Nesland stavkirke

Nesland stavkirke var en stavkirke i Vinje kommune i Telemark, som ble revet i 1847. Kirken stod på toppen av en gravhaug rundt 20 meter sør for der dagens Nesland kirke står.

En innskrift vil ha det til at stavkirken ble viet til Det hellige kors og sankt Olav den 8. august 1242, men dette kan dreie seg om en ny vigsling, for ut fra stilistiske kriterier dateres kirken til 1100-tallet.^[1] Det finnes ellers et flyttesagn om kirken som sier at den først skal ha stått på Mannås,^[2] uten at dette synes bekreftet. Videre var kirken en våkekirke der man holdt sankthansvåk.^[3]

Magnus Brostrup Landstad kjempet for å bevare den lille stavkirken, men den ble revet etter at dagens kirke stod klar i 1847. I 1852 gav Landstad ut et dikt om stavkirken.

Kirken var liten, bare 8–9 meter lang. Ifølge Magnus Brostrup Landstad var det den minste kirken han hadde sett. Det var en enskipet kirke der koret var lavere og smalere enn skipet, og det skal ha kommet til senere.^[4] Koret stod for øvrig på stabber, slik at korgulvet var hevet omtrent tre fot i forhold til skipets gulv. Kirken hadde et spir som ikke var opprinnelig, og svalgangene rundt kirken ble fjernet innen kirken ble revet. Kirken var enkel i det ytre så vel som i det indre.

Det Indre var meget simpelt og man søgte forgjæves Noget, der kunde henregnes til en mere udviklet Kunst. Men desuagtet gjorde den dog et besynderligt Indtryk på den Indtrædende.

Landstad (1852), s. 5.

Innvendig skal den ha hatt åpen takstol, og vegger og tak skal ha vært påmalt bibelmotiver i vannfarger. Denne malingen dateres av Lorentz Dietrichson til 1713.

Blant bevarte gjenstander fra Nesland stavkirke er tre par portalplanker i Kulturhistorisk museum, plankebord med utskårne bibelmotiver og plankebord med innskrifter, en døpefont med lokk, en kirkeklokke (i Flåbygd kirke) samt kalk og disk. Et gammelt krusifiks brukes i altertavlen^[5] i dagens kirke. Litteraturen^[6] omtaler dessuten en mariafigur, uten at det gjøres rede for dens skjebne.

• 
  Dateringsgrunnlag for kirken

  Foto: Kulturhistorisk museum
• 
  Portalplanker

  Foto: Ørnulf Hjort Sørensen / Kulturhistorisk museum
• 
  Portalplanker

  Foto: Ove Holst / Kulturhistorisk museum
• 
  Utvalg av utskjæringer fra portalplankene

  Foto: Kulturhistorisk museum
• 
  Døpefont fra stavkirken

  Foto: Kulturhistorisk museum
• 
  Kalk og disk fra stavkirken

  Foto: Kulturhistorisk museum
• 
  Klokke fra stavkirken, nå i Flåbygd kirke

  Foto: Kulturhistorisk museum

• Lorentz Dietrichson (1892). De norske stavkirker. Studier over deres system, oprindelse og historiske udvikling. Kristiania: Alb. Cammermeyers forlag. s. 360–363. ISBN 82-90439-32-6. 
• Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Telemark (Riksantikvaren, 2016), s. 125–126
• Herman Henriksveen, red. (1986). Kirker i Telemark. Stathelle: Flora forlag. s. 180–181. ISBN 82-90695-00-4. 
• Magnus Brostrup Landstad (1852). Neslands Kirke: Et Digt. Chr. Olsen. 

• (no) «Nesland stavkirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.