-kinon, 9,10-dihydro-9,10-dioksoantracen og handelsnavnene Hoelite, Morkit, Corbit med flere.
Antrakinoner er en gruppe stoffer som brukes som avføringsmiddel.
Sennosider (type A-D) fra senna-planten er mest kjent. Cascara sagrada, helligbark/frangulabark, fra Frangula purshiana i trollheggfamilien, inneholder antraquinonene barbaloin og chrysaloin. Barbaloin finnes også i aloe. Rabarbra og noen arter i slørsoppslekta inneholder antraquinoner.
Litteratur
- Dewick, Paul M. (2009). Medicinal Natural Products : A Biosynthetic Approach. (3 utg.). Chichester. John Wiley & Sons, Ltd. ISBN 978-0-470-74168-9.
- Samuelsson, Gunnar; Bohlin, Lars (2009). Drugs of natural origin : a treatise of pharmacognosy (6 utg.). Stockholm. Apotekarsocieteten. ISBN 978-91-976510-5-9.
- Heinrich, Michael; Barnes, Joanne; Gibbons, Simon; Williamson, Elizabeth M. (2012). Drugs of natural origin : a treatise of pharmacognosy (2 utg.). Edinburgh. Elsevier, Churchill Livingstone. ISBN 978-0-7020-3388-9.
- Paulsen, Berit Smestad; Ringertz, Signe Holta; Ekeli, Hege (2014). Medisinplanter. Trondheim. Museumsforl. ISBN 9788283050097.
- v
- d
- r
Helsemessige forbehold
![Helsenotis](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/19/Asclepius_staff.svg/33px-Asclepius_staff.svg.png)
Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter.