Mydidae

Mydidae

Nomenklatur
Mydidae Bezzi, 1903
Populærnavn
mydider
Klassifikasjon
Rike		Dyreriket
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Orden		Tovinger
Gruppe		Lavere fluer
Økologi
Antall arter:		500 i verden ikke i Norge
Habitat:		På land, på tørre og solrike steder
Utbredelse:		finnes på alle kontinenter bortsett fra Antarktis, men ikke i Nord-Europa
Inndelt i

Mydidae er en ganske artsfattig familie av fluer som inneholder de største flueartene man kjenner. Den sørmaerikanske arten Mydas heros når en kroppslengde på 6 cm og et vingespenn på 10 cm og er dermed den største kjente flue.

Mydidae ligner mye på rovfluer, blant annet ved at hodet har et dypt søkk mellom fasettøynene, og at ansiktet er fremtredende med lange hår («bart»). De kan ellers kjennes fra de aller fleste andre fluer på at de har klubbeformede antenner. En del arter etterligner vepser, spesielt veps i familien veiveps (Pompilidae).

Mydidae finnes over det meste av verden, men mangler i Nord-Europa.

Utseende

Middelsstore til meget store fluer (9–60 mm), ganske slank kroppsform. Brystet (thorax) er forholdsvis flatt, uten kraftige børster, men med fine hår. De artene som ikke er helt mørke har gjerne mørke lengdestriper på ryggen. Bakkroppen er ganske lang og kjegleformet. Hannens ytre kjønnsorganer er ikke påfallende store.

Hodet er forholdsvis lite, avsatt fra kroppen med en tydelig hals og mye bredere enn langt. Fasettøynene er store og halvkuleformede. Pannen er nedsenket og danner et dypt søkk mellom fasettøynene, som hos rovfluene. Punktøynene er karakteristiske: det fremste, midtre punktøyet er stort, mer eller mindre nyreformet, og sitter like over antennefestet. De bakerste (på siden) punktøynene er lange og smale. Punktøynene sitter på en lav, langsmal knøl.

Hodet mangler kraftige børster, men har mange fine, lange hår. Ansiktet (området under antennene) er ofte noe fremskytende og dekket med lange, utstående hår, slik at fluene har en «bart» som ligner den hos rovfluene, men det er vanligvis mindre påfallende enn hos disse. Noen arter har munndelene utviklet til en lang, fremoverrettet sugesnabel.

Antennene er fire-leddete. De to innerste leddene er sylindriske, det andre leddet er ganske lite og kort. Det tredje leddet er langt og tynt, ofte med en eller to innskjæringer som gjør at det kan virke som flere ledd. Av og til er det bøyd i en vinkel. Det ytterste, fjerde leddet danner en kølle som gir antennene en karakteristisk kølleform. Hos noen arter er det fjerde leddet utvidet ved roten.

Vingene er ganske lange og smale, glassklare eller mer eller mindre røkfargede, hos noen arter nesten svarte. De har mange årer og et årenett som ligner rovfluene. Årenettet danner flere lukkede celler inne i vingen. Den bakerste åren som munner i vingespissen (M1) er vanligvis karakteristisk, jevnt krummet.

Beina er middels lange, lårene er ofte fortykket.

Larvene er lange og tynne, glatte og blanke, sylindriske, og tilspisset i begge ender. Hodet er ganske lite uten en synlig hodekapsel.

Levevis

Overraskende lite er kjent om biologien til disse fluene, når man tar hensyn til hvor store og påfallende de er. Det har nok sammenheng med at mange av artene er ganske sjeldne.

Larvene er rovdyr og ser ut til å spise spesielt billelarver. Den kjempestore arten Mydas heros legger egg i kolonier av bladskjærermaur (Atta spp.), og man tror at larvene dens lever av larvene til en stor gjødselbille-art som lever av avfall i maurkoloniene. Andre arters larver har blitt funnet i et bol av en ørkenrotte, i løs sand og i morkne trestubber. I alle tilfeller regnet man med at de levde av billelarver, men lite spesifikt er kjent om dette.

De voksne fluene kan besøke blomster for å drikke nektar, men noen arter har reduserte munndeler og tar ikke næring til seg som voksne.

De fleste medlemmene av denne familien finnes i varme og tørre, spesielt sandige, områder. Mange lever i ørkner og halvørkner. Én art har spesialisert seg på å leve i strandsonen langs ørken-kysten i Namibia, et ekstremt ugjestmildt miljø.

Systematisk inndeling

Treliste

Ordenen tovinger, Diptera
- Fluer, Brachycera
  - Underordenen lavere fluer, Orthorrhapha
    - Gruppen Heterodactyla
      - Overfamilien Asiloidea
        Familien Mydidae Bezzi, 1903
        Underfamilien Diochlistinae Bequaert, 1963
        Slekten Diochlistus Gerstäcker, 1868 - Australia
        
        Slekten Mitrodetus Gerstäcker, 1868
        
        Underfamilien Mydinae Bezzi, 1903 – Amerika
        Slekten Baliomydas Wilcox, Papavero & Pimentel, 1989
        
        Slekten Ceriomydas Williston, 1898
        
        Slekten Chrysomydas Wilcox, Papavero & Pimentel, 1989
        
        Slekten Dolichogaster Macquart, 1848
        
        Slekten Gauromydas Wilcox, Papavero & Pimentel, 1989
        Gauromydas heros (Perty, 1833) – den største kjente fluearten, fra Brasil
        
        Slekten Mapinguari Papavero & Wilcox, 1974
        
        Slekten Messiasia d'Andretta, 1951
        
        Slekten Mydas Fabricius, 1794
        
        Slekten Phyllomydas Bigot, 1880
        
        Slekten Protomydas Wilcox & Pimentel, 1989
        
        Slekten Stratiomydas Wilcox, Papavero & Pimentel, 1989
        
        Slekten Utinga Wilcox, Papavero & Pimentel, 1989
        
        Underfamilien Syllegomydinae Papavero & Wilcox, 1974 – finnes nærmest i Spania
        Slekten Afroleptomydas Bequaert, 1961 - over 70 arter
        
        Slekten Afromydas Bequaert, 1963
        
        Slekten Agaperemius Hesse, 1969
        
        Slekten Arenomydas Hesse, 1969
        
        Slekten Cephalocera Latreille, 1829
        
        Slekten Cephalocerodes Hesse, 1969
        
        Slekten Eremohaplomydas Bequaert, 1959
        
        Slekten Halterorchis Bezzi, 1924
        
        Slekten Haplomydas Bezzi, 1924
        
        Slekten Heteroleptomydas Bequaert, 1963
        
        Slekten Hispanomydas Arias, 1914
        Hispanomydas hispanicus Arias - Spania
        
        Slekten Lachnocorynus Hesse, 1969
        
        Slekten Mahafalymydas Kondratieff, Carr & Irwin, 2005
        
        Slekten Mimadelphus Hesse, 1972
        
        Slekten Mydaselpis Bezzi, 1924
        
        Slekten Namadytes Hesse, 1969
        
        Slekten Namibimydas Hesse, 1972
        
        Slekten Neolaparopsis Hesse, 1969
        
        Slekten Nomoneura Bezzi, 1924
        
        Slekten Nomoneuroides Hesse, 1969
        
        Slekten Nothomydas Hesse, 1969
        
        Slekten Notosyllegomydas Hesse, 1969
        
        Slekten Oreomydas Hesse, 1969
        
        Slekten Syllegomydas Becker, 1906
        
        Slekten Vespiodes Hesse, 1969
        
        Underfamilien Ectyphinae Wilcox & Papavero, 1971 – Amerika
        Slekten Ectyphus Gerstäcker, 1868
        
        Slekten Heteromydas Hardy, 1944 - Nord-Amerika
        
        Slekten Opomydas Curran, 1934 - Nord-Amerika
        
        Slekten Parectyphus Hesse, 1972
        
        Underfamilien Anomalomydinae Papavero & Wilcox, 1974 - Australia
        Slekten Anomalomydas Papavero & Wilcox, 1974
        
        Underfamilien Apiophorinae Papavero & Wilcox, 1974
        Slekten Apiophora Philippi, 1865
        
        Slekten Eumydas Wilcox & Papavero, 1971
        
        Slekten Midacritus Séguy, 1939
        
        Slekten Miltinus Gerstäcker, 1868 - Australia
        
        Slekten Paramydas Carrera & d'Andretta, 1948
        
        Underfamilien Cacatuopyginae Papavero & Wilcox, 1974
        Slekten Cacatuopyga Papavero & Wilcox, 1974
        
        Slekten Charimydas Bowden, 1984
        
        Underfamilien Leptomydinae Papavero & Wilcox, 1974 – den artsrikeste underfamilien
        Slekten Eremomidas Semenov, 1896
        
        Slekten Hessemydas Kondratieff, Carr & Irwin, 2005
        
        Slekten Leptomydas Gerstäcker, 1863 – flere arter i Sør-Europa
        
        Slekten Nemomydas Curran, 1934 - Nord-Amerika
        
        Slekten Plyomydas Wilcox & Papavero, 1971
        
        Slekten Pseudonomoneura Bequaert, 1961 - Nord-Amerika
        
        Underfamilien Rhopaliinae Wilcox & Papavero, 1971
        Slekten Perissocerus Gerstäcker, 1868
        
        Slekten Pseudorhopalia Wilcox & Papavero, 1971
        
        Slekten Rhopalia Macquart, 1839
        
        Slekten Rhopaliana Séguy, 1934
        
        Underfamilien Raphiomidinae Papavero & Wilcox, 1974 – ørkenstrøk i Nord-Amerika, før regnet til Apioceridae
        Slekten Rhaphiomidas Osten Sacken, 1877
        
        Underfamilien Megascelinae Cazier, 1941 – før regnet til Apioceridae
        Slekten Megascelus Philippi, 1865
        
        Slekten Neorhaphiomidas Norris, 1936 - Australia
        
        Slekten Tongamya Stuckenberg, 1966

Kilder

Richter, V.A. 1997. Family Mydidae. I: Papp, L. og Darvas, B. (red.): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera. 2: 539-547. Science Herald, Budapest.
Wilcox, J. 1981. Mydidae. I: McAlpine, J.F. m.fl. (red.): Manual of Nearctic Diptera. 1: 533-540. Agriculture Canada, Ottawa.