Turbrenner

En turbrenner er et kokeapparat designet for å være portabelt og ha lav vekt, og er ofte brukt for steking eller koking av mat og drikke til camping, tur- og friluftsliv. Brennstoff kan variere fra type til type, men kan for eksempel være ulike typer gass, sprit, bensin, parafin, tre, kvist, med mer. De består vanligvis av to hoveddeler; en varmekilde som drives av flytende brennstoff eller gass. Denne plasseres i en holder som sørger for stabilitet og tilgang til luft. Den øvre delen er en vindskjerm som beskytter brenneren og som holder på plass en stekepanne eller gryte. Forskjellige varianter av turkokeapparat går under navn som stormkjøkken, turkokekar, gassbrenner, primus, mikroprimus, multifuel-brennere.^[1]

Ekspedisjonsbrennere for kalde forhold er gjerne dimensjonert og utformet for å håndteres med tykke hansker.

Forløperen til stormkjøkkenet er antagelig Nansenkjelen basert på en primus med parafin som brennstoff. Den ble brukt allerede ved ekspedisjonen i 1893-96 til Nordpolen.

Det finnes mange ulike typer turbrennere med forskjellig brennstoff og virkemåte.

Noen eksempler på kjente merkenavn er Trangia, Borde Benzinbrenner, Optimus, Primus og MSR.

Stormkjøkken kan benytte en væske under trykk som brennstoff. En manuell pumpe integrert i brenneren sørger for trykket. Væsken sprayes ut, og sprayen varmes opp til den fordamper opp i et lite kammer som ligger ytterst. Dampen kommer ut av små hull som er plassert på rekker rundt kanten av brenneren for optimal tilgang til oksygen fra luften. Dette gjør at brenneren oppnår maksimal effekt. I begynnelsen, når kammeret er fortsatt kald, sørges den initielle oppvarmingen ved å tenne på litt sprit som man heller på en trau nedenfor kammeret.

Stormkjøkken var tradisjonelt utstyrt med spritbrenner som gikk på etylalkohol (ofte tilgjengelig som rødsprit), men det blir mindre brukt på grunn av fare for brann ved påfylling.^{[2] [3]} Norsk brannvernforening advarte i 2017 mot å bruke rødsprit som brennstoff i stormkjøkken.^[4]

Siden 2000-tallet har det blitt mer vanlig med gassbrenner (propan/butan) som en brukervennlig erstatning for spritbrenner. Til bruk over frysepunktet fungerer alle typer gassbrennere. Gassbrennere fungerer generelt imidlertid dårlig ved sterk kulde, men kan brukes i moderate kuldegrader med nedgradert ytelse ved bruk av visse typer spesialgass.^[klargjør] Gassbrennere for turbruk finnes hovedsakelig i to variantene toppmontert eller slangemontert. Noen multifuel-brennere kan også gå på gass. Det finnes tre typer gassbokser for turbruk:

• Punkteringsboks uten ventil
• Ventil med gjenger
• Ventil uten gjenger

Ventil med gjenger er vanligst, og de fleste er gjenget for 7⁄16"-28 TPI UNEF (må ikke forveksles med metriske gjenger).^[5][6] 7⁄16"-gjenger brukes både på toppmonterte og slangemonterte gassbrennere, og er som regel ikke fyllbare.^{[trenger referanse]} Det finnes noen bokser som bruker andre gjengetyper eller tilkoblingsmetoder, og derfor ikke passer overens.

Ventiler uten gjenger er litt mindre vanlig. Et eksempel på et slikt system er A4-koblingen som brukes av blant annet Campingaz. Denne kalles av og til «Bayonet camping».

Multifuel-brennere som kan bruke flere typer brennstoff som bensin, parafin, diesel (og i noen tilfeller også gass) er også vanlig som varmekilde.^[7]. Disse har gjerne ofte med utbyttbare dyser for optimal brenning av valgt brennstoff, og dermed enklere rensing/vedlikehold av dysen.

Multifuel-brennere er ofte mer kompliserte å bruke enn gassbrennere, men har fordelen at de kan brukes med parafin og bensin som fungerer mye bedre i kulde enn sprit og gass.^[8] Multifuel-brennere bør ikke brukes med rødsprit, ettersom pakningene da etter en tid vil svelle og bli ødelagte.

Bålbrennere er portable ovner som bruker drivstoff trekvister og lignende. Noen fordeler er at man slipper å bære med seg brensel dersom man klarer å finne det for eksempel i skogen, at bålbrennere ofte gir mye varme og at de blir raskt kalde igjen. Noen ulemper med bålbrennere er at de soter mye slik at de ikke kan brukes i telt, de fungerer dårlig i regnvær og krever mer aktiv oppfølging for å se om man skal legge på mer brensel.^[9]

God vindskjerming kan øke varmeeffekten til en brenner betydelig. Vindskjerm er som regel ekstrautstyr.^[10]

Sprit

Spritbrennere bruker ofte rødsprit. Rødspritbrennere trenger ikke forvarming, har høy driftssikkerhet og rødsprit er relativt enkelt å få tak i. Om sommeren er rødsprit lett antennelig. Ulemper med rødspritbrennere er at de ofte mangler muligheter for å justere varmeeffekten presist, og at rødsprit mister mye av effekten i minusgrader.^[10] De brenner med lav varme, og det kan derfor ta lang tid å koke opp vann.

Gass

Ulike gassblandinger fungerer til temperaturer, og består ofte av propan, isobutan og butan. Gassblandinger ment for vinterbruk inneholder ofte mer propan og mindre butan. For eksempel tilbyr den svenske produsenten Primus «sommergass» som gir god effekt i temperaturer opp til 40 °C, en «3-sesong-gass» som fungerer effektivt ned til 0 grader, og en «vintergass» som fungerer ned til -22 °C. Noen fordeler med gass er lav vekt i forhold til varmeeffekt, god brukervennlighet ved at man ikke trenger å pumpe, og luktfri og sotfri forbrenning. Gass kan brenne bra når det er lite oksygen, som for eksempel i ekstreme høyder. Noen ulemper med gass er at det fungerer dårlig i kulde på vinterstid, samt at det ikke er lov å ta med gassbokser i innsjekket bagasje på fly.

Renset bensin

Renset bensin (heptan eller alkylatbensin) er renere enn vanlig bilbensin, og fås kjøpt i sportsbutikker. Vanlig blyfri bilbensin kan også til nøden brukes, men kan inneholde miljøgifter som benzen og PAH.^[11] Fordelen med bensin er at det er det lettest antennelige drivstoffet og brenner godt ved alle temperaturer. Ulemper er litt lavere energiinnhold enn gass per kilo ^[12],^{[bør utdypes]} og at man må ta en del forholdsregler for sikker håndtering ettersom bensin er ekstremt brannfarlig. Bensinbrennere kan være litt mindre brukervennlige ettersom de krever pumping og forvarming.

Parafin

Parafin har tilsvarende energiinnhold som bensin, men kan være lettere tilgjengelig i enkelte deler av verden da parafin har lengre holdbarhet enn bensin.^{[bør utdypes]} Noen ulemper med parafin er at det ikke brenner like rent som gass eller renset bensin, hvilket fører til mer sot som kan kan tette til dysen og kreve hyppigere vedlikehold. Parafin avgir dårlig lukt ved forbrenning. Akkurat som for bensinbrennere kreves det pumping og forvarming.

Diesel

Diesel har tilsvarende energiinnhold som bensin og parafin, og svært god tilgjengelighet i nesten hele verden. Imidlertid kan kvaliteten på renhet variere svært mye etter hvor man er i verden. Diesel vil uansett^{[trenger referanse]} sote mer enn parafin siden den består av lengre karbonkjeder enn henholdsvis gass og bensin. Dette gjør fullstendig forbrenning av drivstoffet vanskeligere og kan derfor kreve ganske omfattende vedlikehold avhengig av dieselkvaliteten. Av denne grunn anbefaler enkelte produsenter bare å bruke diesel i nødsituasjoner.^[13] Diesel avgir også ganske sterk lukt. Akkurat som for bensinbrennere kreves det pumping og forvarming.

• EN 417
• Termos, herunder mattermos
• Fluktsekk (tredagerssekk)
• Bål
• Tennvæske

• Nansenkjelen
• Bruk av stormkjøkken av Skedsmo speidergruppe