Lora stoppested

Land

NorgeStedLoraKommuneLesjaOpprettet19. november 1921Distanse369,78 kmHøyde631,7 moh.ArkitektJernbanens Arkitektkontor ved Gudmund Hoel og Bjarne Friis BaastadOperatør(er)NSBÅpnet21. november 1921Nedlagt1990TjenesterLinje(r)RaumabanenPlattform(er)1

Posisjonskart

Lora stoppested

Lora stoppested (Innlandet)

Lora stoppested
62°08′40″N 8°41′45″Ø

Lora stoppested på Commons

Lora stoppested er et tidligere stoppested på Raumabanen, åpnet i 1921 og nedlagt i 1990. Lora er ei grend i Lesja kommune, 25 kilometer nordvest for Dombås.

Trafikk og betjening

Fra banens åpning var Lora stasjon med et 250 meter langt kryssingsspor.^[1] Dette ble fjernet før 1960.

Senere ble Lora et stoppested med billettsalg og ekspedering av gods inntil betjeningen ble inndratt i 1970. Inntil 1988 stoppet togene ved stasjonen ved behov. Det var mulig å sende vognlaster til eller fra stasjonen frem til 1980-tallet.^[2] Formell nedleggelse var i 1990.

Betjening

Lora var en "kjerringstasjon" uten stasjonsmester eller personale med sikkerhetsutdanning. De ansatte var ekspeditriser som solgte billetter og ekspederte gods.^[3]

Anna Otnæs, f. 1897, ekspeditrise fra 15.1.1921
Aagot Wold Jensen, f. 1901, ekspeditrise fra 24.11.1956-1.5.1960
Eldbjørg Høie, f. 1911, ekspeditrise fra 15.8.1960

Stasjonsbygningen

Stasjonsbygningen var tegnet av Jernbanens arkitektkontor ved Gudmund Hoel og Bjarne Friis Baastad, og var av "Type for Raumabanen", identisk med bl.a. Bottheim, Verma og Lesjaskog. Bygningen har to etasjer, er reist i laftet tømmer og kledd med liggende trepanel, med stående vekselpanel i gavlene. Rundt venteromsdøren og gavlvinduene er det innramminger i nyrokokko. Bygningen har saltak tekt med skifer. Utenfor ekspedisjonslokalet er et karnapp med plass for innvendig stillverk. Godshuset er i en sidefløy til stasjonsbygningen.

I første etasje var det togekspedisjon, telegrafistrom og venterom. I andre etasje var en tjenestebolig med tre rom og kjøkken. I kjelleren var det boder for brensellagring, matlagring og et bryggerhus for klesvask. Stasjonen fikk innvendige toaletter i 1960. Deler av førsteetasjen ble omygd til hvilerom for baneavdelingen i 1976, samtidig som det ble bygget et soverom i en del av ekspedisjonsrommet.

På stasjonsområdet er privétbygningen og en tjoringsbom for hester bevart. I vestre ende av stasjonen ligger et større godshus bygget av Lora samvirkelag (grunnlagt 1945), som lå ved et 75 meter langt lastespor med godsrampe. Lastesporet ble fjernet mellom 1980 og 2000.

Kulturminne

NSBs bygningsregistrering omtalte i 1981 bygningen som i god stand og med middels verneverdi.^[4]

I forbindelse med vernet av strekningen Bjorli-Åndalsnes, ble det vurdert å flytte stasjonsbygningen til Flatmark for å erstatte stasjonen som hadde blitt revet i 1984:

Nasjonal verneplan (2004)
Romsdalshorn stasjon er planlagt revet i forbindelse med omlegging av E136. Planarbeidet er kommet såpass langt at sanering av stasjonen ikke er til å unngå. Dette er sterkt beklagelig. For å unngå tap av nok en stasjon, bør stasjonsbygningen og priveten flyttes til nytt stoppested nærmere Trollveggen og Romsdalshorn. Dette vil gi nye muligheter for turistmessig bruk av Raumabanen.
Marstein stasjonsbygning er, med unntak av enkelte detaljer, i forholdsvis original stand. Stasjonens beliggenhet er kanskje den mest spektakulære på noen norsk jernbane, omgitt som den er av fjell i opptil 1800 meters høyde. Flatmark ekspedisjonsbygning og uthus ble revet i 1987 (skal være 1984). Samme skjebne fikk stasjonens vanntårn og pumpeverk (1977). På sikt bør det vurderes å gjenoppføre samtlige bygninger og perrong, for eksempel gjennom omplassering av en av de stasjonsbygningene som ikke prioriteres for vern på sitt nåværende sted (Lora, Romsdalshorn).

Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen (2004). Del I. Strekningsvern s. 58

Stasjonsbygningen eies av Bane Nor Eiendom som har foretatt en omfattende restaurering. Bygningen er vernet etter plan- og bygningsloven.^[5]

Referanser

^ Norges Statsbaner (1958). Sluttrapport fra Raumabanen – jernbaneanlegget Dombås–Åndalsnes – Åpnet for trafikk 29.11.1924. Oslo. s. 101.
^ Norges Statsbaner (1980). Tjenesteskrifter utgitt av Norges Statsbaner, trykk 802. Ekspedisjonssteder og sidespor ved NSB. Gjelder fra 01.01.1980 (PDF). Oslo. s. 25.
^ Rauma kulturstyre (1994). Normann-samlinga. Raumabana. Åndalsnes. s. 149. ISBN 8291317011.
^ NSB Arkitektkontoret (1988). Aasmund Dahl, red. Bygningsregistrering: Hamar distrikt: Raumabanen. Oslo. s. 22–27.
^ Lesja kommune (2019). Tematisk kommunedelplan for kulturminne i Lesja (PDF). Lesja. s. 20-28.

Litteratur

Norges Statsbaner (1957). Tjenesteskrift utgitt av Norges Statsbaner, trykk 802a. Ekspedisjonssteder og sidespor ved NSB. Gjelder fra 1. juli 1957 (PDF). Oslo.
Norges Statsbaner (1958). Sluttrapport fra Raumabanen – jernbaneanlegget Dombås–Åndalsnes – Åpnet for trafikk 29.11.1924. Oslo.
Norges Statsbaner (1980). Tjenesteskrifter utgitt av Norges Statsbaner, trykk 802. Ekspedisjonssteder og sidespor ved NSB. Gjelder fra 01.01.1980 (PDF). Oslo.
NSB Arkitektkontoret (1988). Aasmund Dahl, red. Bygningsregistrering: Hamar distrikt: Raumabanen.
Rauma kulturstyre (1994). Normann-samlinga. Raumabana. Åndalsnes. ISBN 82-91317-01-1.
Jernbaneverket (2004). Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen. Del 1. Strekningsvern. Oslo.
Thor Bjerke og Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar/Oslo: Norsk Jernbaneklubb/Norsk Jernbanemuseum. ISBN 82-90286-28-7.
Lesja kommune (2019). Tematisk kommunedelplan for kulturminne i Lesja (PDF). Lesja.