Sitophilus

Sitophilus
Kornsnutebille, Sitophilus granarius
Nomenklatur
Sitophilus Schönherr, 1838
Synonymi
Calandra Gistl, 1848
Klassifikasjon
Rike		Dyr
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Orden		Biller
Overfamilie		Curculionoidea
Familie		Snutebiller
Økologi
Antall arter:		ca. 40, tre funnet i Norge
Habitat:		terrestrisk, mest på enfrøbladete planter
Utbredelse:		alle verdensdeler, de fleste i tropene
Inndelt i

Sitophilus er en gruppe av biller i overfamilien snutebiller (Curculionoidea).

Utseende

Små til middelsstore snutebiller. Kroppsformen er vanligvis avlang og mer eller mindre sylindrisk, og de har en lang, krum snute som er rund i tverrsnitt. Grunnfargen er vanligvis mørkebrun eller svart, men de har ofte rødlige eller hvite tegninger. Hodet er forholdsvis lite med store fasettøyne. Hos noen arter møtes fasettøynene på undersiden av hodet. I midten er hodet trukket ut til en lang snute. Antennene sitter festet på sidene av snuten. Disse består av et langt indre ledd, en midtre svøpe (funiculus) på 4-6 ledd, og en ytre, tre-leddet kølle. Antennene er knebøyde mellom det første leddet og svøpen. Brystskjoldet (pronotum) er forholdsvis stort, omtrent så langt som bredt, med rundede sider. Det er gjerne kraftig punktert, men mangler tydelige groper eller furer. Dekkvingene er gjerne omtrent så brede som brystskjoldet, avlange og parallellsidige, ofte med tydelige punktrekker. Beina er forholdsvis kraftige og middels lange, forbeina kan være sterkt forlengede. Lårene kan ha en tann på undersiden. Føttene er fem-leddete, det fjerde leddet varierer i størrelse fra ganske stort og tydelig til meget lite og nesten usynlig. Det tredje leddet er tolappet.

Levevis

De fleste av artene lever i tropene på enfrøbladete planter, særlig på palmer (Arecaceae), arter i ananasfamilien (Bromeliacaceae) og orkidéer (Orchidaceae), også på gress (Poaceae) og halvgress (Juncaceae). Larvene minerer vanligvis inne i stengler og skudd. Det finnes også noen arter som ser ut til å være knyttet til død ved, og noen (i slekten Sitophilus) lever på lagrede matvarer. Ursnutebillene er mest tallrike i lavlands-regnskoger i tropene.

Skadedyr

Noen av ursnutebillene er betydelige skadegjørere. Artene i slekten Sitophilus lever på korn, frø og andre lagrede matvarer. Kornsnutebillen (Sitophilus granarius) gjør særlig mye skade på lagret korn. Denne billen er 3 –5 mm lang og brun. Hver hunn kan legge 150-200 egg. Hun gnager et hull i et korn, legger et egg der og forsegler hullet. Larven utvikler seg inne i kornet og huler det etter hvert helt ut slik at bare skallet blir igjen. Kornsnutebillen er avhengig av relativt høye temperaturer og høy luftfuktighet – fuktighetsinnholdet i kornet må være minst 10 % og luftfuktigheten minst 50 %. Billene kan gå gjennom flere generasjoner på et år. Som de fleste andre skadedyr på lagrede matvarer stammer artene i slekten Sitophilus fra varme områder, men er i dag spredt over det meste av verden. De kan ikke overleve utendørs i Norge. Sitophilus oryzae er også funnet innendørs i Norge, men har ikke etablert permanente kolonier her. En tredje art, Sitophilus linearis, angriper belger og frø av tamarind i tropiske områder.

Systematisk inndeling

Treliste

Ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
- Underordenen Polyphaga Emery, 1886
  - Gruppen (infraorden) Cucujiformia Lameere, 1938
    - Overfamilien snutebiller, Curculionoidea Latreille, 1802
      - Familien ursnutebiller, Dryophthoridae Schönherr, 1825 (ev. underfamilie av snutebiller Curculionidae)
        Underfamilien Rhynchophorinae Schönherr, [1833]
        Stammen Diocalandrini Zimmerman, 1993 - Australia
        Slekten Diocalandra Faust, 1894
        
        Stammen Litosomini Lacordaire, 1866
        Slekten Sitophilus Schönherr, 1838
        Sitophilus banoni Guérin-Méneville, 1844
        
        Sitophilus chilensis Philippi, 1864
        
        Sitophilus cribrosus Pascoe, 1885
        
        Sitophilus decauxi Decaux, 1890
        
        Sitophilus exaratus Boheman, 1838
        
        Sitophilus frugilegus Gyllenhal, 1838
        
        Sitophilus frumenti Schoenherr, 1838
        
        Sitophilus funebris Rey & C., 1895
        
        Sitophilus glandium G.A.K.Marshall, 1920
        
        Sitophilus gotschi I.H.Hochhuth, 1847
        
        Kornsnutebille, Sitophilus granarius (Linnaeus, 1758)
        
        Sitophilus incarnatus Gyllenhal, 1838
        
        Sitophilus laevicosta Philippi, 1864
        
        Sitophilus linearis (Herbst, 1797)
        
        Sitophilus longiusculus L.Fairmaire, 1898
        
        Sitophilus mellerborgi C.H.Boheman, 1838
        
        Rissnutebille, Sitophilus oryzae (Linnaeus, 1767)
        
        Sitophilus pulicarius Gyllenhal, 1839
        
        Sitophilus pumilus X.Montrouzier, 1860
        
        Sitophilus punctatissimus Zherikhin, 2000
        
        Sitophilus quadriguttatus X.Montrouzier, 1860
        
        Sitophilus quadrimacula G.A.K.Marshall, 1930
        
        Sitophilus quadrinotatus C.R.W.Wiedemann, 1823
        
        Sitophilus remotepunctatus L.Gyllenhal, 1838
        
        Sitophilus rugicollis (Casey, 1892)
        
        Sitophilus rugosicollis A.Hustache, 1921
        
        Sitophilus rugosulus Pascoe, 1885
        
        Sitophilus sasakii Floyd & Newsom, 1959
        
        Sitophilus sculpturatus Gyllenhal, 1838
        
        Sitophilus segetis Gyllenhal, 1838
        
        Sitophilus setulosus Gyllenhal, 1838
        
        Sitophilus shoreae G.A.K.Marshall, 1920
        
        Sitophilus stigmaticollis L.Gyllenhal, 1838
        
        Sitophilus striatus Gyllenhal, 1838
        
        Sitophilus subfasciatus Boheman, 1838
        
        Sitophilus subsignatus Boheman, 1838
        
        Sitophilus taitensis Schoenherr, 1838
        
        Sitophilus tamarindi Gyllenhal, 1838
        
        Sitophilus unicolor G.A.K.Marshall, 1802
        
        Sitophilus viduus Guérin-Méneville, 1844
        
        maissnutebille Sitophilus zeamais Motschulsky, 1855