Berry–Esseens teorem

Berry–Esseens teorem er et teorem i matematikk som gir en øvre grense for konvergenshastigheten i sentralgrenseteoremet. Teoremet ble bevist uavhengig av hverandre av Andrew C. Berry i 1941 og Carl-Gustav Esseen i 1942.

Ettersom teoremet ble bevist av to forskjellige matematikere, og deretter ble videreutviklet både av disse og andre, finnes det flere forskjellige formuleringer. En versjon er som følger:

La X 1 , X 2 , {\displaystyle X_{1},X_{2},\ldots } være uavhengige stokastiske variabler med samme sannsynlighetsfordeling, og anta at E [ X 1 ] = 0 {\displaystyle \mathbb {E} [X_{1}]=0} , at E [ X 1 2 ] = σ 2 > 0 {\displaystyle \mathbb {E} [X_{1}^{2}]=\sigma ^{2}>0} og at E [ | X 1 | 3 ] = ρ < {\displaystyle \mathbb {E} [|X_{1}|^{3}]=\rho <\infty } . La videre
Y n = X 1 + X 2 + + X n n {\displaystyle Y_{n}={\frac {X_{1}+X_{2}+\ldots +X_{n}}{n}}}
være gjennomsnittet av de n {\displaystyle n} første variablene. La F n {\displaystyle F_{n}} være den kumulative fordelingsfunksjonen til
Y n n σ {\displaystyle {\frac {Y_{n}{\sqrt {n}}}{\sigma }}} ,
og Φ {\displaystyle \Phi } være den kumulative fordelingsfunksjonen til den standard normalfordelingen. Da finnes en positiv konstant C {\displaystyle C} slik at for alle x {\displaystyle x} og n {\displaystyle n} så er
| F n ( x ) Φ ( x ) | C ρ σ 3 n {\displaystyle |F_{n}(x)-\Phi (x)|\leq {\frac {C\rho }{\sigma ^{3}{\sqrt {n}}}}} .

Her er C {\displaystyle C} en universell matematisk konstant, som er kjent som Berry–Esseen-konstanten. Den nøyaktige verdien av konstanten er ikke kjent. I Esseens opprinnelige arbeid gis den en øvre grense på 7,59, som senere har blitt forbedret. Den beste øvre grensen som er kjent i dag er 0,7655 og ble vist av Sjiganov i 1985.[1] På den annen side er det kjent at C {\displaystyle C} er større enn 1 / 2 π 0 , 3989 {\displaystyle 1/{\sqrt {2\pi }}\approx 0,3989} .[2]

Referanser

  1. ^ I. S. Shiganov: Refinement of the upper bound of the constant in the central limit theorem. I: Journal of Soviet Mathematics. 1986, s. 2545–2550.
  2. ^ Gänssler, Stute: Wahrscheinlichkeitstheorie. Springer, Berlin 1977, Eksempel 4.2.16.
Autoritetsdata