James Montgomery Flagg

James Montgomery Flagg
Født18. juni 1877[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Pelham Manor
Død25. mai 1960[1][2][4][5]Rediger på Wikidata (82 år)
New York[6][7]
BeskjeftigelseKunstmaler, illustratør, manusforfatter, skuespiller, tegneserietegner, litograf, designer, fotograf, billedkunstner, novelleforfatter, humorist, romanforfatter Rediger på Wikidata
Utdannet vedArt Students League of New York
NasjonalitetUSA[8]
GravlagtWoodlawn gravlund[7]

James Montgomery Flagg på Commons

James Montgomery Flagg (født 18. juni 1877, død 27. mai 1960) var en amerikansk kunstner og illustratør. Han arbeidet med alt fra finere malerier til tegneserier, men er i ettertid mest kjent for sine politiske plakater.[9]

Liv og karriere

Fra ung alder var han begeistret for tegning og fikk sine illustrasjoner akseptert av nasjonale tidsskrifter fra 12 års alder. 14 år gammel tegnet han for Life, og i de følgende år ble han ansatt i et annet magasin, Judge. Fra 1894 til 1898 gikk han på Art Students League of New York. Han studerte kunst i London og Paris fra 1898 til 1900, etter at han kom tilbake til USA produserte han utallige illustrasjoner til bøker, magasiner, politiske og humoristiske tegneserier, reklame, og vitse-tegninger. Blant hans kreasjoner var en tegneserie som jevnlig dukket opp i Judge fra 1903 og frem til 1907, som handlet om omstreiferen Nervy Nat[10]

I 1915 fikk han i oppdrag fra reklamebyrået Earnest Elmo Calkins å lage reklame for Edison Photo og Adler Rochester Overcoats, men bare på betingelse av at hans navn ikke skulle assosieres med kampanjen.[11]

Graven til James Montgomery Flagg i Woodlawn-Cemetery

Han tegnet sitt mest berømte verk i 1917, en plakat som oppfordret folk til å verve seg til United States Army under første verdenskrig. Den viste Uncle Sam som peker rett på betrakteren (inspirert av en britisk rekrutteringsplakat som viste Lord Kitchener i en lignende positur) med bildeteksten «I Want YOU for U.S. Army».[12] Over fire millioner eksemplarer av plakaten ble trykket under første verdenskrig, og den ble gjenopplivet under andre verdenskrig. Flagg brukte sitt eget ansikt som Onkel Sam (la til alder og hvitt bukkeskjegg), og han sa senere at det rett og slett var for å unngå bryet med å engasjere en modell. President Franklin D. Roosevelt roste hans oppfinnsomhet med å bruke sitt eget ansikt som modell. Ifølge andre kilder[hvilke?] hadde Flagg en nabo, Walter Botts, som poserte som modell.

Da han var på toppen var Flagg den høyest betalte magasintegner i Amerika. I 1946 utga Flagg sin selvbiografi, Roses and Buckshot. I tillegg til sitt arbeid som illustratør, malte Flagg portretter under påvirkning av John Singer Sargent. Flagg malte Mark Twain og Ethel Barrymore. Hans portrett av Jack Dempsey henger nå i Great Hall of the National Portrait Gallery. I 1948 dukket han opp i en annonse for bryggeriet Pabst Blue Ribbon. Den viste en tegner som arbeidet ved sitt staffeli i sitt New York-atelier med en ung dame ved side og en skuff med en åpen flaske Pabst og to fulle glass.[13]

James Montgomery Flagg døde 27. mai 1960, i New York City.[9] Han ble gravlagt i Woodlawn Cemetery i Bronx, New York.

Ettermæle

Fort Knox i Kentucky har en paradeplass som har navn etter og er dedikert til James Montgomery Flagg. Den kalles Flagg Field og ligger bak Fort Knox Hotel.

Flagg tilbrakte somrene i Biddeford Pool i Maine, og hans hjem, James Montgomery Flagg House, ble innlemmet i National Register of Historic Places i 1980.[14]

Galleri

  • Forside for tidsskriftet Life - The World (As Seen By Him) fra 1905
    Forside for tidsskriftet Life - The World (As Seen By Him) fra 1905
  • The Smart Set forsideillustrasjon fra 1911
    The Smart Set forsideillustrasjon fra 1911
  • Omslaget til den populære romanen Officer 666 av Barton Currie og Augustin MacHugh fra 1912
    Omslaget til den populære romanen Officer 666 av Barton Currie og Augustin MacHugh fra 1912
  • Flaggs kjente rekrutteringsplakat med Uncle Sam
    Flaggs kjente rekrutteringsplakat med Uncle Sam
  • Uncle Sam Boys and Girls! propagandaplakat fra 1917
    Uncle Sam Boys and Girls! propagandaplakat fra 1917
  • Uncle Sam med den tomme statskassa
    Uncle Sam med den tomme statskassa
  • Plakat som oppfordrer til dyrking av egne grønnsaker
    Plakat som oppfordrer til dyrking av egne grønnsaker
  • Rekrutteringsplakat for US Navy - The Navy Needs You! Don't Read American History, Make It!
    Rekrutteringsplakat for US Navy - The Navy Needs You! Don't Read American History, Make It!
  • Wake Up America, Civilization Calls Every Man Woman and Child!
    Wake Up America, Civilization Calls Every Man Woman and Child!
  • Together We Win (Første verdenskrig)
    Together We Win
    (Første verdenskrig)
  • US Army-plakat fra WWII som viser Uncle Sam som holder en fastnøkkel. Skal være utgitt i tiden mellom freden i Europa og Japans kapitulasjon.
    US Army-plakat fra WWII som viser Uncle Sam som holder en fastnøkkel. Skal være utgitt i tiden mellom freden i Europa og Japans kapitulasjon.
  • Wake Up America Day 19. april 1917 med Jean Earle Mohle kledd som Paul Revere
    Wake Up America Day 19. april 1917 med Jean Earle Mohle kledd som Paul Revere

Referanser

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/James-Montgomery-Flagg, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Benezit Dictionary of Artists, «James Montgomery Flagg», Benezit-ID B00064944[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Artists of the World Online, AKL Online kunstner-ID 00012462[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Lambiek Comiclopedia, Lambiek Comiclopedia artist ID f/flagg_jm, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 5565, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Find a Grave, besøkt 2. juli 2024[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 1906, besøkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b «James Montgomery Flagg Dies. Illustrator and Author Was 82. Artist Was Noted for Patriotic War Posters and Magazine Drawings of Women». New York Times. 28. mai 1960. Besøkt 17. september 2015. 
  10. ^ Marschall, Rick (May, 1985).
  11. ^ Bogart, Michele Helene (18. desember 1995). Artists, advertising, and the borders of art (first utg.). University Of Chicago Press. s. 444. ISBN 978-0-226-06307-2. 
  12. ^ http://www.wdl.org/en/item/141.  Manglende eller tom |tittel= (hjelp)
  13. ^ http://oldbeerads.blogspot.com/2013/05/pabst-blue-ribbon-magazne-ad-1948.html.  Manglende eller tom |tittel= (hjelp)
  14. ^ «National Register of Historical Places - MAINE (ME), York County». www.nationalregisterofhistoricplaces.com. Besøkt 16. mars 2017. 

Eksterne lenker


Oppslagsverk/autoritetsdata
Encyclopædia Britannica · Prabook · Deutsche Biographie · Nationalencyklopedin · Geni · WikiTree · VIAF · GND · LCCN · ISNI · BNF · BNF (data) · SUDOC · ULAN · NKC