Utstein klosterkirke

OmrådeStavanger (2020–)
Rennesøy kommune (–2019)BispedømmeStavanger bispedømmeProstiTungenes prostiFellesrådStavanger kirkelige fellesrådSognRennesøyByggeårca. 1250EndringerRestaurert i 1965ArkitekturTeknikkMurByggematerialeSteinBeliggenhet
Utstein klosterkyrkje
59°06′12″N 5°35′26″Ø

Utstein klosterkyrkje er en langkirke fra ca. 1250 i Stavanger kommune, Rogaland fylke. Kirken er en integrert del av Utstein kloster. Kirken er et velkjent turistmål.

Byggverket er i stein og har 300 plasser. Grunnplanet er spesielt i Norge, i og med at tårnfoten ligger mellom skipet og koret.

Adkomst til kirken er fra E39 og via Fv561.

Klosterekirken var i middelalderen viet til helgenen sankt Laurentius.

Utstein klosterkyrkje er rektangulær og er innvendig ca. 37x7m. Den er delt i tre deler, med et steintårn, som er plassert på midten. Plasseringen av steintårnet er enestående i norsk sammenheng. Det kan være laget slik for å tilrettelegge for et framtidig tverrskip. Kirkeskipet, tårndelen og koret har dermed omtrent samme lengde og bredde.

Klosteret besto av augustinerbrødre, som var prester. Det var derfor ikke som en bygdekirke med en prest. Her var det et fellesskap av prester som hadde en rekke oppgaver i koret, og som derfor gjorde det nødvendig med et stort kor.

Under golvet i tårnet, ble det på 1950-tallet påvist murer etter en eldre rektangulær bygning. Nordveggen lå midt i klosterkirken. Under nordre side av korsgangen, rett utenfor sørveggen til kirken lå en dobbeltrad med store rullesteiner. Gerhard Fischer tolket dette som sørveggen i bygningen.^[1]

Gerhard Fischer tolket dette som en tidligere kirke med utvendige mål på 7m ganger 13m. Med vegger på en meter ble det innvendig 11m ganger 5m.^[2]

Øystein Ekroll mente dette var en veldig liten klosterkirke Han mente det kunne være en skillevegg mellom koret og skipet. Bygningen kunne da være 20 m gang er 7m utvendig. Forholdet mellom lengde og bredde ble det 3:1, som er det samme som klosterkirken på Halsnøy kloster (og også Mariakirken i Stavanger).^[3]

I skipet er det en portal i vest, to vinduer i nord og ett i sør. Sørvinduet er lagt over klostergangen på klostersiden. Gjennom den høye bueåpningen kommer en inn i tårnet, som har adkomst fra klostergården i sør. I denne porten går det en vindeltrapp opp i tårnet, og her finner en også to små kamre over hverandre.

Over den store spissbuede åpningen (såkalt gotisk) inn til koret er det en rundbuet åpning (såkalt romansk) med brystning mot koret – et slags galleri i vest som gjør det naturlig å tenke på en kongsgårdskirke med vestverk i tårnet, hvor kongen hadde sin plass.^{[trenger referanse]} Men til nå mangler sikre arkeologiske holdepunkter for en slik teori.

På hver side av koråpningen inne i koret er det nisjer – kanskje sitteplass for abbed eller biskop.^{[trenger referanse]} Vi har ingen beviser for at klosteret hadde prior.

Ellers er det i koret tre vinduer i nord, ett i sør, foruten det store østvinduet. En døråpning leder ut mot sør til østfløyen på klosteret, med adkomst til sovesalen i overetasjen.

Murene som ble funnet i enden av Haakon VIIs gate i Stavanger stammer fra Olavskirken. Koret på Olavskirken var minst like stort som skipet. Det er uvanlig. Den nærmeste kirken som er bygget på samme måte er klosterkirken på Utstein. Utstein kloster ble laget for augustinerkonventet, som var et prestefellesskap. Derimot var de fleste i benediktinerklostrene lekfolk, der det ikke trengtes mer enn en eller to prester. Prestene i augustinerkonventene hadde et større behov for et stort kor. Kirken på Utstein kan ha blitt bygd med Olavskirken i tankene, men mye større.^[4]

Jan Hendrich Lexow^[5] og Øystein Ekroll^[6] viste til at augustinerkirken Inchholm Abbey ved Edinburgh er bygget på samme måte som kirken på Utstein.

• Utstein klosterkirke. Kirkesøk. Den norske kirke
• Menighetens egen nettside Arkivert 5. november 2017 hos Wayback Machine.
• Stavanger kirkelige fellesråd
• Miljøstatus i Norge: Utstein
• (de) Kirker i Norge (Kirchen in Norwegen)