Carl Bergsten

Carl Bergsten
Født		10. mai 1879[1][2][3][4] Norrköpings S:t Olofs församling[5][1][6]
Død		22. apr. 1935[3][7][4][8] (55 år) Stockholm[1] Södertälje[6]
Beskjeftigelse		Arkitekt
Utdannet ved		Kungliga Tekniska högskolan
Far		Wilhelm Bergsten[5][1]
Søsken		Ninni Bergsten[5]
Nasjonalitet		Sverige[9]
Carl Bergsten på Commons

Carl Bergsten (født 10. mai 1879 i Norrköping, død 22. april 1935 i Stockholm) var en svensk arkitekt i overgangen fra nasjonalromantikken til funksjonalismen.

Bergsten avla arkitekteksamen ved Kungliga Tekniska högskolan i 1901 og tre år senere gikk han ut av Kungliga Akademien för de fria konsterna i Stockholm med kongelig medalje. Han fikk et stipendium og reiste til Tyskland og Wien i Østerrike hvor han ble inspirert av den stramme og geometriske arkitekturen.

Han praktiserte hos Isak Gustav Clason og Erik Lallerstedt. I 1912-16 var han redaktør av tidsskriftet Arkitektur og mellom 1917 og 1921 var han ansvarlig for møbelavdelingen på Nordiska Kompaniet. Han tjenestegjorde som bygningsråd i 1925-31 og ble senere professor i arkitektur på Konsthögskolan.

Carl Bergsten drev eget arkitektkontor 1904-35. I sine tidlige arbeider hentet han inntrykk fra den radikale Wienarkitekturen. Typisk er en rekke arbeider i hjembyen Norrköping hvor han sammen med arkitekten Gunnar Morssing (1878–1946) blant annet utformet utstillingspaviljongene til Kunst- og industriutstillingen i Norrköping 1906 og bygningen for Skandinaviska Enskilda Banken i 1906.

Den tunge teglarkitekturen forandret seg med Liljevalchs konsthall i Stockholm, hvor Bergsten vant med sitt konkurranseutkast i 1913. Bygningen ble oppført i 1914-16 og regnes som den moderne arkitekturens gjennombrudd i Sverige.

Bergstens viktigste arbeider på 1920-tallet ble fullstendig preget av den svenske tjugotalsklassicismen, som også vakte stor internasjonal oppmerksomhet og ble kalt Swedish grace. Til denne perioden hører blant annet den svenske utstillingspaviljongen på Verdensutstillingen i Paris i 1925 og innredningen til fartøyet MS «Kungsholm» i 1927-28. Hans siste arbeid var Göteborgs stadsteater i 1934, der det blir tydelig at Bergsten aldri tok steget fullt ut til funksjonalismen, men forente den med nyklassisismen.

• S:t Olofsskolan, Norrköping, 1903-08
• Hjorthagens kirke, Stockholm, 1904-09
• Utstillingspaviljongene til Kunst- og industriutstillingen i Norrköping 1906
• Skandinaviska Enskilda Banken i Norrköping 1906-08.
• Leilighetskompleks Riddargatan 14, Stockholm 1907
• Leilighetskompleks Birger Jarlsgatan 27, Stockholm, 1909-10 (Nya Intima Teatern)
• Villa (til seg selv), "Kråkhvihlan", Kv Kaptenen 19, Stocksund 1910-12
• Liljevalchs konsthall, Stockholm, 1913-16
• Enskede kirke, Stockholm, 1913
• Villa til dr. Ekman, Motala 1913-14
• Villa Hertha, Kalmar, 1924-25
• Liljeholmsbron, Stockholm, 1924-28
• Utstillningspaviljongen på Verdensutstillingen i Paris i 1925
• Sjefsarkitekt for innredningen til MS «Kungsholm» 1928
• Göteborgs stadsteater 1934

• 
  Göteborgs stadsteater 1934

  Foto: EVL, Erik of Gothenburg
• 
  Liljeholmsbron på 1950-tallet

  Foto: Ukjent

• Carl Bergsten – en arkitekt och hans former. Bonnie Festin, 2005
• M/S Kungsholms inredning. Mästerverk i svensk art deco. Ann-Marie Ericsson, 2005
• Carl Bergsten 1879-1935. Norrköpings museum, 1964
• Svensk Arkitektur 1640-1970, Byggförlaget, Stockholm 1986
• Arkitekturmuseet - Arkitektregistret^{[død lenke]}