Heinrich Theissing
| Heinrich Theissing | |||
|---|---|---|---|
| Født | 11. des. 1917[1] Nysa | ||
| Død | 11. nov. 1988[1] (70 år) Schwerin | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1940–), katolsk teolog, katolsk biskop (1963–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
Heinrich Theissing (født 11. desember 1917 i Neisse i kongedømmet Preussen i keiserdømmet Tyskland, død 11. november 1988 i Schwerin i Øst-Tyskland) var en katolsk teolog og biskop.
Liv og virke
Bakgrunn
Heinrich Theissing var sønn til advokaten Wilhelm Theissing og hans kone Ursula née Ortmeyer. Han var aktiv i den katolske ungdomsbevegelsen. Han studerte katolsk teologi i Breslau, München og Wien.
Prest
Den 21. desember 1940 ble Theissing presteviet av kardinal Adolf Bertram til prest for bispedømmet Breslau. Han virket først som kapellan i Glogau.
Etter andre verdenskrig ble han utvist fra det som skulle bli polske områder og til Cottbus; han ble deretter kapellan og ungdomsprest i Görlitz. I 1947 organiserte han en ungdomspilegrimsreise til Neuzelle og oppmuntret til de årlige pilegrimsreisene siden den gang. Fra 1953 fylte han oppgaver i ved det erkebiskoppelige Amt Görlitz.
Hjelpebiskop i Berlin
Den 3. mars 1963 ble han utnevnt til hjelpebiskop i bispedømmet Berlin med titulærsetet Mina, og ble bispeviet den 7. mai 1963 av biskopen av Berlin, Alfred Bengsch.
Koadjutor og administrator i Görlitz
Den 12. februar 1970 ble Theissing utnevnt til coadjutor for den biskoppelige kommissar i Schwerin, Bernhard Schräder, og etterfulgte ham i embetet etter hans død 10. desember 1971.
Administrator i Schwerin
Den 23. juli 1973 ble han gjort til apostolisk administrator i Schwerin. Den 5. desember 1987 fratrådte han denne stillingen.
Heinrich Theissing var spesielt involvert i saligkåringen av den danske lege og senere biskop Niels Stensen, som han kunne være vitne til i Roma den 23. oktober 1988. Han døde kort tid etter hjemkomsten og ble gravlagt i Schwerin.[2]
Episkopalgenealogi
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1767
- Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770-1837) *1819
- Kardinal Giacomo Filippo Fransoni (1770-1837) *1819
- Kardinal Antonio Saverio De Luca (1805-1883) *1845
- Erkebiskop Gregor (Leonhard Andreas) von Scherr, O.S.B. (1804-1877) *1856
- Erkebiskop Friedrich Josef von Schreiber (1819-1890) *1875
- Erkebiskop Franz Joseph von Stein (1832-1909) *1879
- Erkebiskop Joseph von Schork (1829-1905) *1891
- Biskop Ferdinand von Schlör (1839-1924) *1898
- Erkebiskop Johann Jakob von Hauck (1861-1943) *1912
- Erkebiskop Joseph Otto Kolb (1881-1955) *1935
- Kardinal Julius August Döpfner (1913-1976) *1948
- Kardinal Alfred Bengsch (1921-1979) *1959
- Biskop Heinrich Theissing (1917-1988) *1962[3]
Litteratur
- (de) Ekkart Sauser: «Theissing, Heinrich» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 22, Nordhausen 2003, ISBN 3-88309-133-2, sp. 1341–1342.
- Renate Krüger: Theissing, Heinrich. In: Wer war wer in der DDR? 5. Ausgabe. Band 2. Ch. Links, Berlin 2010, ISBN 978-3-86153-561-4.
- Renate Krüger: Bischof Heinrich Theissing – Ein Lebensbild. Benno-Verlag Leipzig 1993, ISBN 3-7462-1061-5
Referanser
Portal: Tyskland
