Erie (folk)

Erie (eller erieehronon, eriechronon, riquéronon, erielhonan, eriez eller fransk Le Nation du Chat, var et irokesisk folk som bodde i den nordvestre delen av den nåværende staten New York og i deler av Pennsylvania og Ohio. De ble knust som egen politisk og demografisk enhet av irokeserforbundet i 1656. Siste gang erie nevnes som et eksisterende folk var i 1685.

Erie er en sammentrekning av et lengre irokesisk ord som betyr «lang hale». Indianerne bearbeidet vaskebjørnpelser, og produktene fikk påhengt dyrenes haler.

Det franske navnet - «kattefolket» - er en omtrentlig og feilatig oversettelse, de trodde først at ordet erie betyr «puma».

• Bruce G. Trigger (utg.): Handbook of North American Indians. Bd. 15: Northeast. Smithsonian Institution Press, Washington D.C. 1978. ISBN 0-16004-575-4
• Wilcomb E. Washburn (utg.): Handbook of North American Indians. Bd. 4: History of Indian-White Relations. Smithsonian Institution Press, Washington D.C. 1988. ISBN 0-16004-583-5