Sauland stavkirke

Sauland stavkirke var en stavkirke i Sauland sogn i Hjartdal prestegjeld i Telemark fram til 1860, da den ble revet ned og erstattet av en ny langkirke.

Stavkirken stod, som dagens kirke, på grunn tilhørende prestegården, som opprinnelig het Sauland.^[1] På grunnlag av den bevarte portalen antas kirken å være oppført på 1200-tallet. Sognet («Swidulandæ sokn») er nevnt i 1395^[2] og kirken («kirkio vmbodh a Swidhulande») i 1470.^[3] Jens Nilssøn forteller i sin visitasrapport fra 1595^[4] at «Seudelandz kircke» er anneks til «Hierdall» (Hjartdal) og har gudstjeneste annenhver søndag (hver tredje om vinteren).

Ifølge Lorentz Dietrichson målte skipet 21 alen x 18 alen (13 m x 11 m), noe som gjør kirken større enn hovedkirken i Hjartdal. Dietrichson viser til en befaringsrapport fra 1662 der det fremgår at svillene ved alteret i koret er råtne. I 1668 var det fremdeles svalganger rundt hele kirken, men da kirken ble revet, stod bare den på vestsiden igjen. På slutten av 1700-tallet fikk kirken et laftet tilbygg på nordsiden.^[5] I 1840-åren var kirken i minste laget og nokså medtatt. Det var snakk om rehabilitering og utvidelse, men det endte opp med vedtak om ny kirke. Stavkirken ble revet i 1860, året etter at den nye kirken var tatt i bruk. Interiøret i stavkirken er avbildet på et maleri av Adolph Tidemand, «Gudstjeneste i en norsk landskirke».

Portalen er av Sogn-Valdres-gruppen, og er nå ved Universitetets Oldsaksamling i Oslo. Komposisjonen er spesiell ved at sideplankenes rankestengler ikke har dobbeltkonturer, men er dekorert med en kombinasjon av sikksakk- og tungeborder og perlebånd.^[6] Det har vært spekulert i om det kan ha stått en vestlandskunstner bak.^[7] Dietrichson sier om utskjæringene: «...de viser os det høieste høidepunkt, hvortil træskjærerornamentikken er drevet i vort land og synes at tilhøre den samme blomstring, som viser sig i Stedje og Aardals kirkes portaler omkring 1200.»

Et alterbilde fra 1810 er å finne i det sørøstre hjørnet i dagens kirke.^[8][9] De to kirkeklokkene fra stavkirken henger i tårnet.^[10] Prekestolen står i menighetshuset.^[8] Ellers er det bl.a. tatt vare på et døpefontlokk, et vievannskar, en dørring og fragmenter av et par hjulkors.

• 
  «Gudstjeneste i en norsk landskirke» av Adolph Tidemand
• 
  Vestportalen fra stavkirken

  Foto: John Erling Blad
• 
  En av de to middelalderklokkene som er overført til dagens kirke

  Foto: Ove Holst
• 
  Lokket fra døpefonten
• 
  Vievannskar

  Foto: P.G.M.
• 
  Dørring

  Foto: Ove Holst
• 
  Fragmenter av hjulkors

  Foto: Ove Holst

• Liste over revne stolpekirker, stavkirker og tilhørende utgravninger.

• Arne Hardang (1994). Kyrkje- og prestesoge for Hjartdal. Buen kulturverkstad. s. 20–23. 
• Lorentz Dietrichson (1892). «Saulands kirke». De norske stavkirker: Studier over deres system, oprindelse og historiske udvikling. Et bidrag til Norges middelalderske bygningskunsts historie. Kristiania: Cammermeyer. s. 351–352. 
• Den første stavkyrkja: Stavkyrkja i «Arven» (menighetsblad for Hjartdal, Sauland og Tuddal) nr. 5/2009, s. 2–3
• Henriksveen, Herman, red. (1986). «Sauland Kyrkje». Kirker i Telemark. Stathelle: Flora forlag. s. 131. ISBN 82-90695-00-4. 
• Roar Hauglid (1973). Norske stavkirker – Dekor og utstyr. Oslo: Dreyer. 

• (no) «Sauland stavkirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
• Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Telemark Arkivert 11. april 2019 hos Wayback Machine. (Riksantikvaren, 2016), s. 82–83