Blikktrommen (film)
Blikktrommen | |||
---|---|---|---|
orig. Die Blechtrommel | |||
Generell informasjon | |||
Sjanger | Drama | ||
Utgivelsesår | 1979 | ||
Prod.land | Vest-Tyskland, Frankrike, Polen, Jugoslavia (Kroatia) | ||
Lengde | 142 min. | ||
Språk | Tysk, polsk, russisk | ||
Bak kamera | |||
Regi | Volker Schlöndorff | ||
Produsent | Anatole Dauman, Franz Seitz | ||
Manusforfatter | Volker Schlöndorff | ||
Basert på | Blikktrommen av Günter Grass | ||
Musikk | Maurice Jarre | ||
Sjeffotograf | Igor Luther | ||
Foran kamera | |||
Hovedrolle(r) | David Bennent, Mario Adorf, Angela Winkler, Katharina Thalbach, o.a. | ||
Eksterne lenker | |||
IMDb |
Blikktrommen (tysk: Die Blechtrommel) er en tysk filmatisering fra 1979 av Volker Schlöndorff med David Bennent i hovedrollen. Filmen er basert på boken ved samme navn fra 1959 av Günter Grass.
Blikktrommen regnes som et mesterverk og ble tildelt Oscar for beste fremmedspråklige film og gullpalmen i Cannes i 1979.[1]
Plot
David Bennent spiller Oskar, den unge sønnen til en kasjubisk familie som bor på landsbygda i Fristaden Danzig, cirka 1925. Når han fyller tre får han en blikktromme. Han lover at han aldri skal bli større, istedenfor at han skal bli et miserabelt eksemplar av et voksent menneske. Det finnes nok av eksempler rundt ham. Moren hans Agnes driver har en hemmelighet en affære med Jan, en polsk postkontor-ansatt. Ektemannen hans Alfred er gode venner med Jan, og Alfred opptrer for det meste bevisst uvitende om konas utroskap. Oskars opphav er usikkert, selv om han tror han er sønnen til Jan.
Når virkeligheten blir for mye for ham, dæljer Oskar løs på trommen sin, og om noen prøver seg på å ta trommen fra ham skriker han slik at glass knuses. Mens Tyskland utvikler seg mot nazisme og krig i løpet 1930- og 1940-årene fortsetter Oskar å slå løs på trommen sin som en villmann, uten å bli noe eldre. Ved en anledning bruker han trommespillet til å få alle deltakerne på et nazi-møte til å begynne å danse en vals. Under et besøk ved et sirkus blir Oskar venn med Bebra, en dverg som valgte å slutte å vokse i en alder av 10 år. Først når Sovjet okkuperer landet hans mot slutten av krigen, og det eneste andre gjenlevende familiemedlemmet hans blir drept, bestemmer Oskar seg endelig for å bli voksen.
Mottagelse
Blikktrommen var en av Tysklands mest suksessfulle filmer i 1970-åra inntektsmessig. Sammen med Apocalypse Now fikk den Gullpalmen i Cannes, og dessuten Oscar for beste fremmedspråklige film.
Kontrovers
I filmen er det en scene der 11 år gamle Bennent, som spilte Oskar, slikker navlen til en 16 år gammel jente som spilles av Katharina Thalbach (hun var 24 år da filmen ble spilt inn). Etterpå utfører han oralsex på henne.
I 1980 blei filmversjonen av Blikktrommen først klippet og deretter avvist som barneporno av sensuren i Ontario i Canada.[2]
Det samme skjedde 25. juni 1997 da dommer Richard Freeman ved State District Court i Oklahoma City i Oklahoma, USA, etter at han uten å ha sett en eneste scene nektet filmen vist under henvisning til statens lover mot obskøniteter ettersom den viste sex mellom mindreårige. Alle videoeksemplarer av filmen i den byen ble konfiskert og minst en videoutleier ble truet med rettslig forfølgelse. Den 4. juli 1997 anmeldte Michael Camfield, leder for en lokal avdeling av American Civil Liberties Union, politiet i byen for at de skulle ha kneblet rettighetene hans og foretatt en ulovlig konfiskering av filmen.
Dette endte med en serie av høyprofilerte rettshøringer der filmens innhold og dommerens rolle som sensurinnstans ble vurdert. Richard Freemans dom ble kjent ugyldig og de fleste videoeksemplarer av filmen ble gitt tilbake i løpet av noen få måneder.[3][4]
Rolleliste
- Mario Adorf som Alfred Matzerath
- Angela Winkler som Agnes Matzerath
- Katharina Thalbach som Maria Matzerath
- David Bennentsom Oskar Matzerath
- Daniel Olbrychski som Jan Bronski
- Tina Engel som Anna Koljaiczek (ung)
- Berta Drews som Anna Koljaiczek (gammel)
- Roland Teubner som Joseph Koljaiczek
- Tadeusz Kunikowski som Onkel Vinzenz
- Andréa Ferréol som Lina Greff
- Heinz Bennent som Greff
- Ilse Pagé som Gretchen Scheffler
- Werner Rehm som Scheffler
- Käte Jaenicke som Mor Truczinski
- Helmut Brasch som Gamle Heilandt
- Fritz Hakl som Bebra
- Mariella Oliveri som Roswitha
Priser og nominasjoner
- 1979: Gullpalmen ved filmfestivalen i Cannes for beste film
- 1980: Oscar i kategorien «beste fremmedspråklige film»
- 1980: Bodilprisen i kategorien «beste europeiske film»
- 1980: Goldene Leinwand
- 1980: National Board of Reviews pris i kategorien «beste fremmedspråklige film»
- 1980: Nominert til César i kategorien «beste fremmedspråklige film»
Referanser
- ^ «Festival de Cannes: The Tin Drum». festival-cannes.com. Besøkt 24. mai 2009.
- ^ CBC Radio | The Current | Whole Show Blow-by-Blow
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 11. mars 2007. Besøkt 22. november 2006.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 28. september 2007. Besøkt 27. april 2007.
Eksterne lenker
- (en) Blikktrommen på Internet Movie Database
- (no) Blikktrommen hos Filmfront
- (sv) Blikktrommen i Svensk Filmdatabas
- (da) Blikktrommen i Danmark Nationale Filminstitut
- (en) Blikktrommen på AllMovie
- (fr) Blikktrommen på Allociné
- (nl) Blikktrommen på MovieMeter
- (de) Blikktrommen på filmportal.de
- (en) Blikktrommen på Turner Classic Movies
- (en) Blikktrommen på Rotten Tomatoes
- v
- d
- r
Æres-Bodil | H.C. Hansen (1951) · Kjeld Arnholtz (1953) · Sven Gyldmark (1958) · Charlie Chaplin (1959) · Henning Bendtsen (1960) · Dirch Passer (1961) · Henning Kristiansen (1964) · Thorvald Larsen (1966) · Ove Brusendorff (1968) · Peter Refn (1969) · Henning Camre (1970) · Carsten Behrendt-Poulsen (1971) · Henning Bahs (1973) · Mikael Salomon (1976) · Dirk Brüel (1977) · Alexander Gruszynski (1977) · Dan Laustsen (1982) · Jan Weincke (1983) · Jan Vedersø (1984) · Per Holst (1985) · Leif Sylvester Petersen (1986) · Jannik Hastrup (1988) · Ghita Beckendorff (1992) · Erik Balling (1993) · Flemming Quist Møller (1994) · Niels Vørsel (1995) · Bodil Kjer (1997) · Joachim Holbek (1998) · Ove Sprogøe (1999) · Marguerite Viby (2000) · Peter Aalbæk Jensen, Ib Tardini og Vibeke Windeløv (2001) · Morten Piil og Peter Schepelern (2002) · Kim Fupz Aakeson, Anders Thomas Jensen og Mogens Rukov (2003) · Anders Refn (2004) · Janus Billeskov Jansen (2005) · Kim Foss og Andreas Steinmann (2006) · Helle Virkner (2007) · Ib Monty, Maguerite Engberg og Niels Jensen (2008) · Jørgen Leth (2009) · Carsten Myllerup, Linda Krogsøe Holmberg og Jens Mikkelsen (2010) · Henning Moritzen (2011) · Ghita Nørby (2012) · Bent Fabricius-Bjerre (2013) · Jesper Langberg (2014) · Viggo Mortensen (2015) · Anna Karina (2016) · Henning Jensen (2017) · Lone Scherfig (2018) · Arne Bro (2019) · Michael Wikke og Steen Rasmussen (2020) · De danske kinoer (2021) · Susanne Bier (2022) · Erik Clausen (2023) · Anne Wivel (2024) |
---|---|
Sær-Bodil | Ghost Digital Production House (2008) · Kåre Bjerkø (2009) · Kristian Eidnes Andersen (2010) · Tobias Lindholm (2011) · Jes Graversen (2012) · Joshua Oppenheimer (2013) · CPH:DOX (2014) · Molly Malene Stensgaard (2015) · Peter Albrechtsen (2016) · Christina Rosendahl (2017) · The Animation Workshop, Copenhagen Bombay og VOID – International Animation Film Festival (2018) · Henrik Thøgersen (2019) · Stumfilm.dk (2020) · Katja Adomeit (2021) · Kenneth Ladekjær og Jess Nicholls (2022) · Sune Carlsson Kølster (2023) · Et Større Billede (2024) |
Henning Bahs-prisen | Charlotte Bay Garnov og Peter Grant (2012) · Niels Sejer (2013) · Rasmus Thjellesen (2014) · Rie Lykke (2015) · Mia Stensgaard (2016) · Jette Lehmann (2017) · Thomas Bremer og Nikolaj Danielsen (2018) · Simone Grau Roney (2019) · Josephine Farsø (2020) · Rie Lykke (2021) · Søren Schwarzberg (2022) · Jesper Clausen (2020) · Jette Lehmann (2024) |
---|---|
Talentprisen | Gustav Möller (2019) · Ulaa Salim (2020) · Malou Reymann (2021) · Jesper Dalgaard (2022) · Christian Bengtson (2023) · Søren Peter Langkjær Bojsen (2024) |
Portaler: Film | Litteratur