Mydidae

Mydidae
Nomenklatur
Mydidae
Bezzi, 1903
Populærnavn
mydider
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenTovinger
GruppeLavere fluer
Økologi
Antall arter: 500 i verden
ikke i Norge
Habitat: På land, på tørre og solrike steder
Utbredelse: finnes på alle kontinenter bortsett fra Antarktis, men ikke i Nord-Europa
Inndelt i

Mydidae er en ganske artsfattig familie av fluer som inneholder de største flueartene man kjenner. Den sørmaerikanske arten Mydas heros når en kroppslengde på 6 cm og et vingespenn på 10 cm og er dermed den største kjente flue.

Mydidae ligner mye på rovfluer, blant annet ved at hodet har et dypt søkk mellom fasettøynene, og at ansiktet er fremtredende med lange hår («bart»). De kan ellers kjennes fra de aller fleste andre fluer på at de har klubbeformede antenner. En del arter etterligner vepser, spesielt veps i familien veiveps (Pompilidae).

Mydidae finnes over det meste av verden, men mangler i Nord-Europa.

Utseende

Middelsstore til meget store fluer (9–60 mm), ganske slank kroppsform. Brystet (thorax) er forholdsvis flatt, uten kraftige børster, men med fine hår. De artene som ikke er helt mørke har gjerne mørke lengdestriper på ryggen. Bakkroppen er ganske lang og kjegleformet. Hannens ytre kjønnsorganer er ikke påfallende store.

Hodet er forholdsvis lite, avsatt fra kroppen med en tydelig hals og mye bredere enn langt. Fasettøynene er store og halvkuleformede. Pannen er nedsenket og danner et dypt søkk mellom fasettøynene, som hos rovfluene. Punktøynene er karakteristiske: det fremste, midtre punktøyet er stort, mer eller mindre nyreformet, og sitter like over antennefestet. De bakerste (på siden) punktøynene er lange og smale. Punktøynene sitter på en lav, langsmal knøl.

Hodet mangler kraftige børster, men har mange fine, lange hår. Ansiktet (området under antennene) er ofte noe fremskytende og dekket med lange, utstående hår, slik at fluene har en «bart» som ligner den hos rovfluene, men det er vanligvis mindre påfallende enn hos disse. Noen arter har munndelene utviklet til en lang, fremoverrettet sugesnabel.

Antennene er fire-leddete. De to innerste leddene er sylindriske, det andre leddet er ganske lite og kort. Det tredje leddet er langt og tynt, ofte med en eller to innskjæringer som gjør at det kan virke som flere ledd. Av og til er det bøyd i en vinkel. Det ytterste, fjerde leddet danner en kølle som gir antennene en karakteristisk kølleform. Hos noen arter er det fjerde leddet utvidet ved roten.

Vingene er ganske lange og smale, glassklare eller mer eller mindre røkfargede, hos noen arter nesten svarte. De har mange årer og et årenett som ligner rovfluene. Årenettet danner flere lukkede celler inne i vingen. Den bakerste åren som munner i vingespissen (M1) er vanligvis karakteristisk, jevnt krummet.

Beina er middels lange, lårene er ofte fortykket.

Larvene er lange og tynne, glatte og blanke, sylindriske, og tilspisset i begge ender. Hodet er ganske lite uten en synlig hodekapsel.

Levevis

Overraskende lite er kjent om biologien til disse fluene, når man tar hensyn til hvor store og påfallende de er. Det har nok sammenheng med at mange av artene er ganske sjeldne.

Larvene er rovdyr og ser ut til å spise spesielt billelarver. Den kjempestore arten Mydas heros legger egg i kolonier av bladskjærermaur (Atta spp.), og man tror at larvene dens lever av larvene til en stor gjødselbille-art som lever av avfall i maurkoloniene. Andre arters larver har blitt funnet i et bol av en ørkenrotte, i løs sand og i morkne trestubber. I alle tilfeller regnet man med at de levde av billelarver, men lite spesifikt er kjent om dette.

De voksne fluene kan besøke blomster for å drikke nektar, men noen arter har reduserte munndeler og tar ikke næring til seg som voksne.

De fleste medlemmene av denne familien finnes i varme og tørre, spesielt sandige, områder. Mange lever i ørkner og halvørkner. Én art har spesialisert seg på å leve i strandsonen langs ørken-kysten i Namibia, et ekstremt ugjestmildt miljø.

Systematisk inndeling

Mydas sp., en av de største artene
Mydas clavatus
Rhaphiomidas terminatus
Treliste
  • Ordenen tovinger, Diptera
    • Fluer, Brachycera
      • Underordenen lavere fluer, Orthorrhapha
        • Gruppen Heterodactyla
          • Overfamilien Asiloidea
            • Familien Mydidae Bezzi, 1903
              • Underfamilien Diochlistinae Bequaert, 1963
                • Slekten Diochlistus Gerstäcker, 1868 - Australia
                • Slekten Mitrodetus Gerstäcker, 1868
              • Underfamilien Mydinae Bezzi, 1903 – Amerika
                • Slekten Baliomydas Wilcox, Papavero & Pimentel, 1989
                • Slekten Ceriomydas Williston, 1898
                • Slekten Chrysomydas Wilcox, Papavero & Pimentel, 1989
                • Slekten Dolichogaster Macquart, 1848
                • Slekten Gauromydas Wilcox, Papavero & Pimentel, 1989
                  • Gauromydas heros (Perty, 1833) – den største kjente fluearten, fra Brasil
                • Slekten Mapinguari Papavero & Wilcox, 1974
                • Slekten Messiasia d'Andretta, 1951
                • Slekten Mydas Fabricius, 1794
                • Slekten Phyllomydas Bigot, 1880
                • Slekten Protomydas Wilcox & Pimentel, 1989
                • Slekten Stratiomydas Wilcox, Papavero & Pimentel, 1989
                • Slekten Utinga Wilcox, Papavero & Pimentel, 1989
              • Underfamilien Syllegomydinae Papavero & Wilcox, 1974 – finnes nærmest i Spania
                • Slekten Afroleptomydas Bequaert, 1961 - over 70 arter
                • Slekten Afromydas Bequaert, 1963
                • Slekten Agaperemius Hesse, 1969
                • Slekten Arenomydas Hesse, 1969
                • Slekten Cephalocera Latreille, 1829
                • Slekten Cephalocerodes Hesse, 1969
                • Slekten Eremohaplomydas Bequaert, 1959
                • Slekten Halterorchis Bezzi, 1924
                • Slekten Haplomydas Bezzi, 1924
                • Slekten Heteroleptomydas Bequaert, 1963
                • Slekten Hispanomydas Arias, 1914
                  • Hispanomydas hispanicus Arias - Spania
                • Slekten Lachnocorynus Hesse, 1969
                • Slekten Mahafalymydas Kondratieff, Carr & Irwin, 2005
                • Slekten Mimadelphus Hesse, 1972
                • Slekten Mydaselpis Bezzi, 1924
                • Slekten Namadytes Hesse, 1969
                • Slekten Namibimydas Hesse, 1972
                • Slekten Neolaparopsis Hesse, 1969
                • Slekten Nomoneura Bezzi, 1924
                • Slekten Nomoneuroides Hesse, 1969
                • Slekten Nothomydas Hesse, 1969
                • Slekten Notosyllegomydas Hesse, 1969
                • Slekten Oreomydas Hesse, 1969
                • Slekten Syllegomydas Becker, 1906
                • Slekten Vespiodes Hesse, 1969
              • Underfamilien Ectyphinae Wilcox & Papavero, 1971 – Amerika
                • Slekten Ectyphus Gerstäcker, 1868
                • Slekten Heteromydas Hardy, 1944 - Nord-Amerika
                • Slekten Opomydas Curran, 1934 - Nord-Amerika
                • Slekten Parectyphus Hesse, 1972
              • Underfamilien Anomalomydinae Papavero & Wilcox, 1974 - Australia
                • Slekten Anomalomydas Papavero & Wilcox, 1974
              • Underfamilien Apiophorinae Papavero & Wilcox, 1974
                • Slekten Apiophora Philippi, 1865
                • Slekten Eumydas Wilcox & Papavero, 1971
                • Slekten Midacritus Séguy, 1939
                • Slekten Miltinus Gerstäcker, 1868 - Australia
                • Slekten Paramydas Carrera & d'Andretta, 1948
              • Underfamilien Cacatuopyginae Papavero & Wilcox, 1974
                • Slekten Cacatuopyga Papavero & Wilcox, 1974
                • Slekten Charimydas Bowden, 1984
              • Underfamilien Leptomydinae Papavero & Wilcox, 1974 – den artsrikeste underfamilien
                • Slekten Eremomidas Semenov, 1896
                • Slekten Hessemydas Kondratieff, Carr & Irwin, 2005
                • Slekten Leptomydas Gerstäcker, 1863 – flere arter i Sør-Europa
                • Slekten Nemomydas Curran, 1934 - Nord-Amerika
                • Slekten Plyomydas Wilcox & Papavero, 1971
                • Slekten Pseudonomoneura Bequaert, 1961 - Nord-Amerika
              • Underfamilien Rhopaliinae Wilcox & Papavero, 1971
                • Slekten Perissocerus Gerstäcker, 1868
                • Slekten Pseudorhopalia Wilcox & Papavero, 1971
                • Slekten Rhopalia Macquart, 1839
                • Slekten Rhopaliana Séguy, 1934
              • Underfamilien Raphiomidinae Papavero & Wilcox, 1974 – ørkenstrøk i Nord-Amerika, før regnet til Apioceridae
                • Slekten Rhaphiomidas Osten Sacken, 1877
              • Underfamilien Megascelinae Cazier, 1941 – før regnet til Apioceridae
                • Slekten Megascelus Philippi, 1865
                • Slekten Neorhaphiomidas Norris, 1936 - Australia
                • Slekten Tongamya Stuckenberg, 1966

Kilder

  • Richter, V.A. 1997. Family Mydidae. I: Papp, L. og Darvas, B. (red.): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera. 2: 539-547. Science Herald, Budapest.
  • Wilcox, J. 1981. Mydidae. I: McAlpine, J.F. m.fl. (red.): Manual of Nearctic Diptera. 1: 533-540. Agriculture Canada, Ottawa.

Eksterne lenker

Autoritetsdata