Arvid Hansen

Denne artikkelen omhandler motstandsmannen. For forfatteren, se Arvid Hanssen. For NKP-politikeren, se Arvid G. Hansen.

Født1. mars 1916
OsloDød13. februar 1945 (28 år)
Oslo
Skutt av GestapoBeskjeftigelseElektrisk montørNasjonalitetNorgeGravlagtVestre gravlundTroskap

NorgeEnhetMilorg gruppe 13132

Arvid Hansen (født 1. mars 1916 i Oslo, død 13. februar 1945) var en norsk motstandsmann som ble drept under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig.

Liv og virke

Bakgrunn

Arvid Hansen ble født i Oslo som sønn av Harald Hansen (f.1877 i Sørum) og Helga Marie Hansen (f. 1886 i Sand). Han arbeidet i Oslo som elektrisk montør.

Okkupasjonstiden

Han ble involvert i kamper under det tyske angrepet på Norge i 1940.^[1] Senere involverte han seg i illegalt pressearbeid og senere i Milorg 13132, og fra høsten 1944 var han aksjonsleder i Aks.13.000.

Arvid Hansen deltok under den aller første aksjonen mot tyskernes beholdning av bensin i Oslo-distriktet som ble foretatt den 23. august 1944, «Aksjon Grorud». Det var første gang Milorgkarer utførte en aksjon uten karer fra Kompani Linge og aksjonen var meget vellykket. Jfr. Milorg i Stor-Oslo av Terje Diesen: Orion 1997. Arvid Hansen utførte 27 sabotasjehandlinger,^[2] og hans siste sabotasje ble kalt Aksjon smør, da oppdraget var å stjele mat fra varehus, et i Tollbugata tilhørende tyske styrker, og et i Skippergata tilhørende Arbeidstjenesten. Maten ble distribuert til Milorgmenn som gjemte seg i Østmarka, omkring Oslo.

13. februar 1945, dagen etter Aksjon smør, oppdaget ved en tilfeldighet to Gestapo-offiserer et motstandsmøte i Storm Weinholdts hjem. Weinholdt og Frank Olsen ble arrestert og torturert i Møllergata 19. Adolf Bogstad ble drept i et fluktforsøk.

Død

Arvid Hansen ble drept klokken 23.45 den 13. februar da Gestapo stormet hjemmet hans. De ringte på døra og skjøt faren som lukket opp. I soverommet møtte de Hansen, som klarte å avfyre tre skudd og skyte en av dem, men ble selv truffet og drept momentant. Hans forlovede Nelly Minge, som også hadde medvirket i motstandsarbeidet, ble såret. Hans mor overlevde og flyktet til Sverige uken etterpå.

Sammen med åtte andre motstandsmenn: Adolf Bogstad, Erik Bruun, Henry Gundersen, Ingolf Nordstrøm, Kåre Olafsen, Frank Olsen, Kjell Ramberg og Storm Weinholdt, er han minnet med en minnestein på Sarabråten i Østmarka.