Storhove

Storhove
Land		Norge
Storhove 61°08′56″N 10°25′26″Ø

Storhove er en gammel storgård i Fåberg. Den ligger ca. 5 km nord for Lillehammer, langs Gudbrandsdalsveien. Eiendommen ble fra 1896 til 1969/1970 drevet som landbruksskole; på 2000-tallet er eiendommen sete for Høgskolen i Lillehammer og NRKs distriktskontor.

Som navnet «Hove» (Hofvin) indikerer, har det sannsynligvis stått et hov her på 800-tallet. På 1300- og 1400- tallet ble stedet omtalt som stevnebø, det vil si et sted hvor det ble holdt ting. Storhove refererer til en storgård som eksisterte fra år 1400 og fram til 1800- tallet. I en periode var også gården kongens krongods, og på det meste lå 77 andre gårder under Hovegodset.

Storhove- bonden Iver Iversen Storhaave, som drev gården fram til 1896, var en av drivkreftene bak Thranebevegelsen, en av de første sosialistiske arbeiderbevegelsene i Norge. Storhaave stilte gården til disposisjon for møter og fungerte som en låne- og hjelpekasse for småkårsfolk i bygda.

I 1847 ble det tatt initiativ for å gjøre Storhove til landbruksskole for Oppland. Etter at forhandlingene med Iver Storhaave ble brutt, kjøpte Kristians amt (som senere ble Oppland fylke) i stedet Haug gård i Vardal, som ble drevet som Haug landbruksskole fram til 1889.

Kristians Amt (Oppland fylke) kjøpte til slutt Storhove for 40 000 kroner, etter en hard politisk drakamp mellom ordførerne i Vestoppland/Valdres og i Gudbrandsdalen. De første 18 elevene flyttet imidlertid ikke inn på Kristian Amts landbruksskole før i 1896, ettersom striden om utbyggingskostnadene dro ut. I 1915 ble navnet endret til Oppland landbruksskole som holdt det gående fram til 1969/70. I 1925 ble landbruksskolen rammet av en kraftig brann hvor blant annet hele undervisningsbygget gikk tapt. Først 2 år senere kom et nytt bygg på plass, i dag kjent som Gamlebygget. Et annet eldre bygg på Storhove er Stabburet fra 1895. Stabburet fra før den tid, er etter sigende i dag i bruk som hytte på Sjusjøen på Ringsakerfjellet.

Under krigen kjempet tyskerne mot briter på Storhove. Nesten alle husene ble ødelagt. Tyskere okkuperte Storhove resten av krigen og tok gården i bruk som forlegning for 1000 soldater under navnet "Lager Hindenburg". Landbruksundervisningen fortsatte under hele krigen, dog i mindre omfang. Våren 1945 hadde skolen 54 elever.

Etter krigen ekspanderte skolen med 90 elever, og kunne blant annet arrangere landbruksutstilling i 1957. Skolen ble imidlertid lagt ned i 1969/70 på grunn av svært lave søkertall og en ny, hard politisk drakamp, hvor Storhove tapte mot Valle på Toten og Klones i Vågå. Omtrent samtidig stilte fylket Storhove til disposisjon for den nye Hedmark/Oppland distriktshøgskole, i forbindelse med at Norge startet opp med distriktshøgskoler.

Høsten 1970 begynte de første ansatte og de 34 første pedagogikkstudentene på den nyopprettede Hedmark/Oppland distriktshøgskole (ODH) på Storhove.

Fram til 1977 vokste studentmassen jevnt på Storhove, men da Hedmark Distriktshøgskole ble opprettet stagnerte ekspansjonen. Samtidig var Høgskolen lokalisert på fem-seks ulike steder rundt om i Lillehammer by. I 1989 ble de fleste avdelingene samlet på Storhove i et nytt statlig nybygg.

OL på Lillehammer i 1994 ga også Storhove og høgskolen et løft. I OL-søknaden var det bestemt at et nytt radio- og TV-senter skulle legges til Storhove, og da lekene var over kunne Høgskolen overta det 26 000 kvadratmeter store mediesenteret. Den norske filmskolen fikk et avansert nybygg i 2003.

I dag rommer Storhove flere institusjoner og forretningsbygg: Lillehammer kunnskapspark, Fakkelgården, Studentsamskipnaden i Oppland, Filmtre og NRK.