Domstolen (Den europeiske union)
| Domstolen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Type | Internasjonal domstol, høyesterett | ||
| Virkeområde | Den europeiske union | ||
| Etablert | 1952 | ||
| Hovedkontor | Luxembourg by | ||
| Jurisdiksjon | Den europeiske union, Nord-Irland | ||
 Domstolen 49°37′17″N 6°08′28″Ø | |||
Domstolen er den øverste instans av rettssystemet Den europeiske unions domstol, et av EUs organer. Underinstansen kalles Retten.
Historie
Domstolen ble opprettet i 1952 og het tidligere EF-domstolen, da dens kompetanseområde var det felles markedet i EF.[1] Da Lisboa-traktaten trådte i kraft 1. desember 2009, endret domstolen navn (og funksjon) til det nåværende. Domstolen ligger i byen Luxembourg.
Dommerne, generaladvokatene og justissekretæren
Domstolen består av 27 dommere og minst 8 generaladvokater.[2] Dommerne og generaladvokatene utnevnes for en periode av 6 år av medlemsstatenes regjeringer etter felles overenskomst etter høring av et utvalg. De kan gjenvelges. Til dommere og generaladvokater ved Domstolen utnevnes personer, hvis uavhengighet er uomtvistelig.
Domstolens dommere velger seg i mellom Domstolens president og visepresident for et tidsrom av tre år. Begge kan gjenvelges. Presidenten forestår Domstolens arbeid og administrasjon og leder rettsmøtene og Domstolens voteringer i saker, som er henvist til behandling i et av de største dommerkollegier.
Generaladvokatene bistår Domstolen og har som oppgave fullstendig upartisk og uavhengig, offentlig å fremsette forslag til avgjørelse av de saker som de blir forelagt.
Justissekretæren er institusjonens generalsekretær.
Sammensetning
Domstolen kan settes av samtlige medlemmer (plenum), i Den store avdeling (15 dommere) eller i avdelinger med 3 eller 5 dommere.
Domstolen settes av samtlige medlemmer i særlige tilfeller, blant annet når den skal avskjedige Den europeiske ombudsmann eller et medlem av EU-kommisjonen og ellers når den finner en sak av særlig viktighet.
Den settes i Den store avdeling, når en medlemsstat eller en institusjon, som er part i saken, ber om dette, samt i særlig omfattende eller viktige saker.
De øvrige saker behandles i avdelinger med 5 eller 3 dommere. Lederne for avdelinger med 5 dommere velges for en periode av tre år, og lederne for avdelinger med 3 dommere for en periode av ett år.
Følgende type saker behandles i EU-domstolen:
- Prejudisielle spørsmål fra domstoler i medlemsstatene
- Traktatbruddssaker
- Annullasjonssøksmål
- Passivitetssaker
- Erstatningssaker
Domstolens president
| Periode | President | Land |
| 1952–1958 | Massimo Pilotti |  Italia |
| 1958–1964 | Andreas Matthias Donner |  Nederland |
| 1964–1967 | Charles Léon Hammes |  Luxembourg |
| 1967–1976 | Robert Lecourt |  Frankrike |
| 1976–1980 | Hans Kutscher |  Tyskland |
| 1980–1984 | Josse Mertens de Wilmars |  Belgia |
| 1984–1988 | John Mackenzie-Stuart |  Storbritannia |
| 1988–1994 | Ole Due |  Danmark |
| 1994–2003 | Gil Carlos Rodriguez Iglesias |  Spania |
| 2003–2015 | Vassilios Skouris |  Hellas |
| 2015-dd | Koen Lenaerts | Belgia |
| Kilde: «The Presidents of the Court of Justice». European NAvigator. Besøkt 27. oktober 2010. | ||
Referanser
Eksterne lenker
- (en) European Court of Justice – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
