Olav Brunvand
| Olav Brunvand | |||
|---|---|---|---|
| Født | 7. jan. 1912 | ||
| Død | 15. feb. 1988 (76 år) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, journalist, redaktør | ||
| Embete |
| ||
| Barn | Per Brunvand | ||
| Parti | Arbeiderpartiet | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Olav Arnold Brunvand (født 7. januar 1912, død 15. februar 1988) var en norsk journalist, redaktør og politiker for Arbeiderpartiet.[1]
Han var journalist i Sørlandet i Kristiansand mellom 1935-1939, og deretter journalist i Bergens Arbeiderblad fra 1939 til 1949, avbrutt av et fangeopphold i Tyskland mellom 1941 og 1945 under andre verdenskrig.[2] Dette skyldtes blant annet at han sammen med Torstein Selvik var redaktør av den lokale utgaven av den illegale avisa Fri Fagbevegelse i Bergen.
Han var statssekretær i Forsvarsdepartementet mellom 1952 og 1954. Brunvand er mest kjent som leder av Arbeidernes Pressekontor mellom 1949 og 1978.
Olav Brunvand var far til redaktør i Arbeiderbladet Per Brunvand (1937-2015), Svein Brunvand og pressefotograf og medarbeider i Halden Arbeiderblad Arild Brunvand (1950-2023).[3]
Litteratur
- Einar Gerhardsen, Trygve Bratteli og Reiulf Steen: «Olav Brunvand i glede og i strid». (Tiden Norsk Forlag 1977) - ISBN 9788210015663
- Olav Brunvand: Smil og tårer i tukthus. Tukthusnotater. Fengsel, fiende og mennesker - Om oppholdet i tyske konsentrasjonsleire og om fangenes engel, Hiltgunt Zassenhaus, som smuglet dagboksnotatene hans ut av leiren. (Tiden Norsk Forlag 1968)
- Olav Brunvand: Fra samspill til sammenbrudd - (Tiden Norsk Forlag 1973)
- Olav Brunvand: Det var en gang.... Glimt fra det året Det Norske Arbeiderparti ble stiftet - (Tiden Norsk Forlag 1977) - ISBN 82-10-01399-8
Referanser
Eksterne lenker
- Olav Arnold Brunvand - Store norske leksikon
- Olav Brunvand - Norsk biografisk leksikon
