Sjeldne jordarter

Sjeldne jordarter eller sjeldne jordartsmetaller (Rare Earth Elements, REE, på engelsk) er en gruppe grunnstoffer bestående av de 15 lantanoider, yttrium og scandium.^[1][2]

Det vanligste er cerium som er mer vanlig enn kobber. Mens promethium, som nesten ikke har stabile isotoper, er nesten ikke-eksisterende. Med unntak av promethium er alle grunnstoffene i gruppen mindre sjeldne enn for eksempel sølv, gull og platina.

De er av meget stor betydning for dagens høyteknologi.^[3]

Begrepet sjeldne jordarter har vist seg å være feil. Men da disse grunnstoffer ble oppdaget, mellom 1794 og 1907, var det få kjente forekomster hvor det fantes mineraler som inneholdt dem. I tillegg var mengden av disse sjeldne jordartene også svært begrenset på dette tidspunktet. Kjemikere heller ikke å fremstille disse metalliske grunnstoffene rene. De klarte kun å fremstille oksider av dem og disse oksider var veldig lik jord. Det var ikke før i 1828 at tysk kjemiker Friedrich Wöhler klarte å fremstille rent metallisk yttrium.

Den største utfordring for å kunne oppdage de sjeldne jordarter, var at de finnes sammen som en blanding av flere sjeldne jordsartmineraler. På grunn av nokså like kjemiske egenskaper er de vanskelig å skille. Både yttrium og cerium, som var de første som ble oppdaget, viste seg å være blandinger med flere andre sjeldne jordarter.^[4]

Ved hjelp av kjemiske metoder og spektroskopi var det mulig å oppdage at det skjulte seg andre sjeldne jordarter i de opprinnelige framstilte preparatene.^[5]

Se hovedartikkel Scandium

Allerede i 1869 forutså Dmitrij Mendelejev, da han utviklet det periodiske system av grunnstoffer, at det ville bli oppdaget et nytt grunnstoff mellom kalsium (atomnummer 20) og titan (atomnummer 22). Han kalte det ekaboron. Den svenske kjemikeren Lars Erik Nilsen (1840–1899) oppdaget det nye grunnstoffet med atomnummeret 21 i 1879, i erbium. Det hadde blitt fremstilt fra euxenitt, et mineral som han trodde fantes kun i Skandinavia. Derfor fikk grunnstoffet navnet scandium.

Se hovedartikkel Yttrium

Carl Axel Arrhenius (1757-1824) var offiser i den svenske hær, amatørgeolog og kjemiker. I 1787 fant han en prøve av et ukjent mineral i et kvarts- og feltspatbrudd ved Ytterby, om lag 20 km nordøst for Stockholm.^[6] Prøven var et mørkt, nokså tung mineral. Han trodde at det inneholdt wolfram og kalte det ytterbitt. Etter hvert bestemte han seg for å sende prøver til noen kjemikere for videre studier.

Johan Gadolin (1760-1852), finsk kjemiker, fysikker og mineralog, var en av dem som fikk tilsendt prøver av dette ukjente mineral i 1792. Etter å ha studert prøvene, kunngjorde han i 1794 at disse inneholdt et oksid av et nytt, hittil ukjent grunnstoff. Oksiden kalte han yttria etter Ytterby, mens selve grunnstoffet fikk navnet yttrium. Mineralet som Arrhenius fant, fikk etter hvert navnet gadolinitt.^[7]

Se hovedartikkel Lantan

Lantan ble oppdaget i 1839 av svensk kjemiker og mineralog Carl Gustav Mosander (1797–1858). Da han eksperimenterte med cerium-nitrat, utvunnet fra ceriummalm fra Bastnäs gruve, oppdaget han at den inneholdt en annen kjemisk substans som viste seg å inneholde et nytt grunnstoff. Den fikk navnet lantan, etter det greske lanthanein, som betyr å ligge skjult. Samtidig fremstilte han en lilla substans, som han kalte didymium (tvilling). Den skulle senere vise seg å være en blanding av flere andre, sjeldne jordarter.

Se hovedartikkel Cerium

Vinteren 1803/4 oppdaget svensk kjemiker Jöns Jacob Berzelius (1779-1848) og geolog Wilhelm Hisinger (1766-1852) cerium i et mineral fra Bastnäs gruve,^[8] noen kilometer vest for Skinskatteberg i Västmanland. Uavhengig av dette oppdaget Tysk kjemikeren Martin Klaproth (1743-1817) cerium nesten samtidig. Grunnstoffet fikk navnet cerium etter en nyoppdaget dvergplanet som hadde fått navnet Ceres (og som da feilaktig ble klassifisert som asteroide). Metallisk cerium ble for første gang fremstilt i 1875 av to amerikanske forskere.

Se hovedartikkel Praseodym

Praseodym ble oppdaget i Wien i 1885 av Carl Auer von Welsbach (1858–1929), i en substans som Carl Gustav Mosander hadde framstilt av ceriummalm, og som hadde fått navnet didymium. Mosander hadde feilaktig trodd at det var et nytt grunnstoff. Det viste seg å være en blanding med flere sjeldne jordarter. Navnet praseodym er avledet av «prasios didymos», som er gresk for «grønn tvilling».

Se hovedartikkel Neodym

Neodym ble oppdaget i Wien i 1885 av Carl Auer von Welsbach (1858–1929), i en substans som Carl Gustav Mosander hadde framstilt av ceriummalm, og som hadde fått navnet didymium. Mosander hadde feilaktig trodd at det var et nytt grunnstoff. Det viste seg å være en blanding med flere sjeldne jordarter. Navnet neodym betyr «ny tvilling».

Se hovedartikkel Promethium

Promethium er et radioaktivt grunnstoff. Halveringstiden for stoffets mest stabile isotop er kun 17,74 år. Følgelig har det meste av det som kanskje en gang har vært et vanlig grunnstoff på jorda for lengst forsvunnet. Det har blitt oppdaget at noen av uranatomene som undergår fisjon blir til promethium. Endelig bevis for eksistensen av promethium kom i 1945, da et amerikansk vitenskapsteam klarte å isolere prøver av dette grunnstoffet. Det var isotopen promethium 147, med en halveringstid på 2.6234 år. Promethium ble oppkalt etter den greske guden Prometheus.

Se hovedartikkel Samarium

Samarium ble oppdaget i 1879 av den franske kjemikeren Paul-Émile Lecoq de Boisbaudran (1838-1912). Han ekstraherte Carl Gustav Mosanders «didymium» fra mineralet samarskitt, og fant gjennom kjemiske eksperimenter ut at den besto av ulike typer sjeldne jordarter. Samarium ble oppkalt etter samarskitt.

Se hovedartikkel Europium

I 1901 oppdaget den franske kjemikeren Eugène-Anatole Demarcay at samarium – som Paul-Émile Lecoq de Boisbaudran hadde fremstilt i 1879 – inneholdt enda en ny sjelden jordart: europium. Grunnstoffet fikk navnet europium etter Europa.

Se hovedartikkel Gadolinium

Gadolinium ble oppdaget i 1880 av den sveitsiske kjemikeren Jean Charles Galissard de Marignac (1817–1894). Han mistenkte at didymium, stoffet som Carl Gustav Mosander hadde oppdaget, også kunne vise seg å inneholde andre sjeldne jordarter. Gadolinium ble oppkalt etter Johan Gadolin, som hadde oppdaget yttrium i 1794.^[9]

Se hovedartikkel Terbium

Terbium ble oppdaget av Carl Gustav Mosander i 1843 i yttriumoksid. Terbiumoksid er gul og det fikk navn sitt etter Ytterby.

Se hovedartikkel Dysprosium

Dysprosium ble oppdaget samtidig med neodym av den franske kjemikeren Eugène-Anatole Demarcay i 1886. Det viste seg at holmiumprøver inneholdt enda en ny og sjelden jordart, dysprosium. Demarcay måtte gjennomføre svært mange forsøk der han utløste forskjellige kjemiske reaksjoner for å separere dysprosium fra holmium. Grunnstoffet ble derfor avledet av det greske ordet «dysprositos», som kan oversettes med «vanskelig å få tak i».

Se hovedartikkel Holmium

Holmium ble oppdaget i 1878 samtidig av de to sveitsiske vitenskapsmennene Marc Delafontaine og Jacques-Louis Soret, og den svenske kjemikeren Per Teodor Cleve (1840–1905). Holmium ble isolert fra prøver av erbium. Holmium ble oppkalt etter Holmia, det latinske navnet på Stockholm.

Se hovedartikkel Erbium

Erbium ble oppdaget samtidig med terbium av Carl Gustav Mosander i 1843 i yttriumoksid. Erbiumoksid er rosa og det fikk sitt navn etter Ytterby.

Se hovedartikkel Thulium

Thulium ble oppdaget i 1879 av den svenske kjemikeren Per Teodor Cleve (1840–1905) i erbium prøver, han hadde oppdaget holmium i de samme prøvene året før. Thulium ble oppkalt etter Thule, et gammelt navn for Skandinavia.

Se hovedartikkel Ytterbium

Ytterbium ble oppdaget i 1878 av den sveitsiske kjemikeren Jean Charles Galissard de Marignac (1817–1894). Han klarte å isolere grunnstoffet fra prøver av det tidligere oppdagede grunnstoffet erbium. Ytterbium ble oppkalt etter Ytterby.

Se hovedartikkel Lutetium

Lutetium ble oppdaget i 1907 av den franske kjemikeren Georg Urbain (1872–1938) i Paris, og ble oppkalt etter Lutetia, som er det navnet romerne brukte på Paris. Det rene grunnstoffet ble ikke fremstilt før i 1953. Den østerrikske kjemikeren Carl Auer von Welsbach (1858–1929) og den amerikanske kjemikeren Charles James oppdaget lutetium i samme år, men det er Urbain som har fått æren av å regnes som den første som oppdaget dette grunnstoffet.

I naturen finnes det hundrevis av mineraler med høyt innhold av sjeldne jordarter. I noen tilfeller er de det mest viktige kation, mens i andre tilfeller er innholdet så pass høyt, at det er en vesentlig kjennetegn.

Disse mineraler får på grunn av dette en suffiks som beskriver hvilken sjeldne jordart er dominerende. Da skrives det for eksempel gadolinitt-(Y) eller gadolinitt-(Ce).

I nesten alle tilfeller finnes det flere sjeldne jordarter i ett og samme mineral. Formelen til gadolinitt-(Ce) er derfor (Ce,La,Nd,Y)₂Fe²⁺Be₂Si₂O₁₀.

I ett og samme mineral kan det finnes soneringer med varierende innhold av sjeldne jordarter. For eksempel har monazitt-(Nd) blitt oppdaget i monazitt-(Ce)-prøver funnet i en gruve på Rostadheia i Iveland^[10] og i Lundekleiven gruve på Evje.

Fra 2017 til 2022 ble den samlede produksjon av sjeldne jordarter mer enn fordoblet og var på 300 000 tonn. Kina stod for hele 70 % av produksjonen og USA for 14 %. Andre land med stor produksjon av sjeldne jordarter er for eksempel Vietnam, Brasil, Myanmar, Australia og India.^[11]

Kina har siden 1980-tallet utviklet seg til å bli verdens viktigste produsent av sjeldne jordarter, fra både karbonatitter og sedimentære forekomster. De har nesten fått et monopol på produksjonen. Kina importerer også store mengder fra Myanmar som har store forekomster i Kachin ved grensen til Kina.^[12][13]

Yttrium ble oppdaget i mineralet gadolinitt, i en kvarts- og feltspatbrudd i Ytterby, Sverige. Slike forekomster kalles pegmatitt og finnes over hele Skandinavia og mange av dem inneholder sjeldne jordartsmineraler. Forekomsten som førte til oppdagelsen av cerium i Bastnäs gruve i Sverige var en såkalt skarnforekomst. I Bastnäs gruve har det blitt utvunnet 4,500 tonn cerium. Det er påvist store forekomster av sjeldne jordarter ved Kiruna i Sverige, anslagsvis 1,7 millioner tonn. Frem til 2024 var dette den største forekomsten i Europa, men anslaget for Fensfeltet i Norge er på 8.8 millioner tonn. Fensfeltet ligger på Ulefoss i Nome kommune og inneholder flere typer sjeldne jordarter. Anslagsvis er 1,5 millioner tonn magnetrelaterte sjeldne jordarter som neodym- og praseodymoksid.^[12][14][15]

Det er forekomster av sjeldne jordarter i områder rundt i hele Norge. I Evje/Iveland-området var sjeldne jordartsmineraler en biinntekt for gruveierne i området. Ved Sæteråsen i Larvik er det forekomster, i Biggejav'ri i Kautokeino og mange andre steder.^[15]

I Brasil ble det på slutten av 1800-tallet oppdaget steder hvor sanden langs strendene inneholdt store mengder monazitt, et mineral som inneholder både cerium og thorium i betraktelig mengder. Senere ble det oppdaget liknende forekomster i India, på Sri Lanka, i Australia og andre steder.

I 1949 ble det oppdaget en forekomst av sjeldne jordarter i California hvor gruvene fikk navnet Mountain Pass Mine. Forekomsten er en karbonatitt med i snitt 7,06 % sjeldne jordartoksider (REO). Fra begynnelsen av 1960-tallet var denne gruve en av verdens store produsenter, men i 2002 måtte den stenge på grunn av fallende råvarepriser og miljøhensyn. Gruven åpnet igjen i 2018 å er fremdeles i drift i 2024.^[16]

Sjeldne jordarter finnes også i havene. Dyphavsgruvedrift kan utvinne mineraler på havbunnen på dyp fra 200 meter til 6500 meter. Gruver på havet settes typisk opp omkring områder med store mengder polymetalliske noduler eller undervannsventiler (skorsteiner) ved 1400-3700 meter under havets overflate.

Sjeldne jordarter finnes også i rommet. Asteroidgruvedrift er hypotetisk utvinning av materialer fra asteroider og andre mindre planeter, inkludert jordnære objekter.^[17]

Til å begynne var det bare noen få anvendelser for sjeldne jordarter.

I 1890 ble en gasslys-kappe introdusert av østerriksk vitenskapsmann og oppfinneren Carl Auer von Welsbach med thoriumdioksid tilsatt 1% ceriumoksid veldig populær. Samme mann fikk patentert "ferrocerium" som ble brukt som flintstein i lightere, til og med i dagens tid.

Siden det var veldig vanskelig og kostbar til å lage rene grunnstoffer av de sjeldne jordarter, stagnerte industriens interessen for dem.

På 1940-tallet hadde en ny separasjonsmetode blitt utviklet, "ion-utveksling", som i utgangspunkt kun ble brukt til å separere neptunium, uran, thorium og actinium i forbindelse med Manhattan prosjektet. Men i etterkrigstiden begynte man å bruke samme metode til å separere sjeldne jordarter.

På 1960-tallet ble samarium-kobolt magneter utviklet, som hadde som gunstig egenskap, at de beholdt sin magnetkraft, selv om de ble veldig varmt. Det var viktig for å kunne gjøre radarinstallasjoner mer kraftig.

Scandium ble brukt etter WW2 i russiske jagerfly^[18] i en legering med aluminium.

Innenfor laser-forskning ble det utviklet laserstaver av yttrium-aluminium-granat. Disse var viktig i målsøkeren av missiler.

På 1970/80-tallet ble nikkel-metallbatterier utviklet, som brukte lantan og neodymium.

På 1980-tallet ble neodymium-jern-boronmagneter utviklet, som brukes nå særlig i vindmøller. På 1990-tallet var disse essensiell til harddisker i PC-ene. Disse neodymiummagneter, som man pleier å kalle dem, ble også brukt til å erstatte gammeldags magneter i eksisterende apparater og produkter, og gjøre dem mindre i størrelse og mer effektiv.

Bruken av sjeldne jordarter økte betraktelig gjennom 1900- og 2000-tallet med stadig nye anvendelsesområder. I en Iphone brukes det for eksempel lantan til å minimalisere forvrenging i de bitte små kameralinsene; neodymiummagneter til å forbedre lydkvaliteten av høyttalere og ørepropper, og yttrium og erbium til å gjøre skjermens fargene sterkere.

I dagens tid blir sjeldne jordarter brukt i alle industrigren. Alt fra kjemisk og alle andre typer industri, automobiler, fly, medisinske apparater, våpenindustrien til romfart.

Siden 2006 hadde Kina begynt å innføre ekstra avgifter og redusere eksportkvoter på sjeldne jordarter, men reduserte disse kvotene ytterlige med 40% i 2010. Kina argumenterte at dette var nødvendig for å beskytte sine forekomster av disse metaller. Det gjorde at prisene steg kraftig og Kina ble beskyldt å drive med proteksjonisme.^[19]

Høsten 2010 eskalerte situasjonen ytterlige.

En kinesisk fisker ble arrestert av den japanske kystvakten i omstridte farvann, det kalles den Senkaku-båtkollisjonshendelsen. Det oppsto en konflikt mellom Kina og Japan. Nyhetene om arrestasjonen førte til at kinesiske myndighetene holdt igjen en rekke forsendelser som var bestemt for Japan. Det eskalerte i en handelsembargo med uforutsette konsekvenser.

Få visste at i disse forsendelsene var sjeldne jordartoksider, avgjørende for japansk høyteknologisk produksjon. I kort tid steg prisen på sjeldne jordartsmetaller på verdensmarked - i noen tilfeller med flere hundre prosent.

Plutselig innså verden at de sjeldne jordarter hadde blitt politikk. Regjeringer verden over begynte å bekymre seg for ressursene de trengte for våpenindustrien og andre viktige teknologier. De høye prisene på sjeldne jordarter - og frykten for ikke å ha dem – skapte frykt i vestlige land.

I 2012 ble en klage til WHO fra USA, Japan og EU avgjort i fordel av de klagende partiet. Det ble argumentert at den store prisforskjell mellom sjeldne jordarter solgt i og utenfor Kina, ga kinesiske produsenter en urettferdig fordel. Kina ble pålagt å øke kvoter og senke priser.

Innen 2015 hadde prisene gått ned så pass mye, at det igjen for andre enn de kinesiske produsentene ble vanskelig å tjene penger på å produsere sjeldne jordarter.

REE finnes naturlig i stort sett svært lav konsentrasjon i miljøet.^[20][21]

Gruver er ofte i land der miljømessige og sosiale standarder er svært lave, og forårsaker brudd på menneskerettighetene, avskoging og forurensning av land og vann.^[22]

Rund sjeldne jordartsgruver oppstår det som regel store forurensninger med høyere konsentrasjoner av sjeldne jordarter. Det har vært så langt lite studi etter konsekvensene av gruvedrift etter sjeldne jordarter, og langtidsvirkningene for miljøet er vanskelig å forutsi.

Toksiteten av sjeldne jordarter for menneskene og dyre- og planteliv er ikke endelig bestemt, men de blir karakterisert til å være mildt giftig for menneskene. ^[23] Langtidsvirkningene av eksponering til dem er vanskelig å forutsi. ^[24]

Sjeldne jordartsmalm inneholder thorium og uran i varierende mengder og representerer en av de mest krevende miljømessige utfordringer. Disse radioaktive tyngmetaller er helseskadelig og inntak kan føre til alvorlige forgiftninger.^[25]

Thorium er ikke noe særlig løselig i vann, uansett forholdene. Det er derfor gruvestøv som utgjør den største trussel mot miljø og menneskene.

Uran er svært bra løselig i vann under oksiderende forhold. Det er derfor nødvendig å sikre seg at det ikke kan trenge inn uranholdige løsninger i drikkevannskilder eller ellers i naturen.

Atomnummer	Symbol	Navn	Anvendelser	Hyppighet ppm[a]	$/kg[b]
21	Sc	Scandium	Lette aluminium-scandium-legeringer til romfartskomponenter tilsetning til metall-halid lyspærer og kvikksølvdamp-lys radioaktivt sporingsmiddel i oljeraffinerier nøytronfilter i atomreaktorer spiringsfremmende i landbruk baseballbats, proffesionelle sportsykler	022	3.900,- (based on 5 kg lot in 2019)
39	Y	Yttrium	Yttrium-aluminium-granat (YAG) til bruk i lasers yttrium-vanadate (YVO4) som substrat til europium i rød fosfor til TV-skjermer YBCO høy-temperatur superledere yttria-stabilisert zirkonia (YSZ) (brukt bl.a. i kunstige tenner) ildfast materiale i metallegeringer brukt in jetmotorer belegg i motorer og industrielle gasturbiner electrokeramiske materialer - til å måle oksygen og pH av varme vannløsninger, særlig i brenselceller keramisk elektrolyt - brukt i solid-oksid-brenselceller kunstige smkykkesteiner - pga høy hardhet og lysbrytning do-it-yourself høytemperatur keramik og vann-basert) yttrium-jern-granat (YIG) mikrobølge filters tennplugger gasslys-kappe tilsetning til stål aluminium- og magnesiumlegeringer kreftbehandlinger kamera og refraktorteleskoper-lenser (pga høy refraktiv tall og meget lav thermisk utvidelse) batterikatoder (LYP)	033	3,- (2019)
57	La	Lantan	alkali-resistent glass med høy refraksjonsverdi til bl.a. lenser flintstein hydrogenlagring battery-elektroder kamera og refractive teleskoplenser katalysator i oljeraffinerier Til behandling av patienter med hyperfosfataemia kjernematerial i karbon-buelampe til foto- og filmstudios	039	2,-
58	Ce	Cerium	Kjemisk oksideringsmiddel poleringspulver gul pigment i glass og keramik katalyst i selv-rensende ovner katalyst til oljeraffinerier flintstein til lightere robust, intrinsik hydrofobisk belegg til turbineblader.	066.5	2,-
59	Pr	Praseodymium	Sjeldne jordartmagneter laser kjernematerial i karbon-buelampe pigment i glass og skinnende emaljer tilsetning i didymiumglass brukt i sveisebriller i flintsteinprodukter single-modus fiber (som dope i fluoridglass)	009.2
60	Nd	Neodymium	Sjeldne jordartmagneter lasers lilla pigment i glass og keramikk didymiumglass keramiske kondensatorer motorer i elektriske biler	041.5	47,-
61	Pm	Promethium	Atombatterier selvlysende maling	00 [c]
62	Sm	Samarium	Sjeldne jordartmagneter laser nøytronfangst masers kontrollstaver i atomreaktorer	007.05
63	Eu	Europium	Røde og blå fosfors lasers, kvikksølvdamplys fluorescerende lys kjernemagnetisk resonans(NMR) relaksasjonsmiddel i radiologiske bildeundersøkelser	002	31,-
64	Gd	Gadolinium	glass og granat med høy refraktiv tall lasers røntgenrør "Bubble memory" nøytroninnfanging MRI kontrastmiddel NMR relaksasjonsmiddel magnetostriktive legeringer som Galfenol tilsetning i stål og kromlegeringer magnetisk nedkjøling (magnetokalorisk effekt) positron emission tomography (PET), scintillasjondetektor substrat til magneto-optiske filmer høytemperatur superledere med høy yttelse keramisk elektrolyt i solid-oksid brenselceller oksigendetektorer bilkatalisatorer.	006.2
65	Tb	Terbium	Tilsetning i Neodymiummagneter grønne fosfors lasers lysrør (del av den hvite treband fosforsjikt) magnetostriktive legeringer som terfenol-D sonar systemer til marinen stabilisator i brenselceller	001.2	628,-
66	Dy	Dysprosium	tilsetning til neodymiummagneter i halide lusbue i atomreaktorer som "cermet" for å absorbere nøytroner dosimeters kondensatorer i "rewritable" CD/DVD-disker laser magnetostriktive legeringer som terfenol-D harddisker	005.2	258,-
67	Ho	Holmium	magnetisk flux konsentrator I atomreaktorer til å stoppe kjedereaksjonen Laser bølgelengde kalibrering standarder til optiske spektrofotometri magneter	001.3
68	Er	Erbium	Infrarød lasers lasers til medisk og dental bruk vanadium stål i vernebriller til sveisere i nattebriller for å konvertere infrarød lys til grønn lys fiberoptisk teknologi i atomreaktorer for å absorbere nøytroner og øke levetid av brenselstaver	003.5
69	Tm	Thulium	Bærbare röntgenapparater metall-halide lys laser	000.52
70	Yb	Ytterbium	Infrarød laser kjemisk reduseringmiddel narrebluss rustfritt stål stressmåler (stress gauges) nuklear medisin jordskjelvovervåkning	003.2
71	Lu	Lutetium	Skanndetektorer i Positron Emission Tomography (PET) glass med høy refraksjons-indeks, lutetium-tantalat substrat til fosfors katalysator brukt i raffinerier lysdioder	000.8

• Emsley, J. (2001) Nature's Building Blocks. An A-Z guide to the elements. Oxford University Press. ISBN 0-19-850340-7. 539 pp.
• Selbekk, R.S. (2010) Norges mineraler. Revidert utgave. Basert på Neumann (1985): Norges mineraler. UIO: Naturhistorisk museum. NGU. Tapir akademisk forlag. 552 pp.