Chuj
| Chuj | |||
|---|---|---|---|
| Chuj | |||
| Brukt i | Guatemala,[1] Mexico[2] | ||
| Region | Nordlige Huehuetenango, Chiapas | ||
| Antall brukere | Ca. 50 000 | ||
| Lingvistisk klassifikasjon | Mayisk Kanjobalansk-chujeansk Chujeansk Chuj | ||
| Skriftsystem | det latinske alfabetet | ||
| Språkkoder | |||
| ISO 639-2 | myn | ||
| ISO 639-3 | cac | ||
| Glottolog | chuj1250 | ||
Chuj er et språk som snakkes av ca. 40 000 mennesker i Huehuetenango i Guatemala og ca. 10 000 i Chiapas i Mexico. Det tilhører den vestlige greina av den mayiske språkfamilien.
Eksterne lenker
- San Sebastián Coatán-chuj hos Ethnologue
- Ixatán-chuj hos Ethnologue
- Chuj[død lenke] hos Academia de las Lenguas Mayas
- v
- d
- r
Språk i Guatemala
Spansk
Achi · Akatansk · Aguakatansk · Chuj · Garifuna · Chorti · Itza · Ixil · Jakaltekisk · Quiché · Kakchikel · Mam · Mopan · Pokomam · Pokomchi · Kanjobal · Kekchi · Sakapultekisk · Sipakapansk · Tektitansk · Toquegua · Tzutujil · Uspantansk · Xinca · Yukatansk maya
| ||
|---|---|---|
| Nasjonalspråk | Spansk · Nahuatl · Yukatansk maya · Mixtekisk · Zapotekisk · Tzeltal · Tzotzil · Otomí · Totonakisk · Mazatekisk · Chol · Huastekisk · Chinantekisk · Mixe · Tlapanekisk · Mazahua · Purépecha · Tarahumara · Amuzgo · Chatino · Tojolabal · Mayo · Trique · Tepehua · Huichol · Kekchi · Tepehua · Yaqui · Popoloca · Quiché · Cora · Guarijio · Lakandonsk · Chocho · Seri · Pima · Chuj · Cocopah · Paipai · Matlatzinca · Mam · Kickapoo · Huave · Cuicatekisk · Tlahuilca · Papago · Kumeyaay · Ixil · Kiliwa · Aguakatansk |  |
| Andre språk | ||
