Ludvig Meyer
Foto: Christian Krohg
![Rediger på Wikidata](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/10px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png)
![Rediger på Wikidata](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/10px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png)
![Rediger på Wikidata](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/10px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png)
- Partileder (Arbeiderpartiet, 1897–1900)
Karl Meyer
Eli Krog
Norges Kommunistiske Parti
![Ludvig Meyers signatur](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6d/Ludvig_Meyer_signature.png/250px-Ludvig_Meyer_signature.png)
Ludvig Meyer på Commons
Ludvig Meyer (født 22. april 1861 i Åsgårdstrand, død 3. januar 1938 i Asker), var en norsk jurist og politiker (Arbeiderpartiet).
Ludvig Meyer ble cand.jur. i 1882 og høyesterettsadvokat i 1886.[1] Han var formann i Arbeiderpartiet 1897–1900. I 1903 brøt han med partiet. Etter partisplittelsen i 1923 var han en tid medlem av Norges Kommunistiske Parti. Han ble landskjent som Jægers forsvarer for Høyesterett 1885–1886. Han var redaktør i Social-Demokraten i 1898–1900,[2] og bidro med sin formue til å modernisere avisa. Han var også formann i Det norske Studentersamfund.
Meyer kan gjenkjennes som advokat Sibbern i Kristofer Uppdals romanverk Dansen gjenom skuggeheimen.[3]
Bibliografi
- Tvungen mægling og voldgift (Jakob Dybwad, 1914)
- Socialistisk beskatning og samfundsordning (eget forlag, 1917)
- Kommunisme (eget forlag, 1930)
Referanser
- ^ «Meyer, Ludvig», i G. Hallager, Norges høiesteret 1815–1915, bd. 2 (1864–1915), s. 368, Christiania, Aschehoug, 1916
- ^ (no) «Ludvig Meyer» i Store norske leksikon
- ^ Fri fagbevegelse. 1947. s. 17. Artikkelen «Kristofer Uppdal og norsk arbeidarrørsle»
Eksterne lenker
- (en) Ludvig Meyer – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Ludvig Meyer hos Virksomme ord
- v
- d
- r
Arbeiderpartiets ledere
- Anders Andersen (1887–1888)
- Hans G. Jensen (1888–1889)
- Christian Holtermann Knudsen (1889–1890)
- Carl Jeppesen (1890–1892)
- Ole Georg Gjøsteen (1892–1893)
- Gustav Olsen-Berg (1893–1894)
- Carl Jeppesen (1894–1897)
- Ludvig Meyer (1897–1900)
- Christian Holtermann Knudsen (1900–1903)
- Christopher Hornsrud (1903–1906)
- Oscar Nissen (1906–1911)
- Christian Holtermann Knudsen (1911–1918)
- Kyrre Grepp (1918–1922)
- Emil Stang d.y. (1922–1923)
- Oscar Torp (1923–1945)
- Einar Gerhardsen (1945–1965)
- Trygve Bratteli (1965–1975)
- Reiulf Steen (1975–1981)
- Gro Harlem Brundtland (1981–1992)
- Thorbjørn Jagland (1992–2002)
- Jens Stoltenberg (2002–2014)
- Jonas Gahr Støre (2014–)