Gruveslanger

Gruveslanger
Crotalus basiliscus, merk sansegrubene
Nomenklatur
Crotalinae
Oppel, 1811
Synonymi
Crotalidae
Populærnavn
gruveslanger,
grubeormer
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseKrypdyr
OrdenSkjellkrypdyr
FamilieHoggormfamilien
Økologi
Antall arter: 151
Habitat: mange forskjellige
Utbredelse: Amerika, Eurasia
Inndelt i

Se tekst

Gruveslanger eller grubeormer er en undergruppe av hoggormfamilien.

Kjennetegn

De kjennetegnes ved at de har et varmefølsomt sansesystem med sansecellene samlet i et par groper på hver side av snuten, mellom øynene og neseborene. De bruker de varmefølsomme gropene for å spore opp varmblodige byttedyr (i all hovedsak smågnagere) om natten. I sin mest utviklede form tillater de slangene å «se» byttet selv i stummende mørke.[1] Som alle hoggormer har gruveslangene giftig bitt.

Utbredelse

Per i dag er det 151 anerkjente arter fordelt på 18 slekter.[2] Gruppen har sin største utbredelse i Amerika med 97 arter i 11 slekter. I denne verdensdelen finnes de fra sørlige Canada til sørlige Argentina. I Asia finnes til sammen 54 arter fordelt på 11 slekter. Her finnes de fra Japan og Sør-Sibir vestover til Aserbajdsjan og Iran og sørover til Sri Lanka og den sørøstasiatiske øyverden. En av de asiatiske artene, halysslange (Gloydius halys), har en utbredelse som strekker seg inn i den aller østligste delen av Europa. Gruveslanger er de eneste hoggormene som finnes naturlig utbredt på de amerikanske kontinentene, og omfatter blant andre klapperslanger, mokasinslanger og lanseslanger.[3][4]

Habitater

De lever i mange habitater; sideruller (Crotalus cerastes) er et ørkendyr, mens bushmaster (Lachesis muta) forekommer i tropisk regnskog. Både Crotalus triseriatus i Mexico og Gloydius strauchi i Kina er funnet i fjellene over 4000 moh. Gruveslanger er stort sett mark- eller trelevende, men det finnes også en halvakvatisk art, vannmokasinslange (Agkistrodon piscivorus).[5]

Slekter

  • Agkistrodon, Palisot de Beauvois, 1799
  • Atropoides, Werman, 1992
  • Bothriechis, Peters, 1859
  • Bothriopsis, Peters, 1861
  • Bothrops, Wagler, 1824
  • Calloselasma, Cope, 1860
  • Cerrophidion, Campbell & Lamar, 1992
  • Crotalus, Linné, 1758
  • Deinagkistrodon, Gloyd, 1979
  • Gloydius, Hoge & Romano-Hoge, 1981
  • Hypnale, Fitzinger, 1843
  • Lachesis, Daudin, 1803
  • Ophryacus, Cope, 1887
  • Porthidium, Cope, 1871
  • Sistrurus, Garman, 1883
  • Trimeresurus, Lacépède, 1804
  • Tropidolaemus, Wagler, 1830

Referanser

  1. ^ Kardong, K.V.; Mackessy, S.P. (juni 1991). «The Strike Behavior of a Congenitally Blind Rattlesnake». Journal of Herpetology. 25 (2): 208. doi:10.2307/1564650. Besøkt 8. desember 2015. 
  2. ^ «Crotalinae Oppel, 1811». ITIS. U.S. Fish and Wildlife Service. Besøkt 8. desember 2015. 
  3. ^ Frislid, R. (oversetter) (1987). Semb-Johansson, A., red. Amfibier og krypdyr, bind 10 i serien Verdens dyr. Cappelen. s. 135, 137. ISBN 82-525-1914-8.  [originalens tittel Reptiles and Amphibians i serien World of Animals, Equinox Ltd., Oxford, 1986]
  4. ^ (en) Crotalinae - The Reptile Database Besøkt 11. desember 2015.
  5. ^ Campbell, J.A. og Lamar, W.W. (2004). The Venomous Reptiles of the Western Hemisphere. Ithaca og London: Comstock Publishing Associates. ISBN 0-8014-4141-2. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)

Eksterne lenker

Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Store Danske Encyklopædi · Encyclopædia Britannica · GND · NKC · BBC Things