Spiller (videospill)

En spiller eller gamer (fra engelsk, «spiller») er en person som spiller dataspill – eller en som gamer.^[a][1][2][3] Der spiller er et mer generelt begrep, sikter gamer oftere til en med spilling som en mer seriøs hobby.^[1] I mange spill er det kun én spiller – disse kan kalles enspiller. For spill med flere spillere brukes flerspiller. I mange spill, spesielt rollespill, tar spilleren på seg rollen som en spillerfigur.

Noen spillere er profesjonelle gjennom e-sport og kan kalles for e-sportsutøvere, mens noen strømmer sine spillgjennomganger på nett og kalles strømmere (fra engelsk, streamers).

Begrepene spiller og i mindre grad gamer brukes også om deltagere i andre former for spill, inkludert brettspill, kortspill og bordrollespill.

Det er mange forskjellige typer personer som er spillere. I en amerikansk nettundersøkelse for voksne^[b] i mars 2024 var det 76 % som oppga at de «spilte spill på minst én plattform».^[4] Ifølge et norsk mediebarometer for 2023, svarte 29 % av kvinner og 33 % av menn (i alt 31 %) at de «[spilte dataspill] en gjennomsnittsdag».^[5] Den største aldersgruppa i alle kategoriene var de på 9–15 år, gradvis synkende med eldre grupperinger.^[5]

Noen fordommer overfor spillere er at de har «færre venner» eller at de er usosiale, men mange spillere deltar i grupper og sosialiseringer på nett, enten med bekjente de har møtt i «det virkelige liv» (utenfor nettet) eller som de har møtt på nettet.^[6] Fordommer som dette og andre bekymringer har ført til moralsk panikk.^[6] En svensk studie fra 2018 viste et det ikke var forskjell på hvor mange venner en elev ved svensk videregående skole fikk basert på hvor mye de spilte.^[6]

Representasjon av forskjellige spillerdemografer, som kvinner, skeive og de som ikke er «hvite»^[c] har ført til mindre og større diskusjoner i videospillmiljøer, blant annet gjennom Gamergate.^[7] Siden videospillenes start i 1950-årene er det blitt økende – i noen tilfeller gjennomtenkt – representasjon av disse gruppene.^[7] Noen spillutviklerselskaper, som Sweet Baby, går også inn for å oppfordre mangfold og unngå mulig diskriminering i videospill.^[7]

Det er forskjellige forsøk på å kategorisere personer som spiller videospill basert på evner, kyndighet, interesser og annet.

Det skilles til tider mellom spillere som er hardcore og casual (engelsk, omtrentlig «ihuga» og «tilbakelent»).^[8][9] En enkel framstilling av disse sidene er at spillere som er hardcore har lidenskap for dataspill, følger med på nye oppdateringer og kan «alt» om et spill.^[9] Disse spillerne kan også bruke mye penger på ekstrainnhold i spillene. Spillere som er casual, derimot, spiller primært spill som et tidsfordriv og for moro.^[9] Disse spillerne kan være tiltrukket av lettbeinte spill som ikke krever sterke ferdigheter eller som er lette å lære.^[9][10] Dette skillet kan også forekomme i spesifikke spill, spesielt MMORPG-er, der noen spillere tar på seg vanskeligere utfordringer, der andre heller gjør lettere innhold.^[10] Noe kritikk av denne oppdelingen er at begrepet casual er et generelt negativt ladet ord, med en antydning av at vedkommende spillere er «mindreverdige»,^[11] og at det er vanskelig å tyde hvor skillet egentlig ligger.^[10]

Professoren Richard Bartle utga i 1990 en oppgave over sine oppfatninger av spillere i flerspillerspill, spesifikt MUD-spill.^[12] I oppgaven deler Bartle spillere inn i fire kategorier basert på hvordan og i hvilken grad de samhandler med andre spillere og spillets verden:^[12] strebere (engelsk: achievers), oppdagere (explorers), mordere (killers) og sosiale (socialisers).^[8] Strebere ser etter progresjon i form av prestasjoner (achievements) og andre samlegjenstander og tall.^[8][13] En oppdager vil utforske nye ting og finne nye hemmeligheter, blant annet i form av nye områder og påskeegg.^[8][13] Mordere er kompetitive spillere som ser etter å slå andre spillere, mens sosiale spillere ønsker å sosialisere og samhandle med andre spillere.^[8][13] I 2003 kom Bartle ut med åtte nye typer som var forskjellige fra de opprinnelige fire.^[14] Noe av kritikken til Bartles kategorier er at de er for enkle,^[15] at de kan forårsake misforståelse for at spillere kun tilhører én kategori og at de ikke nødvendigvis er statiske på tvers av sjangere.^[16]

Det er mange barn og unge som spiller videospill, som er blitt et tema relatert til utdanning og sosialisering.

Ifølge Statistisk sentralbyrås mediebarometer, spilte 64 % av norske på 9–15 år «digitale spill» daglig og brukte i gjennomsnitt 74 minutter på spill daglig i 2023.^[5] Fordelt på binærkjønnene i denne aldersgruppa, var det 73 % av gutter og 55 % av jenter som spilte daglig, og førstnevnte brukte også mer tid på spill daglig.^[5] I USA oppga 85 % av tenåringer til Pew Research Center samme år at de spilte, der 41 % spilte daglig.^[17]

Den stillesittende tiden ungdom og spesielt barn bruker foran skjermer, inkludert ved andre aktiviteter enn spilling, har skapt bekymring.^[18][19] Bekymringene inkluderer, men er ikke begrenset til, at skjermtid forårsaker fedme, dårlig søvn, dårlig syn og hemmer psykisk og sosial utvikling.^[18] I 2023 førte bekymringene til forbud mot ufaglig skjermbruk i barnehager i Danmark.^[20] Verdens helseorganisasjon anbefaler (per 2019) at ettåringer unngår skjermtid, mens for barn opptil fem år, anbefaler de å ikke overskride én time.^[18] I Norge har Helsedirektoratet (per 2022) uttrykt like anbefalinger, med unntak av at barn opptil to år ikke bør se på skjerm med unntak av pedagogisk bruk.^[18]

Nært halvparten av spillere er kvinnelige.^[21][22] Mange kvinnelige spillere opplever seksuell trakassering og kjønnsdiskriminering i videospill og deres miljøer.^[22] Selv om nesten halvparten av spillere identifiserer seg som kvinner, er videospill blitt assosiert som et mannlig tidsfordriv.^[22][23][24] I en undersøkelse fra USA og Canada i 2021, svarte 77 % av kvinner at de møtte på en form for kjønnsrelatert frustrasjon innen gaming,^[d] der de i forskjellig grad møtte på at andre spillere dømte ferdighetene deres, gatekeeping,^[e] nedsettende kommentarer og uønskede, romantiske forespørsler.^[25] Mange kvinnelige spillere – 59 % i undersøkelsen – bruker heller en kjønnsnøytral eller maskulin identitet ved spilling på nett for å unngå uønsket oppmerksomhet.^[25][26][27]

Diskriminering av kvinnelige spillere og kvinnelig representasjon i videospill har skapt større omdiskuterte debatter og kontroverser, blant annet med Gamergate i midten av 2010-årene.^[7]

Egne kvinnegrupper og -arenaer har oppstått på nettjenester som Discord, der kvinner og jenter kan spille og snakke sammen uten å møte på trakassering basert på kjønn.^[28] Noen motstandere har kalt slike grupper en form for kjønnsekskludering og -diskriminering, men gruppene har også blitt møtt med positive tilbakemeldinger.^[28] Ifølge det norske Medietilsynets Pernille Huseby, er «en egen server for å unnslippe hets» noe som «egentlig [burde] være unødvendig».^[28] Huseby sier videre at «hvis dette tiltaket kan gjøre at flere jenter opplever et trygt spillmiljø der de kan være seg selv og oppleve mestring, er det et godt tiltak.»^[28]

Engelske begreper som girl gamer («jentespiller») eller gamer girls («spillerjenter») er brukt både negativt ladet^[29] og selvbeskrivende.^[27][24]

Representasjon av kvinnelige figurer sammenlignet med mannlige har også skapt reaksjoner,^[30] der mannlige figurer framstilles som sterke, der kvinnelige spillfigurer er «seksualiserte og framstilt som objekter».^[22] Stereotypiske framstillinger av kvinnelige spillfigurer har sammenheng med kjønndiskriminerende spilldesign og toleranse for trakassering og diskriminering i spillmiljøer.^[22]

Et eksempel på seksualiserte eller stereotypiske kvinnefigurer er Lara Croft fra Tomb Raider, som «kjemper seg gjennom jungelen og ruiner [...] i tynne klær eller en bikini», hvis antrekk har blitt mindre seksualiserte gjennom utgivelsene hun er med i.^[30] Det engelske begrepet male gaze («mannlig blikk») brukes til å beskrive blant annet seksualiserte figurer.^[30]

Det er mange skeive spillere. Noen skeive spillere oppgir å ha fått en bedre forståelse over sin seksualitet eller kjønnsidentitet gjennom spilling, og noen velger å spille i egne fellesskap for skeive når de spiller på nett.^[21]

Ifølge en undersøkelse fra GLAAD i 2024, oppga 17 % av spillere å være skeive, der 66 % av disse oppga at spill gjorde det lettere å uttrykke seg selv og at 36 % mente at spill bidro til forståelse av egen seksualitet.^[32] Mange av disse har også opplevd diskriminering eller mobbing. 52 % av de skeive spillerne oppga at de hadde opplevd mobbing i spill, sammenlignet med 38 % av ikke-skeive spillere.^[32] 42 % har også unngått et spill på grunn av forventa hets.^[21]

Det engelske begrepet gaymer (fra gay gamer, «homofil spiller») har oppstått som et selvbeskrivende ord for homofile eller generelt skeive spillere.^[33][34] Problemet skal ha oppstått fra et nyhetsnettsted med navnet Gaymer i 2006,^[34] hvis eier, Chris Vizzini, skal ha bedt folk og fellesskap slutte å bruke det på grunn av varemerkerett i 2012.^[33] Ordet var allerede i «allmenn bruk» da Vizzini registrerte varemerket.^[34] I 2013 ble det bestemt i amerikansk rett at begrepet ikke kunne beskyttes som varemerke,^[34] som førte til at Vizzini la ned nettstedet etter kostnadene saken påførte.^[35]

Siden 1980-årene har det blitt økende og «bedre» representasjon av skeive i videospill, både i form av bifigurer, hovedfigurer og fortellinger.^[36][37] Dette har blitt møtt med positive tilbakemeldinger fra skeive og støttende spillere,^[36] men har blitt møtt med motstand fra en «høylytt minoritet».^[7][37] Former for representasjon av skeive i videospill er inkludering av valgfrie pronomen og fortellinger som inkluderer likekjønnede forhold, transpersoner og ikke-heterofile figurer.^[7]

På norsk er begrepet gamer og verbet å game tatt inn i Språkrådets Bokmålsordboka.^[2][3] I Nynorskordboka finnes gamar og å gama (i tillegg til å game).^[38] I begge er gaming.^[39] Disse ordene kommer fra engelsk og refererer i norske tilfeller til personer som spiller spill eller handlingen å spille disse.

Begrepet gamer er til tider ansett som et maskulint ord, et ord som er forbeholdt menn og gutter. I en undersøkelse for 2023 gjort av Pew Research Center i USA var det 85 % av tenåringer som spilte videospill.^[17] I undersøkelsen var det det en stor skjevhet mellom andelen gutter og jenter som anså seg selv som «gamere» – 62 % av gutter identifiserte seg med ordet, sammenlignet med kun 17 % av jenter.^[17]

• (en) Gamers – kategori av bilder, video eller lyd på Commons