Erik Braadland
Erik Braadland | |||
---|---|---|---|
Født | 21. nov. 1910 Idd | ||
Død | 14. juli 1988 (77 år) | ||
Beskjeftigelse | Diplomat, politiker | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo Krigsskolen | ||
Far | Birger Braadland | ||
Søsken | Elisabeth Dored | ||
Parti | Senterpartiet | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Kommandør av St. Olavs Orden Vasaordenen |
Erik Braadland (født 21. november 1910 i Idd i Østfold, død 14. juli 1988) var en norsk diplomat og stortingspolitiker (Senterpartiet).
Bakgrunn
Braadland var sønn av stortingsrepresentant Birger Braadland (1879–1966) og Ragna Abigael Vogt Stang (1881–1972). Hans søster var Elisabeth Dored. Han tok i 1928 eksamen ved Oslo handelsgymnasium og gjennomførte året etter første avdeling ved Krigsskolen. Han studerte deretter økonomi og ble i 1932 cand.oecon.[1]
I 1934 begynte Braadland i Utenriksdepartementet som sekretær. Han arbeidet også som sekretær i Hamburg (1934) og Marseille (1938) før han i 1939 gjennomgikk aspirantprøven i Utenriksdepartementet. Fra 1940 til 1943 var han sekretær i Forsynings- og handelsdepartementet.[1]
Diplomatisk virke
Braadland var i 1943 legasjonssekretær i Stockholm.[1] I 1945 ble han byråsjef i Utenriksdepartementet og ledet de tre påfølgende år handelsdelegasjoner til Tyskland. I 1947 var han også legasjonsråd ved Militærmisjonen i Berlin. Fra 1948 til 1952 var han fungerende sjef ved Militærmisjonen i Berlin. Braadland var deretter chargé d'affaires i Bonn fra 1951 til 1952, sendemann i Beograd fra 1952 til 1954, ambassadør i Moskva fra 1954 til 1958 og ambassadør i London og minister i Dublin fra 1959 til 1961. Han trådte i 1961 ut av utenrikstjenesten.[1]
Politisk virke
I to perioder (1961–1965 og 1965–1969) satt Braadland på Stortinget for Østfold,[1] innvalgt på en fellesliste for Senterpartiet og Venstre. Som stortingsrepresentant var Braadland medlem av utenriks- og konstitusjonskomiteen, samt finanskomiteen. Han var fra 1963 til 1964 medlem i Stortingets delegasjon til NATOs parlamentariske forsamling og delegat til FNs generalforsamling i 1967.[1]
Utmerkelser
Braadland mottok en rekke utmerkelser for sitt virke. Han ble i 1957 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. I 1945 ble han hedret med den svenske Vasaordenen, i 1954 med storkorset av Det jugoslaviske flaggs orden og i 1959 med Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden.[1]
Referanser
- ^ a b c d e f g «Braadland, Erik (1910-1988) Senterpartiet», Stortinget.
Eksterne lenker
- (no) Erik Braadland hos Stortinget
- v
- d
- r
- Hønsvald
- Bakken
- Stray
- Jacobsen, H. (Johanson)
- Korvald
- Johannessen, M.F.
- Braadland
- Fredriksfryd