Olav Njølstad
Olav Njølstad | |||
---|---|---|---|
![]() Olav Njølstad, Nobelinstituttet 2015 | |||
Født | 1. mars 1957![]() Oslo | ||
Beskjeftigelse | Historiker, biograf, universitetslærer ![]() | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Sverre Steen-prisen (2010) |
Olav Njølstad (født 1. mars 1957 i Oslo) er direktør ved Det Norske Nobelinstitutt og sekretær for Den Norske Nobelkomite fra 2015.
Han er historiker, dr.philos. og tidligere forskningsdirektør ved Det Norske Nobelinstitutt. Han var i perioden 2012–2015 professor i internasjonal samtidshistorie ved Universitetet i Oslo og har også vært tilknyttet Institutt for forsvarsstudier og Institutt for fredsforskning.
Han er forfatter av to spenningsromaner med historisk-politisk tilsnitt, blant annet thrilleren Mannen med oksehjertet (fra 2003), som vakte oppmerksomhet med sin oppdiktede, men teknisk og historisk velfunderte historie omkring norsk atomvåpenforskning, Norge i den kalde krigen og samarbeidet med Israel. Før Jens Christian Hauges død begynte han arbeidet med dennes biografi (ferdig 2008) og fikk som den eneste eksklusiv tilgang til Hauges arkiv i Riksarkivet. For Hauge-biografien fikk han i 2010 Sverre Steen-prisen av Den norske historiske forening. I 2012 utgav han en biografi om kjemiprofessoren og motstandsmannen Leif Tronstad, «Professor Tronstads krig - 9. april 1940-11. mars 1945».[1]
Njølstad etterfulgte Geir Lundestad fra 1. januar 2015 som direktør for Det Norske Nobelinstitutt.[2][3]
Bibliografi
- Peacekeeper and Troublemaker. The Containment Policy of Jimmy Carter, 1977-1978 – sakprosa (1995)
- Under en radioaktiv himmel. Norge og atomprøvesprengningene, 1955-63 – sakprosa (1996)
- Kunnskap som våpen. Forsvarets forskningsinstitutt 1945- 75 – sakprosa (1997) (sammen med Olav Wicken)
- Strålende forskning: Institutt for energiteknikk 1948- 1998 – sakprosa (1999)
- Mannen med oksehjertet – kriminalroman (2003)
- Norske nobelprisvinnere fra Bjørnson til Kydland – sakprosa (2005)
- Brennofferet – roman (2005)
- Fullt og helt – en biografi om Jens Chr. Hauge. (2008)
- Professor Tronstads krig : 9. april 1940–11. mars 1945. (2012) Aschehoug. ISBN 9788203293078.
Medforfatter:
- Mellom plikt og lyst – norske statsministre 1873-2010 (2010) Dinamo forl. ISBN/EAN 9788280712011. Gudleiv Forr , Per Egil Hegge og Olav Njølstad
Referanser
- ^ adressa.no Professoren som ble kriger 23.11.2012
- ^ «Olav Njølstad ny Nobel-direktør», aftenposten.no, 13. juni 2014, besøkt 13. juni 2014.
- ^ universitetsavisa.no NTH-professoren som ble krigshelt Arkivert 18. januar 2015 hos Wayback Machine. 20.12.2012
Eksterne lenker
- (no) Publikasjoner av Olav Njølstad i BIBSYS
- Aftenposten: «USA fryktet norske atomvåpen»
- Aftenposten: «Eksklusiv tilgang til Hauges arkiver»
- Aftenposten: «Hva betydde motstanden?»
Portal: Litteratur
- v
- d
- r
- Bernhard Getz (1900–1901)
- Jørgen Løvland (1901–1921)
- Hans Jacob Horst (1922)
- Fredrik Stang (1922–1941)
- Gunnar Jahn (1941–1943)
- C.J. Hambro (1945)
- Gunnar Jahn (1945–1966)
- Nils Langhelle/Bernt Ingvaldsen (1967)
- Aase Lionæs (1968–1978)
- John Sanness (1979–1981)
- Egil Aarvik (1982–1990)
- Gidske Anderson (1990)
- Francis Sejersted (1991–1999)
- Gunnar Berge (2000–2002)
- Ole Danbolt Mjøs (2002–2008)
- Thorbjørn Jagland (2009–2015)
- Kaci Kullmann Five (2015–2017)
- Berit Reiss-Andersen (2017–)
- Løvland (1897–1922)
- Lund (1897–1913)
- Bjørnson (1897–1906)
- Steen (1897–1906)
- Horst (1901–1931)
- Berner (1905–1918)
- Hagerup (1907–1921)
- Hanssen (1913–1939)
- Koht (1919–1942)
- Stang (1921–1941)
- Konow (1922–1924)
- Knudsen (1924)
- Mowinckel (1925–1937)
- Thallaug (1931–1933)
- Lange (1934-1938)
- Jahn (1937–1943) og (1945-1966)
- Braadland (1938–1943 og 1945-1948)
- Vassbotn (1939)
- Hambro (1940–1963)
- Tranmæl (1939–1963)
- Lange (1945–1946)
- Oftedal (1946–1948)
- Ingebretsen (1946,1947,1948)
- Lionæs (1949–1978)
- Natvig-Pedersen (1949–1965)
- Langhelle (1964–1967)
- Lyng (1964–1965)
- Wikborg (1965–1969)
- Ingvaldsen (1967–1975)
- Refsum (1965–1972)
- Rognlien (1967–1973)
- Sanness (1970–1981)
- Hovdhaugen (1973)
- Aarvik (1974–1990)
- Haugeland (1974–1984)
- Lindebrække (1976–1981)
- Germeten (1979–1984)
- Anderson (1982–1993)
- Sejersted (1982–1999)
- Nordli (1985–1996)
- Stålsett (1985–1990 og 1994-2002 og 2012-2014)
- Sandegren (1990) og 1993 og (1996)
- Kristiansen (1991–1994)
- Kvanmo (1991–2002)
- Rønbeck (1994–2011)
- Berge (1997–2002)
- Kostøl (1997)
- Ytterhorn (2000–2017)
- Mjøs (2003–2008)
- Furre (2003–2008)
- Five (2003–2017)
- Jagland (2009–2020)
- Valle (2009–2014)
- Reiss-Andersen (2011–)
- Syse (2015–2020)
- Jørstad (2017)
- Enger (2018–)
- Toje (2018–)
- Clemet (2021–)
- Frydnes (2021–)
- Christian Lous Lange (1901–1909)
- Ragnvald Moe (1910–1945)
- August Julius Casse Schou (1946–1973)
- Tim Greve (1974–1977)
- Jakob Sverdrup (1978–1989)
- Geir Lundestad (1990–2015)
- Olav Njølstad (2015–)