Pawnee

Pawnee er et nordamerikansk urfolk fra de store slettene (prærien) i det sentrale USA. Historisk har levd i Nebraska og nordlige Kansas, men som i dag er basert i Oklahoma.^[1]

De er føderalt anerkjent av de amerikanske myndigheter som Pawnee Nation of Oklahoma, som har hovedkontor i Pawnee i Oklahoma. Deres pawneespråk tilhører den kaddanske språkfamilien, og deres navn på seg selv er Chatiks si chatiks eller «Men of Men» på engelsk.^[2]

Historisk sett bodde pawneefolket i landsbyer med jordhytter nær elvene Loup, Republican og South Platte. De faste landsbyene huset to eller flere familier og tjue eller flere mennesker.^[1] Pawnee-stammens økonomiske aktiviteter gjennom året vekslet mellom å dyrke avlinger og jakte på bison. På 1700-tallet var pawneene allierte med Frankrike og spilte en viktig rolle i å begrense den spanske utvidelsen på de store slettene. Pawneene bekjempet Spanias utsendinger for godt i et slag i 1720.

De levde langs elveområdene Loup (ickariʾ) og Platte (kíckatuus) i århundrer. Imidlertid begynte flere stammer fra de store innsjøene å bevege seg inn på de store slettene (Great Plains) og trenge inn på pawneenes områder, blant disse dakotafolket, lakota (páhriksukat / paahíksukat) («kutte hals») og cheyenne (sáhe / sáhi). Arapaho (sáriʾitihka) («hundespiser») flyttet også inn i området til pawneene. Samlet omtalte pawneefolket disse stammene som cárarat («fiendestamme») eller cahriksuupiíruʾ («fiende»). Pawnee var tidvis i krig med comanchestammen (raaríhtaʾ) og kiowaene (káʾiwa) lenger sør.^[3]

Demografi

På begynnelsen av 1700-tallet utgjorde pawneefolket mer enn 60 000 mennesker.^[4]

På begynnelsen av 1800-tallet levde rundt beregnet 10 000 til 12 000 fra pawneefolket i Nebraska. Grunnet deres få antall hadde de lite å frykte fra sine tradisjonelle fiender.^[5]

I løpet av 1800-tallet førte smittsomme sykdommer og epidemier av kopper og kolera fra europeere til at pawnee-stammen nesten ble utryddet.^[6] I 1860 var pawneebefolkningen redusert til bare 4000.^[7] Den sank ytterligere mellom 1857 og 1876, på grunn av sykdom, avlingssvikt, krigføring og regjeringens rasjoneringspolitikk, til færre enn 2000 mennesker,^[8] hvoretter pawneene ble tvunget til å flytte til Indianerterritoriet (Indian Territory), som senere ble Oklahoma. Ved 1900 var det bare rundt 600 igjen.^[9] På slutten av 1900-tallet hadde befolkningen økt til rundt 2400, hvorav de fleste bodde rundt hovedkvarteret til stammerådet i Pawnee i Oklahoma.^[8]

Referanser

^ ^a ^b Parks, Douglas R.: «Pawnee», Encyclopedia of Oklahoma History and Culture. Oklahoma Historical Society. Arkivert fra originalen 5. august 2011.
^ Viola, Herman J. (2008): Warriors in Uniform: The legacy of American Indian heroism. National Geographic Books. ISBN 9781426203619; s. 101.
^ «Shar-I-Tar-Ish. A Pawnee Chief», From History Of The Indian Tribes Of North America
^ «Culture - Pawnee History», Pawnee History
^ «The Pawnee and the Lakota Sioux», Nebraska Studies
^ «Pawnee (tribe)», The Encyclopedia of Oklahoma History and Culture
^ «Pawnee Nation of Oklahoma», Whose Land
^ ^a ^b «Pawnees», Encyclopedia of the Great Plains
^ «Pawnee», Spartacus Educational

Litteratur

Blaine, Martha R. (1990). Pawnee Passage 1870–1875. Norman, OK: University of Oklahoma Press. ISBN 0-8061-2300-1.
Blaine, Martha R. (1980). The Pawnee: A critical bibliography. Newberry Library. Indiana University Press. ISBN 978-02533-1502-1.