Belfast
Belfast | |||||
---|---|---|---|---|---|
Béal Feirste (ga) | |||||
| |||||
| |||||
Land | Storbritannia | ||||
Konst. land | Nord-Irland | ||||
Grevskap | Antrim og Down | ||||
Status | By (city) og distrikt | ||||
Oppkalt etter | Farset | ||||
Adm. senter | Belfast | ||||
Retningsnummer | 28 | ||||
Areal | 115 km² | ||||
Befolkning | 345418[1] (2021) | ||||
Bef.tetthet | 3 000,17 innb./km² | ||||
Høyde o.h. | 3 meter | ||||
Nettside | belfastcity | ||||
Belfast 54°35′47″N 5°55′48″V | |||||
Belfast på Commons |
Belfast (irsk: Béal Feirste)[2] er hovedstaden og den største byen i Nord-Irland som er lokalisert bredden av elven Lagans østside. Det er det 10. største primære urbane området i Storbritannia[3] og den nest største byen i Irland. Den hadde en befolkning på 345 418 i 2021.[1] Siden 1973 har byen vært et administrativt distrikt, som også omfatter omegnen.
På begynnelsen av 1800-tallet var Belfast en stor havn. Den spilte en viktig rolle i den industrielle revolusjonen i Irland, og ble kort tid den største linprodusenten i verden, og ga den kallenavnet «Linenopolis».[4] Da byen ble gitt bystatus i 1888, var den et viktig senter for irsk linproduksjon, tobakksforedling og tauproduksjon. Skipsbygging var også en nøkkelnæring; verftet Harland & Wolff, som bygde RMS «Titanic» og SS «Canberra», var i sin tid verdens største verft.[5] Industrialiseringen, og den resulterende innenlandske innvandringen[6] gjorde Belfast til en av Irlands største byer. Etter delingen av Irland i 1921 ble Belfast setet for regjeringen i Nord-Irland. Grunnet konflikten med delingen ble byen preget av stor grad av vold fra begge sider, og Belfast opplevde ytterligere alvorlig vold og mange bombeangrep i løpet av de tretti årene av «The Troubles», som konflikten i Nord-Irland fra 1969–1998 blir omtalt som på engelsk, og deler av byen forblir segregert mellom katolikker og protestanter.
Belfast er fortsatt en havn med kommersielle og industrielle kaianlegg, også Harland & Wolff-verftet, som dominerer kysten av Belfast Lough. Det har også en stor romfartsindustri. Den betjenes av to flyplasser: George Best Belfast City Airport, 5 km fra sentrum, og Belfast internasjonale lufthavn 24 km vest for byen. Tankesmien Globalization and World Cities Research Network (GaWC) listet Belfast som en Gamma+ verdensby i 2020.[7]
Sentrum har i senere år blitt opprustet kraftig, spesielt området ved elven Lagan. Mye av det er bilfritt. De viktigste bygningene er fra viktoriansk og edvardiansk tid; spesielt fremtredende er Queen's University (1849, rådhuset (1903) og Ulster Bank (1860).
Historie
I 1177 ble det her bygd en normannisk borg. I 1603 ble byen Belfast grunnlagt. I lys av den sterke og vedvarende katolske motstand mot engelsk styre i området ble skotske presbyterianere sendt til byen som bosettere. På 1600-tallet gjorde også hugenotter flyktet fra Frankrike seg gjeldende her og bygde opp linindustrien. På 1700-tallet ble havnen utbygd.
Irsk og britisk
Byen har lenge vært delt i katolske og protestantiske områder. Etter at the troubles startet i slutten av 1960-årene har det blitt opprettet sperringer mellom bydeler, og store deler av disse er fortsatt på plass, selv om det siden Det provisoriske IRA annonserte våpenhvile i 1997 har vært betraktelig mer fredelig i byen.
Noen områder er kjent for sine politiske veggmalerier. I det protestantiske området rundt Shankill Road finner man malerier som uttrykker lojalitet til Storbritannia, mens det i katolske områder som Falls Road og Ardoyne er republikanske idealer som fremstilles. Massive mønstringer av britiske og irske flagg markerer hvilke grupperinger som bor i de ulike byområdene.
Til tross for problemer med opptøyer og terrorisme har Belfast vært et trygt reisemål. Få turister har omkommet i terrorangrep, som stort sett har vært rettet mot politiet og militæret eller mot områder hvor stort sett bare lokalbefolkningen ferdes. I tillegg har andre former for kriminalitet vært mindre utbredt i bykjernen enn i andre byer av Belfasts størrelse, på grunn av det enorme politioppbudet som er til stede.
Kultur og idrett
Som i resten av Storbritannia er fotball en meget stor idrett også i Belfast. De tre største klubbene på herresiden er Cliftonville F.C., Glentoran F.C. og Linfield F.C.. Glentoran, eller «Glens» som de kalles, er fra Øst-Belfast, mens Linfield holder til i den sørlige delen av byen. Cliftonville F.C. holder til nord i byen. Glentoran F.C. og Linfield F.C. har dominert nordirsk fotball helt siden Belfast Celtic ble oppløst i 1949, og sammen er de kalt Belfast's Big Two. Glentoran og Linfield spiller alltid kamp mot hverandre 26. desember eller Boxing Day som er en tradisjonsrik fotballdag i hele Storbritannia. Normalt sett er det akkurat denne kampen som har det høyeste antall tilskuere i løpet av den nordirske sesongen. Belfast Giants er en ishockeyklubb i Belfast. Rugbyklubben Ulster Rugby spiller sine hjemmekamper i Belfast og spiller i den irske rugbyligaen.
Referanser
- ^ a b «Area Explorer: Belfast», Northern Ireland Statistics and Research Agency (NISRA). Arkivert fra originalen den 27. september 2022.
- ^ «Place Names NI», Placenamesni.org. Arkivert fra originalen den 5. mars 2016.
- ^ Elledge, Jonn (16. september 2015): Where are the largest cities in Britain?, Citymetric.com. Arkivert fra originalen den 30. oktober 2015
- ^ Connolly Cove (12. august 2019): «Linenopolis: The Linen Quarter of Belfast», Connolly Cove. Arkivert fra originalen den 14. februar 2021
- ^ «History – Belfast's golden age of shipbuilding», BBC. Arkivert fra originalen den 26. mars 2018
- ^ Kelly, Mary (April 2013): «Historical Internal Migration in Ireland» (PDF), GIS Research UK
- ^ «The World According to GaWC 2020», GaWC – Research Network. Globalization and World Cities. Arkivert fra originalen den 24. august 2020
Eksterne lenker
- (en) Offisielt nettsted
- (en) Belfast – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Belfast – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) (en) Belfast hos Wikivoyage
- v
- d
- r