Knudåge Riisager
Knudåge Riisager | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 6. mars 1897[1][2][3][4]![]() Kunda | ||
Død | 26. des. 1974[1][2][3][4]![]() København[5] | ||
Beskjeftigelse | Komponist, musikkforsker, offentlig tjenesteperson ![]() | ||
Utdannet ved | Københavns Universitet Skt. Jørgens Gymnasium | ||
Nasjonalitet | Danmark[6] | ||
Utmerkelser | Fortjenstkors av 1. klasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Dannebrogordenen |
Knudåge Riisager (født 6. mars 1897 i Kunda, Estland, død 26. desember 1974 i København) var en dansk komponist.
Knudåge Riisager ble født i Estland av danske foreldre, hans far var ingeniør Emil Riisager, og familien vendte tilbake til Danmark i 1900, da Knudåge var tre år. Han ble cand. polit. ved Københavns Universitet i 1921 og studerte samtidig komposisjon og musikkteori hos Otto Malling og Peder Gram samt fiolin hos Peder Møller. I mange år hadde han to sideløpende karrierer, som kontorsjef i sentraladministrasjonen frem til 1950 (fra 1939 i finansministeriet), og som komponist.
Etter studiene i København dro han i 1921-23 til Paris, for å fortsette komposisjonsstudiene hos Albert Roussel og Paul le Flem, og i 1932 studerte han i Leipzig hos Hermann Grabner. Under oppholdet i Paris stiftet han bekjentskap med gruppen Les Six, fransk neoklassisisme og med Stravinskijs musikk. Det er mulig at disse studier i utlandet medvirket til, at Riisager anses som den mest internasjonalt orienterte danske komponist i sin generasjon.
Knudåge Riisagers internasjonale berømmelse skyldes hovedsakelig hans ballettmusikk, først og fremst i samarbeid med Harald Lander. Det første verk han komponerte til Det Kongelige Teater, var musikken til balletten Benzin av Storm P., med iscenesettelse av Elna Ørnberg i 1930.
Knudåge Riisager var i tillegg en flittig kulturskribent: hans bibliografi omfatter om lag 400 titler spredt over seks årtier. I 1956-67 var han direktør for Det Kongelige Danske Musikkonservatorium. Hans komposisjoner oppbevares i Musik- og Teaterafdelingen på Det Kongelige Bibliotek.
Verk
- Balletmusik
- Benzin op. 17 (1930)
- Cocktails-Party op. 19 (1930) (ikke oppført)
- Darduse op. 32 (1935/36)
- Tolv med Posten op. 37 (1942)
- Slaraffenland op. 33 (1936–40)
- Qarrtsiluni op. 36 (1938–42)
- Fugl Fønix (1944/45)
- Etudes (1948), tatt opp i Danmarks kulturkanon[7]
- Månerenen op. 57 (1956)
- Fruen fra havet op. 59 (1959)
- Galla-Variationer (1966)
- Ballet Royal (1967)
- Svinedrengen (1968)
- Skuespilmusik
- Niels Ebbesen (1945)
- Opera
- Susanne op. 49 (1948)
- Orkestermusik
- Erasmus Montanus op. 1 (1920)
- Suite dionysiaque op. 6
- Symfoni no. 1 op. 8 (1925)
- Variationer over et tema af Mezangeau op. 12 (1926)
- Symfoni no. 2 op. 14 (1927)
- Fastelavn op. 20 (1929/30)
- Concerto for trompet og strygere
- Revymusik
- Paa Hodet, første PH-revy, musik til finalen (1929)
Referanser
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 6. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 42800904, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6km1h54, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 13. november 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Scenekunst / Etudes» (PDF) (dansk). Kulturministeriet. s. 202–203. Arkivert fra originalen (PDF) 23. oktober 2013. Besøkt 10. mars 2020.
Eksterne lenker
- (en) Knudåge Riisager på Internet Movie Database
- (no) Knudåge Riisager hos Sceneweb
- (da) Knudåge Riisager på Filmdatabasen
- (da) Knudåge Riisager på danskefilm.dk
- Knudåge Riisager hos danskefilm.dk
- (en) Knudåge Riisager på Discogs
- (en) Knudåge Riisager på MusicBrainz
- (en) Knudåge Riisager – Olympedia
- Riisager bibliografi
- Musik- og Teaterafdelingen på Det Kongelige Bibliotek
- v
- d
- r
Enkeltverk | Jammers Minde (Leonora Christina) · Presten i Vejlbye (Steen Steensen Blicher) · Den lille havfrue (H.C. Andersen) · Enten – Eller (Søren Kierkegaard) · Fru Marie Grubbe (J.P. Jacobsen) · Ved Vejen (Herman Bang) · Lykke-Per (Henrik Pontoppidan) · Kongens Fald (Johannes V. Jensen) · Vintereventyr (Karen Blixen) · Og andre historier (Klaus Rifbjerg) · Sommerfugledalen (Inger Christensen) |
---|---|
Lyrikk- antologi | Folkevise (Ebbe Skammelsøn) · Folkevise (Germand Gladensvend) · «Sorrig og glæde de vandre til hobe» (Thomas Kingo) · «Den yndigste Rose er funden» (H.A. Brorson) · «Til Siælen» (Johs. Ewald) · «Indvielsen» (Schack von Staffeldt) · «Hakon Jarls Død eller Christendommens Indførsel i Norge» (Adam Oehlenschläger) · «De levendes Land» (N.F.S. Grundtvig) · «Rosa unica» (Christian Winther) · «Paa Sneen» (Emil Aarestrup) · «Jeg hører i Natten den vuggende Lyd» (Holger Drachmann) · «Ekbatana» (Sophus Claussen) · «Aften (Stille, Hjerte, Sol gaar ned)» (Jeppe Aakjær) · «Den danske Sommer» (Thøger Larsen) · «Det er Knud, som er død» (Tom Kristensen) · «Læren om staten» (Jens August Schade) · «det underste land» (Gustaf Munch-Petersen) · «Anubis» (Thorkild Bjørnvig) · «Regnmaaleren» (Ole Sarvig) · «Øjeblik» (Morten Nielsen) · «Sidenius i Esbjerg» (Frank Jæger) · «Myggesang» (Ivan Malinowski) · «Personen på toppen» (Per Højholt) · «Violinbyggernes by» (Henrik Nordbrandt) |
Sylfiden (August Bournonville og Herman Severin Løvenskiold) · Indenfor Murene (Henri Nathansen) · Ordet (Kaj Munk) · Anna Sophie Hedvig (Kjeld Abell) ·
4 revynumre: «Man binder os på mund og hånd» (Liva Weel), «Skolekammerater» (Kellerdirk), «Brevet til Bulganin» (Osvald Helmuth), «Fingernummeret» (Dirch Passer) · Etudes (Harald Lander og Knudåge Riisager) · Enetime (Flemming Flindt og Georges Delerue) · Julemandshæren (Solvognen) · Sort Sol live, Carlton og Wurst (Sort Sol) · Majonæse (Jess Ørnsbo)Portal: Danmark