Terma (selskap)

Terma
Org.form		Aktieselskab
CVR‑nummer		41881828
Etablert		1949
Hovedkontor		Aarhus kommune
Land		Danmark
Nettsted		Offisielt nettsted
Terma 56°13′46″N 10°14′49″Ø

Terma A/S er en dansk teknologivirksomhet med hovedsete i Lystrup ved Aarhus.

Terma har utviklet seg fra lokal fabrikasjon av termometre til en verdensomspennende produsent av højteknologisk utstyr som:

• Elektronisk selvbeskyttelsessystemer til jager- og transportfly og helikoptre
• Produksjon av elektronikk til forsvarsindustrien
• Mekaniske strukturer til sivile og militære fly
• Lufttrafikksovervåkningssystemer
• Radarsystemer, både sivile og militære
• IT-utstyr
• Romfarts- og satellitteknologi

Blant kundene er Søværnet og Flyvevåbnet i Danmark, de hollandske og amerikanske flyvåpen samt virksomheten Northrop Grumman.

European Space Agency (ESA) anvender Termas PCU (power conditioning unit) til å fordele elektrisk energi fra solcellepanelene til utstyret på romsondene Rosetta, Mars Express og Venus Express. Huygens-sonden, som landet på Saturn-månen Titan i 2004, hadde en tidtager fra Terma for å spare på batteriene.

Terma har også deltatt i ESAs ExoMars-ferd, hvortil Terma har utviklet en remote terminal and power unit (RTPU) for landingsmodulen Schiaparelli.^[1]

I Danmark har Terma anlegg i Lystrup, Grenaa, Herlev og Skive. Internasjonalt har Terma anlegg i Leiden, Holland, Darmstadt ved Frankfurt i Tyskland, Singapore, i Washington og Georgia i USA.

Terma ble grunnlagt i 1944 av Orla og Svend Aage Jørgensen og fremstilte termometre og manometre. Navnet Terma oppsto av Termometer og Manometer. Terma A/S overtok Terma i 1949 og i løpet av 1950-årene begynte selskapet å bevege seg inn på radarmarkedet, primært med Forsvaret og den danske stat som kunder. Deretter har selskapet fulgt en naturlig utvikling av produkter og representerer nå Danmark som en høyteknologisk virksomhet på det internasjonale markedet. Terma eies i dag av Thomas B. Thriges fond gjennom Thrige Holding A/S.