Ludvig Cæsar Martin Aubert
Ludvig Cæsar Martin Aubert | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 30. mars 1807![]() Kristiansand | ||
Død | 14. juni 1887![]() | ||
Beskjeftigelse | Lingvist, klassisk filolog ![]() | ||
Far | Benoni Aubert | ||
Søsken | Henrik Arnold Thaulow Aubert Otto Gilbert David Aubert Emil Aubert Frantz Henrik d'Aubert | ||
Barn | Andreas Aubert Ludvig Aubert Vilhelm Aubert | ||
Nasjonalitet | Norge[1] |
Ludvig Cæsar Martin Aubert (født 30. mars 1807 i Kristiansand, død 14. juni 1887) var en norsk klassisk filolog og professor i filologi ved universitetet i Christiania fra 1840 til 1875.
Ludvig Cæsar Martin Aubert var sønn av offiseren Benoni d'Aubert (1768–1832). Han ble lektor ved universitetet i Christiania i 1832 og var fra 1840 professor i filologi. Han tok avskjed i 1875. Han ble regnet som en av samtidens fremste kjennere av det latinske språket, men skrev først og fremst mindre grammatiske og tekstkritiske avhandlinger. Først i 1874 utga han et større arbeid, Den latinske verbalflexion. Han var dessuten en rekke år direktør for universitetets myntkabinett og ga ut en del numismatiske arbeider.
Referanser
Kilder
(da) Hammer, K. V.: «Aubert, Ludvig Cæsar Martin», i: Salmonsens konversationsleksikon, 2. utgave. Bd. II, København: J. H. Schultz, 1915, s. 352.
- Ludvig Daae: «Professor Ludvig Caesar Martin Aubert». Særtrykk av Skilling-Magazin, 1887
- «Aubert, Ludvig Cæsar Martin», i Nordisk familjebok, 1. utgave, bind 1. Stockholm, 1876, sp. 1311.
Denne artikkelen er helt eller delvis basert på materiale fra Aubert, 2. Ludvig Cæsar Martin i Nordisk familjebok, utgitt mellom 1904 og 1926 – i dag offentlig eiendom.
Eksterne lenker
- Digitaliserte bøker av Aubert hos Nasjonalbiblioteket.