Formel 1-sesongen 1958
FIA Formel 1-sesongen 1958 | |
Forrige: 1957 | Neste: 1959 |
Formel 1-sesongen 1958 var den niende sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 19. januar 1958 og ble avsluttet 19. oktober etter elleve løp. Dette var den første sesongen hvor det ble utdelt en tittel til beste konstruktør, kalt International Cup for F1 Manufacturers. Konstruktørtittelen ble konkurrert om i de samme løpene som førermesterskapet, med unntak av Indianapolis 500, som ble kjørt etter andre regler. Førermesterskapet ble vunnet av engelskmannen Mike Hawthorn etter en hard og jevn kamp mot landsmannen Stirling Moss, som vant fire løp mot Hawthorns ene. Konstruktørmesterskapet ble vunnet av Vanwall med Ferrari på andreplass.
Sesongen var en av de viktigste i Formel 1-historien, men også en av de mest tragiske. Fire førere omkom i fire forskjellige løp i løpet av sesongen.
Oppsummering av sesongen
Til 1958-sesongen ble minimumslengden på løpene redusert til 300 kilometer. Motorformelen var den samme, men bruk av kommersiell bensin ble påbudt, til erstatning for spesialiserte alkoholbasert racingdrivstoffer.
Til de etablerte teamenes store overraskelse ble de to første løpene i sesongen vunnet av Cooper-Climax-biler med bakmontert motor, påmeldt av den private eieren Rob Walker. I Argentina kjørte Stirling Moss for Walker ettersom Vanwall ikke deltok i løpet, og han slo Ferrariene etter utmerket racinghåndverk, mens Maurice Trintignant vant løpet i Monaco.
Teamkameraten til Moss i Vanwall, Tony Brooks vant også tre løp, og hans suksess i løpet i Italia, hvor han tok igjen Hawthorn etter at Moss hadde brutt, gjorde at tittelen ikke ble avgjort før i det siste løpet i Marokko. For å ta tittelen måtte Moss vinne og ta raskeste runde, med Hawthorn på tredje eller lavere. Med Moss i ledelsen forsøkte Brooks og teamkameraten Stuart Lewis-Evans å holde Hawthorn på tredjeplass, men motorene til begge to sviktet – og i Lewis-Evans' tilfelle førte det til en ulykke som han senere døde av grunnet alvorlige brannskader. Hawthorn avsluttet løpet på andreplass og sikret seg sin første tittel, hvor hans konsistens og pålitelighet, sammen med avgjørende poeng for raskeste runde, ga han tittelen med en margin på et enkelt poeng. Det første konstruktørmesterskapet noensinne ble vunnet av Vanwall, men teamet glede over tittelen ble dempet av de tragiske hendelsene i Marokko.
Hawthorn la opp som Formel 1-fører etter å ha vunnet mesterskapet, men omkom i en bilulykke tidlig i 1959. Hans død forverret en av de mest tragiske sesongene i Formel 1, hvor fire førere omkom i løpet av året. Luigi Musso døde under Frankrikes Grand Prix, Peter Collins en måned senere i Tysklands Grand Prix – bare to uker etter at han vant på hjemmebane, Lewis-Evans døde på sykehus etter brannen i Marokko, og Pat O'Connor døde under Indianapolis 500.
Maria Teresa de Filippis ble den første kvinnen til å kjøre et løp i Formel 1-verdensmesterskapet. Den regjerende mesteren Juan Manuel Fangio, som var den dominerende føreren på 1950-tallet og en av de største i Formel 1 noensinne, deltok bare i to løp som privat påmeldt, i Argentinas og Frankrikes Grand Prix.
Løpskalender og resultatsammendrag
Note: Indianapolis 500, som ble kjørt etter andre regler enn Formel 1, ble ikke regnet med i konstruktørmesterskapet.
Konstruktører og førere
Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1958. Lista omfatter ikke de som bare deltok i Indianapolis 500.
Team | Konstruktør | Chassis | Motor | Dekk | Førere | Runder |
---|---|---|---|---|---|---|
Scuderia Sud Americana | Maserati | 250F | Maserati 250F1 2,5 L6 | P | Juan Manuel Fangio | 1 |
Carlos Menditeguy | 1 | |||||
Ken Kavanagh | Maserati | 250F | Maserati 250F1 2,5 L6 | P | Jean Behra | 1 |
Luigi Taramazzo | 2 | |||||
Ken Kavanagh | 2, 5 | |||||
Jo Bonnier | Maserati | 250F | Maserati 250F1 2,5 L6 | P | Harry Schell | 1 |
Jo Bonnier | 2–3, 5, 7, 9 | |||||
Phil Hill | 6 | |||||
Giulio Cabianca | 10 | |||||
Hans Herrmann | 10–11 | |||||
Francesco Godia Sales | Maserati | 250F | Maserati 250F1 2,5 L6 | P | Paco Godia | 1–2, 5–6 |
H.H. Gould | Maserati | 250F | Maserati 250F1 2,5 L6 | D | Horace Gould | 1–3 |
Masten Gregory | 3 | |||||
R.R.C. Walker Racing Team | Cooper | T43 T45 | Climax FPF 2,0 L4 | C
| Stirling Moss | 1 |
Maurice Trintignant | 2–3, 7–11 | |||||
Ron Flockhart | 2 | |||||
T43 | Climax FPF 1,5 L4 | D | François Picard | 11 | ||
Scuderia Ferrari | Ferrari | 246 | Ferrari 143 2,4 V6 | E | Luigi Musso | 1–3, 5–6 |
Peter Collins | 1–3, 5–8 | |||||
Mike Hawthorn | 1–3, 5–11 | |||||
Wolfgang von Trips | 2, 6–10 | |||||
Olivier Gendebien | 5, 10–11 | |||||
Phil Hill | 10–11 | |||||
156 | Ferrari D156 1,5 V6 | E | Phil Hill | 8 | ||
Owen Racing Organisation | BRM | P25 | BRM P25 2,5 L4 | D | Jean Behra | 2–3, 5–11 |
Harry Schell | 2–3, 5–11 | |||||
Maurice Trintignant | 6 | |||||
Jo Bonnier | 10–11 | |||||
Ron Flockhart | 11 | |||||
Bernie C. Ecclestone | Connaught | B | Alta GP 2,5 L4 | A | Bernie Ecclestone | 2 |
Bruce Kessler | 2 | |||||
Paul Emery | 2 | |||||
Jack Fairman | 7 | |||||
Ivor Bueb | 7 | |||||
Cooper Car Company | Cooper | T45 T44 | Climax FPF 2,0 L4 | D | Jack Brabham | 2–3, 5–7, 9–10 |
Roy Salvadori | 2–3, 5–11 | |||||
Ian Burgess | 7 | |||||
Jack Fairman | 11 | |||||
T45 | Climax FPF 1,5 L4 | D | Bruce McLaren | 8, 11 | ||
Jack Brabham | 8, 11 | |||||
Team Lotus | Lotus | 12 16 | Climax FPF 2,0 L4 Climax FPF 2,2 L4 | D | Cliff Allison | 2–3, 5–8, 10–11 |
Graham Hill | 2–3, 5–7, 9–11 | |||||
Alan Stacey | 7 | |||||
16 | Climax FPF 1,5 L4 | D | Graham Hill | 8 | ||
Vandervell Products | Vanwall | VW 5 | Vanwall 254 2,5 L4 | D | Stirling Moss | 2–3, 5–11 |
Tony Brooks | 2–3, 5–11 | |||||
Stuart Lewis-Evans | 2–3, 5–7, 9–11 | |||||
Maria Teresa de Filippis | Maserati | 250F | Maserati 250F1 2,5 L6 | P | Maria Teresa de Filippis | 2, 5, 10 |
Giorgio Scarlatti | Maserati | 250F | Maserati 250F1 2,5 L6 | P | Giorgio Scarlatti | 2–3 |
Jo Bonnier | 6 | |||||
Scuderia Centro Sud | Maserati | 250F | Maserati 250F1 2,5 L6 | P | Gerino Gerini | 2, 6–7, 10–11 |
Maurice Trintignant | 5 | |||||
Masten Gregory | 5 | |||||
Wolfgang Seidel | 5, 11 | |||||
Carroll Shelby | 6–7, 10 | |||||
Troy Ruttman | 6, 8 | |||||
Jo Bonnier | 8 | |||||
Hans Herrmann | 8 | |||||
Cliff Allison | 9 | |||||
Maria Teresa de Filippis | 9 | |||||
Cooper | T43 | Climax FPF 1,5 L4 | D | Wolfgang Seidel | 8 | |
OSCA Automobili | OSCA | F2 | OSCA 372 1,5 L4 | P | Giulio Cabianca | 2 |
Luigi Piotti | 2 | |||||
André Testut | Maserati | 250F | Maserati 250F1 2,5 L6 | P | André Testut | 2 |
Louis Chiron | 2 | |||||
Ecurie Maarsbergen | Porsche | RSK | Porsche 547/3 1,5 F4 | D | Carel Godin de Beaufort | 3 |
RS550 | Porsche 547/3 1,5 F4 | D | Carel Godin de Beaufort | 8 | ||
Juan Manuel Fangio | Maserati | 250F | Maserati 250F1 2,5 L6 | P | Juan Manuel Fangio | 6 |
Dick Gibson | Cooper | T43 | Climax FPF 1,5 L4 | D | Dick Gibson | 8 |
Dr Ing F. Porsche KG | Porsche | RSK | Porsche 547/3 1,5 F4 | ? | Edgar Barth | 8 |
High Efficiency Motors | Cooper | T43 | Climax FPF 1,5 L4 | D | Ian Burgess | 8 |
Ecurie Eperon d'Or | Cooper | T43 | Climax FPF 1,5 L4 | D | Christian Goethals | 8 |
Ecurie Demi Litre | Lotus | 12 | Climax FPF 1,5 L4 | D | Ivor Bueb | 8 |
J.B. Naylor | Cooper | T45 | Climax FPF 1,5 L4 | D | Brian Naylor | 8 |
Tony Marsh | Cooper | T45 | Climax FPF 1,5 L4 | D | Tony Marsh | 8 |
Temple Buell | Maserati | 250F | Maserati 250F1 2,5 L6 | P | Carroll Shelby | 9–10 |
Masten Gregory | 10–11 | |||||
André Guelfi | Cooper | T45 | Climax FPF 1,5 L4 | D | André Guelfi | 11 |
British Racing Partnership | Cooper | T45 | Climax FPF 1,5 L4 | D | Tom Bridger | 11 |
Robert La Caze | Cooper | T45 | Climax FPF 1,5 L4 | D | Robert La Caze | 11 |
- Rosa bakgrunn angir Formel 2-deltakere i Tysklands Grand Prix på Nürburgring og Marokkos Grand Prix på Ain Diab.
Sluttresultater 1958
Førermesterskapet
Poeng ble gitt til de første fem plassene med henholdsvis 8, 6, 4, 3 og 2 poeng. 1 poeng ble gitt for raskeste runde. Kun de seks beste av de elleve løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene. I motsetning til tidligere sesonger ble det ikke lenger gitt poeng for delt kjøring.
|
|
- * Raskeste runde (1 poeng)
Konstruktørmesterskapet
Som for førermesterskapet ble det i konstruktørmesterskapet, kalt International Cup for F1 Manufacturers, gitt poeng til de første fem plassene med henholdsvis 8, 6, 4, 3 og 2 poeng. En konstruktør fikk imidlertid bare poeng for sin høyest plasserte bil. Kun de seks beste av de elleve løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. Fet skrift i tabellen angir plasseringer som ble regnet med i mesterskapet. Poengsum uten parentes er mesterskapspoeng; nummer i parentes alle poengene.
Nr | Konstruktør | ARG | MON | NED | BEL | FRA | GBR | GER | POR | ITA | MOR | Poeng |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
1 | Vanwall | Ret | 1 | 1 | 2 | 4 | 1 | 1 | 1 | 1 | 48 (57) | |
2 | Ferrari | 2 | 2 | 5 | 2 | 1 | 1 | 4 | 2 | 2 | 2 | 40 (57) |
3 | Cooper-Climax | 1 | 1 | 4 | 8 | 6 | 3 | 2 | 7 | 5 | 7 | 31 |
4 | BRM | 5 | 2 | 5 | Ret | 5 | Ret | 4 | Ret | 4 | 18 | |
5 | Maserati | 4 | Ret | 10 | 7 | 4 | 9 | Ret | Ret | 4† | 6 | 6 |
6 | Lotus-Climax | 6 | 6 | 4 | Ret | Ret | 10 | Ret | 6 | 10 | 3 | |
– | Porsche | 11 | 0 | |||||||||
– | Connaught-Alta | DNQ | Ret | 0 | ||||||||
– | OSCA | WD | DNQ | 0 | ||||||||
Nr | Konstruktør | ARG | MON | NED | BEL | FRA | GBR | GER | POR | ITA | MOR | Poeng |
Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet
Øvrige Formel 1-løp i 1958, som ikke inngikk i verdensmesterskapet.
Løp | Bane | Dato | Vinner | Konstruktør | Rapport |
---|---|---|---|---|---|
VI Glover Trophy | Goodwood | 7. april | Mike Hawthorn | Ferrari | Rapport |
VIII Siracusa Grand Prix | Siracusa | 13. april | Luigi Musso | Ferrari | Rapport |
XIII BARC Aintree 200 | Aintree | 19. april | Stirling Moss | Cooper-Climax | Rapport |
X BRDC International Trophy | Silverstone | 3. mai | Peter Collins | Ferrari | Rapport |
VI Caen Grand Prix | Circuit de la Prairie | 20. juli | Stirling Moss | Cooper-Climax | Rapport |
Referanser
Eksterne lenker
- (en) 1958 in Formula One – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- v
- d
- r
- 1950
- 1951
- 1952
- 1953
- 1954
- 1955
- 1956
- 1957
- 1958
- 1959
- 1960
- 1961
- 1962
- 1963
- 1964
- 1965
- 1966
- 1967
- 1968
- 1969
- 1970
- 1971
- 1972
- 1973
- 1974
- 1975
- 1976
- 1977
- 1978
- 1979
- 1980
- 1981
- 1982
- 1983
- 1984
- 1985
- 1986
- 1987
- 1988
- 1989
- 1990
- 1991
- 1992
- 1993
- 1994
- 1995
- 1996
- 1997
- 1998
- 1999
- 2000
- 2001
- 2002
- 2003
- 2004
- 2005
- 2006
- 2007
- 2008
- 2009
- 2010
- 2011
- 2012
- 2013
- 2014
- 2015
- 2016
- 2017
- 2018
- 2019
- 2020
- 2021
- 2022
- 2023
- 2024
- 2025
- Formel 1-løp
- Formel 1-baner
- Poengsystem
- Vinnere (Fører
- Konstruktør)