Nikolaus Groß

Nikolaus Groß
Født		30. sep. 1898[1][2][3][4] Niederwenigern[5]
Død		23. jan. 1945[1][2][4][6] (46 år) Plötzensee
Beskjeftigelse		Fagforeningsperson, motstandskjemper, fagforeningsleder, journalist
Parti		Deutsche Zentrumspartei
Nasjonalitet		Tyskland
Nikolaus Groß på Commons

Nikolaus Groß (født 30. september 1898 i Niederwenigern, i dag en bydel i Hattingen, død 23. januar 1945 i Berlin-Plötzensee) var en tysk kristen fagforeningsmann, leder i den katolske arbeiderbevegelse (KAB), motstandskjemper mot Adolf Hitlers naziregime og nazistenes offer.

Han ble fengslet i 1944 på grunn av antatt deltakelse i det mislykkede attentatet mot Hitler og henrettet. Den 7. oktober 2001 ble Nikolaus Groß saligkåret av pave Johannes Paul II på Petersplassen.^[7]

Nikolaus Groß vokste opp i Ruhrområdet. Faren hans var smed. Groß begynte å jobbe med gruvedrift i 1915 og meldte seg inn i kristne fagforeninger i 1917. Han jobbet som fagforeningssekretær i Oberhausen, Schlesien og Sachsen, men returnerte til Ruhrområdet i 1924. Han giftet seg med Elisabeth Koch i 1923 og de fikk syv barn. Fra 1926 var Groß en viktig ansatt for Otto Müller, en senterpartipolitiker og president i den vesttyske føderasjonen av den katolske arbeiderbevegelsen (KAB). Han ble redaktør for forbundets offisielle avis, Westdeutsche Arbeiterzeitung, i 1927, og jobbet i nært samarbeid med den kristne fagforeningsmannen Bernhard Letterhaus.^[8]

Før diktaturet kom til makten i 1933, posisjonerte Groß seg tydelig mot nasjonalsosialismen. Etter et midlertidig forbud ble Westdeutsche Arbeiterzeitung utgitt under navnet Ketteler-Wacht fra 1935, til den ble permanent forbudt i 1938. Groß forsøkte å fortsette KABs arbeid. Som medlem av Kölner Kreis, et nettverk av KAB-representanter, kristne fagforeningsfolk og tidligere senterpartipolitikere i Rhinland og Westfalen, var han i kontakt med Carl Goerdeler fra 1942, og også med medlemmer av Kreisau-kretsen.^[8]

Etter det mislykkede attentatforsøket 20. juli 1944, kom hendelsene på spissen. Groß, som ikke selv var involvert i forberedelsen og gjennomføringen av handlingen, ble arrestert mot middagstid hjemme hos ham den 12. august 1944 og ført først til fengselet i Ravensbrück og deretter til tukthuset i fengselet i Berlin-Tegel. Den 15. januar 1945 ble dødsdommen avsagt av lederen av Volksgerichtshof, Roland Freisler. Groß ble hengt i Berlin-Plotzensee 23. januar 1945. De tillot ikke den hengte mannen å ha en grav.^[9]

I juni 1988 begynte innsamlingen av informasjon for saligkåringsprosessen hans i bispedømmet Essen, som ble åpnet 12. november 1996. Den 7. juli 2001 undertegnet pave Johannes Paul II (1978-2005) dekretet fra Kongregasjonen for helligkåringer som anerkjente hans død som et martyrium in odium fidei (av hat til troen), og han fikk dermed tittelen Venerabilis (Ærverdig). Den 7. oktober 2001 ble han saligkåret av paven i Roma. Samtidig kunngjorde paven at Nikolaus Groß' minnedag er dødsdagen 23. januar.^[10]

• Vera Bücker: Nikolaus Groß. Politischer Journalist und Katholik im Widerstand des Kölner Kreises. Mit einem Essay über die Gefängnisbriefe von Alexander Groß., Münster 2003, ISBN 978-38258-5774-5.
• Helmut Moll: "Wenn wir heute nicht unser Leben einsetzen ...". Martyrer des Erbistums Köln aus der Zeit des Nationalsozialismus, Köln 1998, ISBN 978-3931739-09-6, S. 52-53.

• Hagiography Circle
• Saints of the Faith
• Executed Today