Skivesnegler

Skivesnegler
Skivesnegler har hemoglobin i blodet og er derfor mer eller mindre røde.
Foto: Claus Ableiter
Nomenklatur
Planorbidae
Populærnavn
skivesnegler
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeBløtdyr
KlasseSnegler
OrdenLungesnegl
OverfamilieVannlungesnegler
Økologi
Antall arter: 11 i Norge
49 i Europa
Habitat: limnisk, ferskvann
Utbredelse: ?
Inndelt i
  • Bulininae
  • Planorbinae
Skivesnegler.
Foto: Aung

Skivesnegler eller posthornsnegler, (Planorbidae) er en familie snegler som lever i ferskvann. De har som navnet antyder et flatt, skiveaktig skall, der vinningene ligger rett på hverandre og ikke forskjøvet slik at huset blir spir- eller kjegleformet som hos de fleste andre snegler.

Skivesnegler er utbredt over størstedelen av Norge. Enkelte er ganske vanlige, mens andre er sjeldne og finnes bare noen få steder. Tilsammen finnes det minst 11 norske arter. Flere snegler i andre familiegrupper ligner på skivesnegler og har en «posthorn-fasong» på skallet.

Skivesnegler utgjør en viktig matkilde for fisk.

Utseende

Skivesneglene gjenkjennes lett på skallet som er skiveformet, det vil si at spiralene (vridningene) ligger «inne i hverandre», flatt, og gjør skallet flatt. Det er ikke kjegleformet som en kremtopp.

Skallet er smalt og høyt, som en skive. Det er snodd mot venstre i motsetning til de fleste andre snegler som har høyrevridd skall. Å lese et skall vil si å holde det på en spesiell måte slik at antall vridinger kan telles og høyden kan måles. Åpningen skal vende mot deg og toppen opp. De fleste skal er høyrevridde, men noen (skivesnegler og blæresnegler) er venstrevridde. Mål er skallhøyde og nummer er vridninger. Lungeåpningen er på venstre side. De norske artene av skivesnegler er mellom 3 og 35 millimeter lange.

Alle skivesnegler har hemoglobin i blodet og har derfor en mer eller mindre gjenkjennelig rød farge.

Levevis

Skivesnegler finnes i ferskvann, og er ikke så følsomme i forhold til vannkvaliteten. Noen kan leve i litt hardt vann og andre overlever også i lett brakkvann.

De legger gjennomsiktige egg innkapslet i faste, geleaktige klaser på planter, steiner og andre objekter.

Systematisk inndeling med europeiske arter

Denne inndelingen omfatter stort sett bare de europeiske ned til artsnivå.[1] Skivesnegler er en delgruppe av vannlungesnegler.

Treliste
  • bløtdyr (Mollusca)
    • snegler (Gastropoda)
      • lungesnegler (Pulmonata)
        • vannlungesnegler (Basommatophora) – 78 arter i Europa, inkludert eventuelle underarter.
          • overfamilie Planorboidea
            • familie skivesnegler (Planorbidae) – 49 arter i Europa, inkludert eventuelle underarter.
              • delgruppe Bulininae
                • Bulinus truncatus (Audouin 1827) [= Isidora) truncatus]
                • Ferrissia clessiniana (Jickeli 1882) [= Pettancylus clessiniana]
                • Helisoma trivolvis (Say 1817)
                • Menetus dilatatus (A.A. Gould 1841) [= Dilatata dilatatus]
                • Storskivesnegl, Planorbarius corneus – finnes i Norge
                • Planorbarius dufourii (Graells 1846)
                • Planorbella duryi (Wetherby 1879)
              • delgruppe Planorbinae
                • Ancylus aduncus A.A. Gould 1847
                • Ancylus fluviatilis O.F. Müller 1774
                • Ancylus lapicidus Hubendick 1960
                • Ancylus scalariformis Stankovic & Radoman 1953
                • Ancylus striatus Quoy & Gaimard 1834
                • Ancylus tapirulus Polinski 1929
                • slekt Anisus
                  • Anisus calculiformis (Sandberger 1874)
                  • Anisus leucostoma (Millet 1813)
                  • Anisus spirorbis (Linnaeus 1758) – finnes i Norge
                  • Anisus strauchianus (Clessin 1886)
                    • underslekt Disculifer
                      • Anisus vortex (Linnaeus 1758) – finnes i Norge
                      • Anisus vorticulus (Troschel 1834)
                • slekt Bathyomphalus
                • slekt Gyraulus
                  • underslekt Armiger
                  • underslekt Carinogyraulus
                    • Gyraulus crenophilus Hubendick & Radoman 1959
                    • Gyraulus fontinalis Hubendick & Radoman 1959
                    • Gyraulus lychnidicus Hesse 1928
                    • Gyraulus stankovici Hadzisce 1955
                    • Gyraulus trapezoides Polinski 1929
                  • underslekt Gyraulus
                    • nordskivesnegl, Gyraulus acronicus (A. Férussac 1807) – finnes i Norge
                    • Gyraulus albidus Radoman 1953
                    • Lys skivesnegl, Gyraulus albus (O.F. Müller 1774) – finnes i Norge
                    • Gyraulus chinensis (Dunker 1848)
                    • Gyraulus piscinarum (Bourguignat 1852)
                  • underslekt Lamorbis
                    • Gyraulus riparius (Westerlund 1865)
                    • Gyraulus rossmaessleri (Auerswald 1852)
                  • underslekt Nautilinus
                    • Gyraulus clymene (Shuttleworth 1852)
                  • underslekt Torquis
                    • Gyraulus laevis (Alder 1838) – finnes i Norge
                    • Gyraulus parvus (Say 1817)
                • Flatskivesnegl, Hippeutis complanatus (Linnaeus 1758) – finnes i Norge
                • Hippeutis stossichi (Clessin 1881)
                • slekt Planorbis
                  • underslekt Crassiplanorbis
                    • Planorbis presbensis Sturany 1894
                  • underslekt Planorbis
                    • Planorbis atticus Bourguignat 1852
                    • Kjølskivesnegl, Planorbis carinatus O.F. Müller 1774 – finnes i Norge
                    • Planorbis macedonicus Sturany 1894
                    • Planorbis moquini Requien 1848
                    • Planorbis planorbis (Linnaeus 1758) – finnes i Norge
                • Segmentina nitida (O.F. Müller 1774) – finnes i Norge

Referanser

  1. ^ Fauna Europaea Web Service (2004) Fauna Europaea version 1.1, www.faunaeur.org – utbredelsesdatabase for europeiske dyr Arkivert 2. juni 2017 hos Wayback Machine..

Eksterne lenker

Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Encyclopædia Britannica