Poul Hartling
Poul Hartling | |||
---|---|---|---|
Født | 14. aug. 1914[1][2] København | ||
Død | 30. apr. 2000[1][2] (85 år) København | ||
Beskjeftigelse | Politiker, diplomat, prest | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Københavns Universitet | ||
Barn | Ole Hartling | ||
Parti | Venstre | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
Utmerkelser | Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Storkors av Dannebrogordenen (1977)[3] |
Poul Hartling (1914–2000) var en dansk politiker. Han var Danmarks statsminister i perioden fra 19. desember 1973 til 13. februar 1975. Han var FNs høykommissær for flyktninger fra 1978 til 1985.
Liv og virke
Bakgrunn
Hartling ble cand.teol. i 1939. Han arbeidet som prest og underviste ved Københavns Universitet og Menighedshøjskolen Marthabo. I ble han 1945 lærer ved N. Zahles Seminarium, der han fra 1950 til 1959 var forstander og deretter til 1968 var rektor.[4]
Politiker
Hartling hadde en liberal politisk innstilling.[4] Han ble valgt til Folketinget for Venstre i 1957, men falt ut ved valget i 1960.[4] I 1964 kom han tilbake, og da Erik Eriksen i 1965 gikk av som formann for folketingsgruppen og som partiformann, overtok Hartling begge postene.[4]
Da Jens Otto Krags sosialdemokratiske mindretallsregjering måtte gå av i 1968, ble Hartling utenriksminister i regjeringen til Hilmar Baunsgaard. Han var tilhenger av Danmarks medlemskap i EF og engasjerte seg for styrket bistand.[4]
Statsminister
Hartling dannet en mindretallsregjering etter valget i 1973, selv om Venstre hadde mistet åtte av sine mandater. Regjeringen hadde kun 22 Venstre-mandater bak seg,[4] men Hartlings mindretallsregjering fikk støtte fra Centrum-Demokraterne, Kristeligt Folkeparti, Det Konservative Folkeparti og Det Radikale Venstre.[5]
Hartling skrev ut nyvalg i desember 1974, og selv om Venstre nesten fordoblet mandattallet ved valget i januar 1975, var det Anker Jørgensen som dannet en sosialdemokratisk regjering.[6]
Etter valgnederlaget 1977
Etter et stort valgnederlag i 1977 gikk Hartling ut av dansk politikk.[4]
Hartling var FNs høykommissær for flyktninger fra 1978 til 1985.[7]
Referanser
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000011985, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Poul_Hartling[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kongelig Dansk Hof- og Statskalender[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g «Poul Hartling», Dansk Biografisk Leksikon. Lest 18. desember 2015.
- ^ «Folketingsvalget 1973», danmarkshistorien.dk. Lest 18. desember 2015.
- ^ «Folketingsvalget 1975», danmarkshistorien.dk. Lest 18. desember 2015.
- ^ «Poul Hartling (Denmark) 1978–85», UNHCR. Lest 18. desember 2015.
Litteratur
- Brixtofte, Peter (2013). Hartlings arv og det moderne Venstre. People's Press. ISBN 978-87-7137-344-8.
- v
- d
- r
- Vilhelm Buhl (1945)
- Knud Kristensen (1945–47)
- Hans Hedtoft (1947–50)
- Erik Eriksen (1950–53)
- Hans Hedtoft (1953–55)
- H.C. Hansen (1955–60)
- Viggo Kampmann (1960–62)
- Jens Otto Krag (1962–68)
- Hilmar Baunsgaard (1968–71)
- Jens Otto Krag (1971–72)
- Anker Jørgensen (1972–73)
- Poul Hartling (1973–75)
- Anker Jørgensen (1975–82)
- Poul Schlüter (1982–93)
- Poul Nyrup Rasmussen (1993–2001)
- Anders Fogh Rasmussen (2001–09)
- Lars Løkke Rasmussen (2009–11)
- Helle Thorning-Schmidt (2011–15)
- Lars Løkke Rasmussen (2015–19)
- Mette Frederiksen (2019–)
Portal: Danmark