Pavel Demidov
Pavel Demidov | |||
---|---|---|---|
Født | 6. aug. 1798 St. Petersburg | ||
Død | 25. mars 1840 (41 år) Mainz | ||
Beskjeftigelse | Gründer, militært personell, politiker | ||
Utdannet ved | Lycée Henri IV | ||
Ektefelle | Aurora Karamzin[1] | ||
Far | Nikolaj Demidov | ||
Mor | Elisabeta Alexandrovna Stroganova | ||
Søsken | Anatoli Demidov | ||
Barn | Pavel Pavlovich Demidov, 2nd Prince of San Donato | ||
Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet | ||
Gravlagt | Tikhvin gravlund | ||
Utmerkelser | 1. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen 3. klasse av Sankt Vladimirs orden 2. klasse av Sankt Vladimirs orden Order of Saint John of Jerusalem | ||
Pavel Demidov på Commons |
Pavel Nikolajevitsj Demidov (russisk: Павел Николаевич Демидов, født 17. august 1798 i St. Petersburg, død 5. april 1840 i Mainz) var en russisk offiser, industriutvikler, embedsmann og filantrop.
Han var sønn av Nikolaj Demidov og bror til Anatolij Demidov. Han var gift med Aurora Karamzin, født Stjernvall.
Han ble utdannet ved Lycée Napoléon i Paris. Han deltok i den russiske hærs felttog fra 1812 til 1814. Han fikk sin ilddåp ved slaget ved Borodino. Han var rittmester i Chevaliergarden da han i 1826 forlot det militære.
Demidov var sivilguvernør i Kursk 1831-34.
Han opprettet en stiftelse for enker og foreldreløse etter offiserer falt i tyrkerkrigen, med en kapital på 625.000 rubel, og gav en halv million til beste for velferdsanstalter i Moskva, og samme sum for å lette skjebnen til de de forviste til Sibir.[trenger referanse]
Han innstiftet Demidovprisen, som årene 1830-1917 ble utdelt av det russiske vitenskapsakademi, et akademi som også fikk store pengegaver fra ham.
Referanser
- ^ The Peerage person ID p939.htm#i9387, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
- Valentin Janin m.m: Otetsjestvennaja istorija: Istorija Rossii s dreveistsjitsj vremen do 1917 goda : Tom 2. Bolsjaja Rossijskaja enziklopedija, Moskva 1996, s. 15. ISBN 5-85270-049-5.