Stankelbeinfluer : Utseende, Levevis, Systematisk inndeling / norske arter, Referanser Wikipedia, den frie encyklopedi

Stankelbeinfluer

Stankelbeinfluer

Nomenklatur
Micropezidae
Populærnavn
stankelbeinfluer^[1]
Klassifikasjon
Rike		Dyr
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Orden		Tovinger
Økologi
Antall arter:		6 arter i Norge 500 i verden
Habitat:		På land, larvene i råtnende plantemateriale
Utbredelse:		Alle verdensdeler
Inndelt i

Stankelbeinfluer er en liten familie av fluer som lett kjennes på sine lange, tynne bein. De er vanlige på busker og trær, der de løper omkring på bladene.

Utseende

Små til ganske store fluer (3,5– 20 mm lange) med slank kropp og lange, tynne bein. Brystet (thorax) har bare korte hår midt oppe på ryggen, men det finnes noen kraftige børster langs kanten av ryggen. Sidene er kledt med lange hår. Bakkroppen er sylindrisk, lang og tynn hos hannene, men gjerne noe oppsvulmet hos hunnene fordi de bærer mange egg. Et eller flere av hannens bukledd har oftest forskjellige slags utvekster som står i sammenheng med de store, ytre kjønnsorganene på bakkroppsspissen.

Hodet er vanligvis rundt, men pannen kan være flat og dermed gi hodet et trekantet omriss. Fasettøynene er ganske store og mer eller mindre runde. I pannen sitter tre punktøyne (ocelli). De har alltid to kraftige børster i bakhodet (occiput) rett bak fasettøynene, ellers mangler de fleste kraftige børster langs fasettøyekanten (orbitalbørster). Kinnbørster (vibrissae) mangler. Antennene er ganske små, tre-leddete, det tredje leddet er avrundet. Oppe på det tredje leddet nær roten sitter en antennebørste (arista) som ofte er tydelig hårete. Munndelene er av typisk fluetype og gjerne litt forlenget nedover til en kort sugesnabel.

Vingene er lange og smale med en lang, linseformet celle midt i vingen mot spissen og en avlang, rektangulær celle rett under og innenfor denne. De har vanligvis ingen fargeflekker eller bånd.

Beina er svært lange og tynne, uten kraftige børster.

Larvene er hvite, pølseformede, tilspisset i hodeenden, uten noe tydelig avsatt hode. Bakerst sitter to åndehull (spirakler) som gjerne står opp som et par korte horn.

Levevis

Larvene lever stort sett i råtnende plantemateriale eller møkk, men enkelte utenlandske arter har gjort skade på hagevekster. De voksne fluene løper omkring i vegetasjonen. De er rovdyr som fanger forskjellige slags små insekter. Noen arter har avanserte paringsritualer.

Systematisk inndeling / norske arter

Treliste

Ordenen tovinger, Diptera
- Underordenen høyerestående fluer, Cyclorrhapha
  - Gruppen Schizophora
    - Overfamilien Nerioidea
      - Familien stankelbeinfluer, Micropezidae
        Underfamilien Calobatinae
        Slekten Calobata Meigen, 1803
        Calobata petronella (Linnaeus, 1761) – meget vanlig
        
        Slekten Cnodacophora Czerny, 1930 – foreløpig ikke funnet i Norge
        Cnodacophora stylifera (Loew, 1870) – kjent fra Sverige
        
        Slekten Neria Robineau-Desvoidy, 1830 (før oftest kalt Compsobata Czerny)
        Neria cibaria (Linnaeus, 1761)
        
        Neria commutata (Czerny, 1930)
        
        Neria ephippium (Fabricius, 1794)
        
        Neria nigricornis (Zetterstedt, 1838)
        
        Underfamilien Micropezinae – kan kjennes på flat panne og dermed trekantet hode
        Slekten Micropeza Meigen, 1803
        Micropeza corregiolata (Linnaeus, 1767)
        
        Underfamilien Taeniopterinae
        Slekten Rainieria Rondani, 1843 – med kraftige børster langs innerkanten av fasettøynene. Foreløpig ikke funnet i Norge.
        Rainieria calceata (Fallén, 1820) – funnet i Sverige

Referanser

^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 15. april 2021. Besøkt 15. april 2021.

Kilder

Steyskal, G.C. 1987. Micropezidae. I: McAlpine, J.F. m.fl. (red): Manual of Nearctic Diptera. 2: 761-768. Research Branch, Agriculture Canada, Ottawa.
Internettressursen Fauna Europaea, utbredelsesdatabase for europeiske dyr.^{[død lenke]}