Jan Schmid
Jan Schmid | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 24. nov. 1983[1]![]() Trondheim | ||
Beskjeftigelse | Skihopper, kombinertløper ![]() | ||
Søsken | Tommy Schmid | ||
Nasjonalitet | Norge (2006–) Sveits (1983–2006) | ||
Sport | Kombinert[2] skihopping | ||
Høyde | 179 centimeter | ||
Jan Schmid på Commons |
Medaljeoversikt | |||
---|---|---|---|
Konkurrerte for ![]() | |||
Kombinert | |||
![]() | |||
Sølv | 2018 Pyeongchang | Lag stor bakke | |
![]() | |||
Gull | 2019 Seefeld | 4 x 5 km lagkonkurranse | |
Sølv | 2019 Seefeld | Lagsprint | |
Sølv | 2019 Seefeld | Stor bakke | |
Sølv | 2009 Liberec | Normalbakke | |
Bronse | 2009 Liberec | Lag stor bakke | |
Bronse | 2011 Oslo | Lag stor bakke | |
Bronse | 2011 Oslo | Lag normalbakke | |
![]() | |||
Bronse | 2011 Steinkjer | Lagsprint | |
Bronse | 2013 Hamar | Gundersen | |
Antall enkeltseire i verdenscupen: 5 |
Jan Andreas Schmid (født 24. november 1983 i Trondheim) er en norsk kombinerttrener og tidligere kombinertløper. Frem til 2006 var han sveitsisk statsborger, og han har representert både Sveits og Norge internasjonalt. Han har deltatt i fire OL: i 2002, 2006, 2010 og 2018. Schmid ble verdensmester da han var med på Norges lag som vant 4 × 5 kilometer stafett/normalbakke i Ski-VM 2019 i Seefeld.
Verdenscupseire
Nr. | Dato | Sted | Øvelse |
---|---|---|---|
1. | 2011-12-1010. desember 2011 | ![]() | 10 km NH |
2. | 2012-03-033. mars 2012 | ![]() | 10 km LH |
3. | 2018-01-1414. januar 2018 | ![]() | 10 km LH |
4. | 2018-01-2020. januar 2018 | ![]() | 10 km LH |
5. | 2018-02-044. februar 2018 | ![]() | 10 km LH |
Familie
Jan Schmid er født og oppvokst i Norge, med sveitsiske foreldre. Schmids mor, Ruth Schmid, har vært leder av kombinert-komiteen i Norges Skiforbund. Jans fem år yngre bror, Tommy Schmid, representerer (per mars 2011) det sveitsiske landslaget. Deres far, Rudolf, er skitrener på Jans og Tommys klubblag Sjetne IL. Hele familien er aktive innenfor orientering. De er også medlem av Trollelg Orienteeringclub, som er en lokal klubb i Trondheim.
Ski-karriere
Sveits
Han konkurrerte for Sveits i verdenscupen til og med 2006-sesongen. Han har blant annet en fjerdeplass fra lagkonkurransen under OL 2006 i Torino.
Norge
Da han skiftet fra sveitsisk til norsk statsborgerskap sommeren 2006, måtte han kjøpe lisensen sin fri fra det sveitsiske skiforbundet, slik at han kunne representere Norge i kombinert.[3][4]
Han var også med i den norske troppen til VM 2007 i Sapporo i Japan, uten å få delta i noen øvelser.
Han stod på seierspallen i verdenscupen for første gang i Ramsau 20. desember 2008.
Han deltok på nytt i Ski-VM 2009 i Liberec, og fikk sitt gjennombrudd der, med sin første internasjonale medalje, en sølvmedalje på sprint (skihopping normalbakke HS100 + 10 km langrenn), bak amerikanske Todd Lodwick.
Han tok sølv under Vinter-OL 2018.[5]
Sammenlagtplasseringer i verdenscupen
Sesong | Plassering | Poeng |
---|---|---|
2001/02 | 37. | 0300 |
2002/03 | 47. | 0034 |
2003/04 | 18. | 0253 |
2004/05 | 34. | 0121 |
2005/06 | 30. | 0169 |
2006/07 | 24. | 0120 |
2007/08 | 22. | 0253 |
2008/09 | 07. | 0622 |
2009/10 | 17. | 0288 |
2010/11 | 08. | 0394 |
2011/12 | 09. | 0619 |
2012/13 | 27. | 0160 |
2013/14 | 14. | 0324 |
2014/15 | 07. | 0578 |
2015/16 | 08. | 0595 |
2016/17 | 23. | 0263 |
2017/18 | 02. | 1133 |
2018/19 | 14. | 0370 |
Referanser
- ^ Det internasjonale ski- og snøbrettforbundet, oppført som Jan SCHMID, FIS kombinertutøver-ID 132947[Hentet fra Wikidata]
- ^ FIS-databasen, FIS kombinertutøver-ID 132947, besøkt 26. april 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Jan Schmid». NRK Trøndelag. 28. desember 2006. Besøkt 24. februar 2019.
- ^ «Betalte for å bytte til Norge». www.vg.no. 20. november 2006. Besøkt 24. februar 2019.
- ^ «2018 Winter Olympics - Medal Tracker». espn.com. Besøkt 6. mars 2018.
Eksterne lenker
- (en) Jan Schmid – Olympics.com
- (en) Jan Schmid – Olympic.org
- (en) Jan Schmid – Olympedia
- (en) Jan Schmid – FIS (kombinert)
- (en) Jan Schmid – FIS (skihopping)
Wikiquote: Jan Schmid – sitater
- v
- d
- r
- 1982: Øst-Tyskland – Uwe Dotzauer, Günther Schmieder og Konrad Winkler
- 1984: Norge – Tom Sandberg, Hallstein Bøgseth og Geir Andersen
- 1985: Vest-Tyskland – Thomas Müller, Hubert Schwarz og Hermann Weinbuch
- 1987: Vest-Tyskland – Hermann Weinbuch, Hans-Peter Pohl og Thomas Müller
- 1989: Norge – Trond Einar Elden, Trond-Arne Bredesen og Bård Jørgen Elden
- 1991: Østerrike – Günther Csar, Klaus Ofner og Klaus Sulzenbacher
- 1993: Japan – Takanori Kono, Masashi Abe og Kenji Ogiwara
![Kombinert](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4b/Nordic_combined_pictogram.svg/30px-Nordic_combined_pictogram.svg.png)
Normalbakke
- 1995: Japan – Masashi Abe, Tsugiharu Ogiwara, Kenji Ogiwara og Takanori Kono
- 1997: Norge – Halldor Skard, Bjarte Engen Vik, Knut Tore Apeland og Fred Børre Lundberg
- 1999: Finland –Hannu Manninen, Tapio Nurmela, Jari Mantila og Samppa Lajunen
- 2001: Norge – Kenneth Braaten, Sverre Rotevatn, Bjarte Engen Vik og Kristian Hammer
- 2003: Østerrike – Michael Gruber, Wilhelm Denifl, Christoph Bieler og Felix Gottwald
- 2005: Norge – Petter Tande, Håvard Klemetsen, Magnus Moan og Kristian Hammer
- 2007: Finland – Anssi Koivuranta, Janne Ryynänen, Jaakko Tallus og Hannu Manninen
- 2009: Japan – Yūsuke Minato, Taihei Katō, Akito Watabe og Norihito Kobayashi
- 2011: Østerrike – David Kreiner, Bernhard Gruber, Felix Gottwald, Mario Stecher
- 2013: Frankrike – François Braud, Maxime Laheurte, Sébastien Lacroix og Jason Lamy-Chappuis
- 2015: Tyskland – Tino Edelmann, Fabian Rießle, Johannes Rydzek og Eric Frenzel
- 2017: Tyskland – Björn Kircheisen, Fabian Rießle, Eric Frenzel og Johannes Rydzek
- 2019: Norge – Espen Bjørnstad, Jan Schmid, Jørgen Graabak og Jarl Magnus Riiber
- 2021: Norge – Espen Bjørnstad, Jørgen Graabak, Jens Lurås Oftebro og Jarl Magnus Riiber
Stor bakke
- 2011: Østerrike – Bernhard Gruber, David Kreiner, Felix Gottwald og Mario Stecher
- 2023: Norge – Espen Andersen, Jens Lurås Oftebro, Jørgen Graabak og Jarl Magnus Riiber
Stor bakke
- 2013: Frankrike – Sébastien Lacroix og Jason Lamy-Chappuis
- 2015: Frankrike – François Braud og Jason Lamy-Chappuis
- 2017: Tyskland – Eric Frenzel og Johannes Rydzek
- 2019: Tyskland – Eric Frenzel og Fabian Rießle
- 2021: Østerrike – Johannes Lamparter og Lukas Greiderer