Jakob IV av Skottland
Jakob IV Konge av Skottland | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 17. mars 1473![]() Stirling Castle | ||
Død | 9. sep. 1513![]() slaget ved Flodden Field | ||
Beskjeftigelse | Politiker, monark, aristokrat ![]() | ||
Embete |
| ||
Ektefelle | Margaret Tudor | ||
Partner(e) | Janet Kennedy Margaret Drummond Marion Boyd Isabella Stewart | ||
Far | Jakob III av Skottland[1] | ||
Mor | Margrete av Danmark[1] | ||
Søsken | John Stewart, greve av Mar James Stewart, hertug av Ross | ||
Barn | Jakob V se også artikkelteksten | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Skottland | ||
Utmerkelser | Gylne rose | ||
Annet navn | James Stewart | ||
Regjeringstid | 1488–1513 | ||
Signatur | |||
![]() | |||
Våpenskjold | |||
![]() | |||
Jakob IV av Skottland på Commons |
Jakob IV (født 17. mars 1473, død 9. september 1513) var konge av Skottland fra 1488 til sin død.
Liv og virke
Bakgrunn
Han var sønn av Jakob III og Margrete av Danmark, og skal ha blitt født på Stirling Castle. Hans far falt i slaget ved Sauchieburn, eller han ble myrdet noen timer etter slaget, den 11. juni 1488.
Konge
Den femten år gamle prinsen ble kronet den 24. juni i Scone Abbey. Opprørerne som hadde kjempet mot faren ved Sauchieburn skal ha hatt den nye kongen som sin kandidat til tronen, og da Jakob IV fikk vite at han således hadde hatt en indirekte rolle i farens død bestemte han seg for å gjøre bot. Resten av sitt liv bar han i fastetiden en tung cilice, en lenke med skarpe pigger, rundt livet.
Jakob IV viste seg å være en effektiv hersker. Han slo ned et nytt opprør i 1489, tok direkte kontroll over rettsvesenet og sikret skotsk kontroll over Lord of the Isles i 1493.
Han var godt utdannet, og det ble hevdet at han snakket en rekke språk flytende: lavlandsskotsk, skotsk gælisk, latin, fransk, tysk, italiensk, flamsk, spansk og dansk. Han var den siste skotske monarken som man med sikkerhet vet talte skotsk gælisk. Jakob var en sann renessanseprins, som var interessert i vitenskap og praktiske affærer. Han gav Edinburgh College of Surgeons et kongelig charter i 1506, opprettet et av Storbritannias fremste våpenstøperier i Edinburgh Castle og godkjente etableringen av Skottlands første trykkpresse i 1505.
Kongen var også glad i skip, og mente at Skottland burde ha en stor marine. Han skaffet 38 skip til Royal Scottish Navy, og grunnla to nye verft. Hans beste skip var karakken «Michael», som ble sjøsatt i 1511. Det var da Europas største skip, med dødvekt på tusen tonn og 240 fots lengde.
En tid støttet han den engelske tronkreveren Perkin Warbeck, og invaderte England for å støtte ham. Men han innså at fred mellom England og Skottland var det mest tjenlige for begge land, og i 1502 inngikk monarkene en avtale om «evig fred». Avtalen ble bekreftet gjennom ekteskap mellom Jakob og Margaret Tudor den 8. august 1503 i Holyrood Abbey i Edinburgh. Parets tre første barn døde som spedbarn. Sønnen James overlevde og etterfulgte ham som Jakob V; en siste sønn, Alexander, ble født etter kongens død og døde selv som spedbarn.
Han hadde også syv uektefødte barn med fire forskjellige elskerinner:
- Med Janet Kennedy:
- James Stewart, 1. jarl av Moray
- To barn som døde tidlig
- Med Marion Boyd:
- Alexander Stewart, erkebiskop av St. Andrews
- Catherine Stewart
- Med Margaret Drummond:
- Margaret Stewart
- Med Isabel Buchan:
- Janet Stewart
Som en følge av de italienske kriger brøt det ut krig mellom England og Frankrike. Jakob hadde et problem, ettersom forpliktelsene til Frankrike under Auld-alliansen var i stid med traktaten med England av 1502. Henrik VIII forsøkte å invadere Frankrike i 1513, og Jakob reagerte med å erklære krig mot England. I håp om å unytte Henrik VIIIs fravær ledet han en hær sørover, men falt selv sammen med mange av sine adelsmenn og soldater i det for Skottland så katastrofale slaget ved Flodden Field den 9. september. Et legeme man antok var hans ble tatt med fra slagmarken og brakt til London for begravelse. Ettersom han var ekskommunisert lå det balsamerte legemet lenge ubegravet i et kloster i Sheen i Surrey, og etter reformasjonen gikk det tapt. På grunn av forvirring omkring hans legeme gikk det rykter om at han hadde overlevd og gått i eksil, men det finnes ikke beviser som kan støtte dette.
Jakob IVs invasjon av England og hans brå død førte til en land periode med ustabile forhold i Skottland.
Referanser
- ^ a b Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
- James the Fourth, Norman Macdougall (2006 with two earlier editions, regarded as definitive).
- King James IV of Scotland, R.L. Mackie (1958, the most important previous biography).
- Ashley, Mike (2002). British Kings & Queens. Carroll & Graf. s. 280–286. ISBN 978-0-7867-1104-8.
- James IV in Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press, New York, 2004, Vol. 29, pp. 609–619
Primary Sources
- Macdougall, Norman. «Margaret (1456/7?–1486)». Oxford Dictionary of National Biography (online utg.). Oxford University Press. doi:10.1093/ref:odnb/18050.
- Accounts of the Comptroller, Sir Duncan Forestar, 1495–1499, Miscellany of the Scottish History Society, vol. 9 (1958), 57–81. In Latin.
- Bain, Joseph, ed., Calendar of Documents relating to Scotland, 1357–1509, vol. 4, HM Register House, Edinburgh (1888)
- Flodden Papers, 1505–1517, ed. Marguerite Wood, Scottish History Society, (1933), French diplomatic correspondence (does not refer to the battle).
- Letters of James IV, 1505–1513, ed. Mackie & Spilman, Scottish History Society (1953), English summaries of international letters.
- Nield, Jonathan (1968), A Guide to the Best Historical Novels and Tales, Ayer Publishing, ISBN 978-0-8337-2509-7, https://books.google.com/?id=904G29jMdzIC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false
- v
- d
- r
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c5/Royal_Banner_of_Scotland.svg/75px-Royal_Banner_of_Scotland.svg.png)
Walter fitz Alan 1150-1177
Alan fitz Walter 1177-1204
Walter Stewart 1204-1246
Alexander Stewart 1246-1283
James Stewart 1283-1309
Walter Stewart 1309-1327
Robert Stewart 1327-1371
David Stewart 1398-1402
James Stewart 1402–1406
Alexander Stewart 1430
James Stewart 1430–1437
James Stewart 1453–1460
James Stewart 1473–1488
James Stewart 1507–1508
Arthur Stewart 1509–1510
James Stewart 1512–1513
James Stewart 1540–1541
Charles James Stuart 1566–1567
Henry Frederick Stuart 1594–1612
Charles Stuart 1612–1625
Charles Stuart 1630–1649
James Francis Edward Stuart 1688–1689
George Augustus 1714–1727
Frederick Louis 1727–1751
George Augustus Frederick 1762–1820
Albert Edward 1841–1901
George 1901–1910
Edward 1910–1936
Charles 1952-
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/10/Flag_of_Scotland.svg/75px-Flag_of_Scotland.svg.png)