Eri stavkirke

Eri stavkirke stod ved storgården Eri eller Æri i Lærdal. Denne er bare et par kilometer fra hver av gårdene Hauge og Tønjum, der det også stod kirker.

Presten («sira Barðe a Æiðrini») er omtalt^[1] i et diplom fra 1305, og kirken («Kirkian a ædrin») er omtalt^[2] i Bergens Kalvskinn (før 1340). Kirken ble omtalt^[3] som Ædernn kappel i 1535, og i 1565 lå den i Tønjum sogn. Den er ikke omtalt i bispedømmets jordebok^[4] fra rundt 1600, og antas dermed å være nedlagt i god tid før dette.

Tuften synes ikke påvist. Over gårdsbygningene finnes imidlertid en liten bakke kalt Turkebakken, som av B.E. Bendixen er tolket som en forvanskning av «Kirkebakken». Det skal ha blitt funnet knokkelrester nær riksvei 5.

Referanser

^ Diplomatarium Norvegicum VIII:16
^ P.A. Munch, red. (1843). Registrum praediorum et redituum ad ecclesias dioecesis Bergensis saeculo P. C. XIVto, pertinentium, vulgo dictum "Bergens Kalvskind" (Bjørgynjar Kalfskinn). Det Kongelige Frederiks universitet. s. 43.
^ H.J. Huitfeldt-Kaas, red. (1906). Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede (1520–1570). Christiania: J. Chr. Gundersens Bogtrykkeri. s. 486.
^ Jordebok for Bergen bispedømme ca. 1600

Kilder

Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Sogn og Fjordane fylke (Riksantikvaren, 2016), s. 108–109
Margrethe Henden Aaraas, Torkjell Djupedal, Sigurd Vengen og Finn Borgen Førsund (2000). På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane 2: Sogn. Førde: Selja forlag. s. 285. ISBN 82-91722-14-5. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)