Bladvepser

Bladvepser
Foto: André Karwath
Nomenklatur
Tenthredinidae Latreille, 1802
Populærnavn
bladvepser
Klassifikasjon
Rike		Dyreriket
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Orden		Vepser
Underorden		Plantevepser
Økologi
Antall arter:		6 000 i verden 1070 i Europa ca. 400 i Norge
Habitat:		på land
Utbredelse:		kosmopolittisk
Inndelt i
Selandriinae Tenthredininae Allantinae Blennocampinae Heterarthrinae Nematinae

Bladvepser (Tenthredinidae) hører til blant plantevepsene og er en familiegruppene i ordenen vepser. De finnes på mange slags habitater, ofte i nærheten av skog. Larvene lever av å gnage blad av ulike planter. De voksne er rovdyr. Utviklingen tar vanligvis ett år.

Utseende

Kroppen er kraftig og bred, uten en innsnørt «midje» slik som hos stilkvepsene. Det er store forskjeller mellom artene i de ulike delgruppene. De fleste er brunlige eller svarte. Noen har en kombinasjon mellom gult og svart og kan være ganske lik en stikkeveps.

Kjønnene er ofte ganske like hverandre. De er fra 3 til 20 millimeter lange. Brystet og bakkroppen er bar uten hår.

Vingene er gjennomskinnelige klare eller svakt røykfarget. Vingemerket er ikke framtredende, men framkanten (costa) av framvingen er gjerne markert og kraftig. Årenettet er tydelig. Vingespennet er mellom 4 og 22 millimeter.

Fasettøynene er store og hodet er noe firkantet og bredt, sett ovenfra. Antennene er trådformet. Larvene ligner ganske mye på larvene til sommerfugler.

Levevis

Bladvepser finnes i hager, enger og skog. Flygetiden er vanligvis tidlig om forsommeren.

Bladvepser skjærer et snitt i bladet, hvor hun plasserer egget. Bladet lukker seg omkring egget, som er beskyttet mot predatorer og dårlig vær.

Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. De lever som plantespiser. De forskjellige artene har noen få eller flere næringsvekster, både blant mindre planter, urter, busker og trær.

Bladvepser tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der vepsens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) vepsen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen.

Skadedyr

Flere av artene regnes som alvorlige skadedyr. Larvene lever av å spise blader av ulike planter, mange lever på trær og busker. Noen ganger forekommer det masseopptreden og da kan bladvepslarvene snauspise store områder på ganske kort tid.

Utbredelse

Bladvepser finnes i hele verden, men mangler på New Zealand. De fleste arten finnes i nordlige tempererte områder. I Norge er bladvepser litt dårlig undersøkt, men det finnes omtrent 400 arter, kanskje kan det være så mange som 650 arter.^[1] Bladvepser er den største familiegruppen blant de norske plantevepsene.

Systematisk inndeling

Bladvepser er i tradisjonell systematikk plassert i gruppen plantevepser, men denne regnes som en parafyletisk gruppe. Det vil si at gruppen Pamphilioidea er søstergruppene til stilkvepsene, slik at stilkveps stammer fra treveps.^[2]

Treliste

Vepser (Veps, humler og maur) (Hymenoptera)
- delgruppe plantevepser (Symphyta) parafyletisk gruppe
  - overfamilie Tenthredinoidea
    - familie bladvepser (Tenthredinidae)
      - delgruppe Selandriinae
        slekt Heptamelus Haliday, 1855
        
        slekt Pseudoheptamelus Conde, 1932
        
        slekt Hemitaxonus Ashmead, 1898
        
        slekt Strongylogaster Dahlbom, 1835
        
        slekt Strombocerina Malaise, 1942
        
        slekt Aneugmenus Hartig, 1837
        
        slekt Birka Malaise, 1944
        
        slekt Nesoselandria Rohwer, 1910
        
        slekt Selandria Leach, 1817
        
        slekt Brachythops Haliday, 1839
        
        slekt Loderus Konow, 1890
        
        slekt Dolerus Jurine, 1807
      - delgruppe Tenthredininae
        slekt Perineura Hartig, 1837
        
        slekt Aglaostigma Kirby, 1882
        
        slekt Ussurinus Malaise, 1931
        
        slekt Tenthredopsis A. Costa, 1859
        
        slekt Eurogaster Zirngiebl, 1953
        
        slekt Rhogogaster Konow, 1884
        
        slekt Tenthredo Linnaeus, 1758
        
        slekt Ischyroceraea Kiaer, 1898
        
        slekt Pachyprotasis Hartig, 1837
        
        slekt Macrophya Dahlbom, 1835
        
        slekt Siobla Cameron, 1877
      - delgruppe Allantinae
        slekt Eriocampa Hartig, 1837
        
        slekt Athalia Leach, 1817
        
        slekt Monostegia O. Costa, 1859
        
        slekt Monosoma MacGillivray, 1908
        
        slekt Empria Lepeletier, 1828
        
        slekt Ametastegia A. Costa, 1882
        
        slekt Taxonus Hartig, 1837
        
        slekt Allantus Panzer, 1801
        
        slekt Apethymus Benson, 1939
      - delgruppe Blennocampinae
        slekt Hoplocampoides Enslin, 1913
        
        slekt Tomostethus Konow, 1886
        
        slekt Phymatocera Dahlbom, 1835
        
        slekt Paracharactus MacGillivray, 1908
        
        slekt Rhadinoceraea Konow, 1886
        
        slekt Monophadnus Hartig, 1837
        
        slekt Stethomostus Benson, 1939
        
        slekt Eutomostethus Enslin, 1914
        
        slekt Blennocampa Hartig, 1837
        
        slekt Ardis Konow, 1886
        
        slekt Monardis Benson, 1952
        
        slekt Cladardis Benson, 1952
        
        slekt Periclista Konow, 1886
        
        slekt Monophadnoides Ashmead, 1898
        
        slekt Claremontia Rohwer, 1909
        
        slekt Halidamia Benson, 1939
      - delgruppe Heterarthrinae
        slekt Endelomyia Ashmead, 1898
        
        slekt Caliroa O. Costa, 1859
        
        slekt Rocalia Takeuchi, 1952
        
        slekt Heterarthrus Stephens, 1835
        
        slekt Parna Benson, 1936
        
        slekt Metallus Forbes, 1885
        
        slekt Scolioneura Konow, 1890
        
        slekt Messa Leach, 1817
        
        slekt Profenusa MacGillivray, 1914
        
        slekt Fenusa Leach, 11817
        
        slekt Fenella Westwood, 1840
      - delgruppe Nematinae
        slekt Pseudodineura Konow, 1885
        
        slekt Endophytus Hering, 1934
        
        slekt Claudius Illiger, 1807
        
        slekt Priophorus Dahlbom, 1835
        
        slekt Trichiocampus Hartig, 1837
        
        slekt plommevepser (Hoplocampa Hartig, 1837 )
        
        slekt Mesoneura Hartig, 1837
        
        slekt Platycampus Schiødte, 1839
        
        slekt Anoplonyx Marlatt, 1896
        
        slekt Dineura Dahlbom, 1835
        
        slekt Hemichroa Stephens, 1835
        
        slekt Nematinus Rohwer, 1911
        
        slekt Stauronematus Benson, 1953
        
        slekt Micronematus Konow, 1890
        
        slekt Pristiphora Latreille, 1810
        
        slekt Sharliphora Wong, 1969
        
        slekt Pikonema Ross, 1937
        
        slekt Pachynematus Konow, 1890
        
        slekt Eitelius Kontuniemi, 1966
        
        slekt Croesus Leach, 1817
        
        slekt Nematus Panzer, 1801
        
        slekt Amauronematus Konow, 1890
        
        slekt Decanematus Malaise, 1931
        
        slekt Pontopristia Malaise, 1921
        
        slekt Euura Newman, 1837
        
        slekt Pontania Costa, 1859
        
        slekt Eupontania Zinovjev, 1985
      - delgruppe Susaninae

Referanser

^ Ottesen. 1993.
^ Tree of Life Web Project. 1995. Hymenoptera. Wasps, ants, bees, and sawflies.

Kilder

Sømme, Laurits 2001. Insekter. (Original: McGavin, George C. 2000. Insects, spiders and other terrestical arthropods.) N. W. Damm & Søn AS. ISBN 82-512-0601-4
Ottesen, P.S. (red.) 1993 Norske Insektfamilier og deres artsantall. NINA utredning 055, 40 sider.
Bladvepser – www.nic.funet.fi/