Leon Czolgosz

Leon Czolgosz
Født		5. mai 1873[1] Alpena
Død		29. okt. 1901[2][1][3] (28 år) Auburn
Beskjeftigelse		Anarkist, metallarbeider
Nasjonalitet		USA
Signatur
Leon Czolgosz på Commons

Leon Frank Czolgosz (født 1873, død 29. oktober 1901) er kjent som drapsmannen til USAs president William McKinley.

Czolgosz ble født i Detroit som sønn av innvandrere fra Polen, og fikk mindre enn seks års skolegang.^[4]

I 1893 da han tjente han fire dollars dagen på en fabrikk i Cleveland, ble de ansattes betaling satt ytterligere ned, og da Czolgosz sluttet seg til de streikende, ble han oppsagt. Han ble riktignok ansatt igjen - fordi han oppga falskt navn, «Fred Nieman» eller «Fred C. Nimen» (jfr det tyske ordet niemand = «ingen»^[5]), et alias han fortsatte å bruke i andre sammenhenger.^[6] Han gikk da over fra å være republikaner til å bli en overbevist sosialist.^[7]

I 1898 virker det som han fikk et sammenbrudd. Iallfall flyttet han inn på familiens gård utenfor Cleveland, der han nøyde seg med et kosthold av kjeks og melk som han inntok alene på loftsrommet sitt, muligvis av frykt for at stemoren Catrina ville forgifte ham. Ellers gikk dagene med småjobber rundt på gården og leilighetsvis kaninjakt; han var en brukbar skytte. Han oppga som det eneste positive i disse årene den stunden han leste om drapet på kong Umberto I av Italia som ble skutt av silkeveveren Gaetano Bresci. Czolgosz klippet ut historien av avisen og tok vare på den. Ytterligere inspirasjon fikk han i mai 1901, da anarkisten Emma Goldman kom til Cleveland og holdt tale: «Hun satte fyr på meg.» Fra nå av var han selv overbevist anarkist, oppsøkte anarkistenes kretser og tiltalte folk som «kamerat», uten at anarkistene av den grunn tok ham alvorlig.^[8]

I 1901 ble en pan-amerikansk utstilling arrangert i Buffalo fordi byen var et jernbane-knutepunkt og en storby (den gang USAs 8.største by med rundt 350 000 innbyggere).^[9] 31. august 1901 dro Czolgosz til Buffalo «for å gjøre noe heroisk for saken», og leide seg inn over en saloon. Han kjøpte en revolver av samme modell (Saturday Night Special) som den Bresci hadde brukt til å skyte og drepe kong Umberto. Czolgosz var på plass da toget med USAs president William McKinley rullet inn på stasjonen i Buffalo 3. september 1901; men før han rakk å skyte, fikk en kanonsalutt togvinduene til å sprekke, noe som skapte stort oppstyr blant presidentens sikkerhetsfolk. De neste dagene fotfulgte Czolgosz etter beste evne McKinley.^[10]

Om ettermiddagen 6. september 1901 foretok McKinley en meet-and-greet-runde i forbindelse med sitt besøk på utstillingen. Blant de mange som hadde ventet i timevis på å få håndhilse på presidenten denne kokvarme sensommerdagen, var også en italiener som gikk så tett innpå McKinley at det fanget sikkerhetsfolkenes oppmerksomhet. Dermed overså de en glattbarbert ung mann, Czolgosz, med en bandasjert hånd som skjulte revolveren hans. Han kom så tett innpå presidenten at det første skuddet avsatte kruttmerker på McKinleys vest. Men denne kulen rikosjerte fra en knapp og ble senere funnet i presidentens klær av legene. Til gjengjeld traff den neste kulen presidenten i mage og pankreas, og satte fyr på lommetørkleet Czolgosz hadde viklet rundt hånden sin som en bandasje.^[11]

Czolgosz hadde planlagt å avfyre fem skudd, slik Bresci hadde gjort; men bak ham i køen stod en høy afroamerikansk kelner, James Parker («Big Ben Parker», 1857-1907), som fikk dette avverget ved raskt å vri revolveren ut av attentatmannens hånd.^[12] Selv forklarte Czolgosz sin handling slik: «Jeg drepte president McKinley for å gjøre min plikt. Jeg tror ikke på at en mann skal ha så stor makt, og en annen mann ingen.» Hans rettergang tok bare 8½ time. Klærne og brevene hans ble brent.^[13]

Czolgosz ble dømt til døden 23. september 1901 og henrettet i den elektriske stol 29. oktober samme år.

Liket ble overhelt med svovelsyre slik at det falt fra hverandre, og lagt i en umerket grav ved fengselet.^[14]

Emma Goldman ble arrestert, men løslatt da man ikke fant noe bevis for at hun på noe tidspunkt var involvert i attentatet.