Parkalm
| Parkalm | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Nomenklatur | |||
| Ulmus ×hollandica Mill. | |||
| Populærnavn | |||
| parkalm[1] (storalm) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planter | ||
| Rekke | Dekkfrøede planter | ||
| Klasse | Tofrøbladete planter | ||
| Orden | Roseordenen | ||
| Familie | Almefamilien | ||
| Miljøvern | |||
| Fremmedartslista:[2] | |||
 LO — Lav risiko 2023 | |||
| Økologi | |||
| Utbredelse: | Europa | ||
Parkalm (Ulmus × hollandica) er en naturlig hybrid mellom alm (Ulmus glabra) og lundalm (Ulmus minor).
Den er vanlig overalt i Europa der de to artene vokser sammen. De er store, løvfellende trær som blir opptil 40 m høye. Utseendet er en mellomting mellom de to opprinnelige artene. Den har i likhet med lundalm ofte mange rotskudd. Flere kultivarer blir plantet, som 'Hollandica', huntingdonalm ('Vegetata') og 'Commelin'. Den sistnevnte kultivaren er ganske resistent mot almesyken.
Referanser
- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»
. Artsdatabanken. 14. april 2023. Besøkt 14. april 2023. - ^ Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for parkalm Ulmus ×hollandica som LO for Fastlands-Norge med havområder». Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 25. september 2023.
Litteratur
- A. Mitchell, oversatt av I. Gjærevoll (1977). Trær i skog og hage. Tiden. s. 252. ISBN 82-10-01282-7.
- C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. s. 58–59. ISBN 82-512-0355-4.
- «Ulmus × hollandica». Flora Europaea. Besøkt 25. juni 2015.
Eksterne lenker
- (en) Storalm i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Storalm hos ITIS
- (en) Storalm hos NCBI
- (en) Storalm hos The International Plant Names Index
- (en) Storalm hos Tropicos
- (en) Kategori:Ulmus × hollandica – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Ulmus × hollandica – detaljert informasjon på Wikispecies
