Vitenskapsåret 1668

Vitenskapsåret 1668 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1668.

• Som svar på en konkurranse utlyst dette året av Royal Society formulerer John Wallis (26. november), Christopher Wren (17. desember) og Christiaan Huygens (4. januar 1669) lovene for elastisk støt.

• Nicolaus Mercator får publisert verket «Exercitation geometrica de maximis et minimis», der han utvikler en rekke for logaritmen i forsøket på å beregne arealet under et hyperbolsk segment. London.
• Grégoire de Saint-Vincent får utgitt posthumt verket «Opus geometricum ad mesolabum per rationum, proportionalitatumque novas proprietates».^[1] Gent.

• Francesco Redi får publisert «Esperienze Intorno alla Generazione degl'Insetti» (Eksperimenter med dannelsen av insekter), der han tilbakeviser teorien om at maggoter kan oppstå spontant i råtnende substans.^[2]

• Isaac Newton konstruerer det første fungerende teleskop som benytter speilrefleks.

• John Wilkins får publisert «An Essay towards a Real Character and a Philosophical Language», der han foreslår et universelt språk og et felles målesystem for internasjonal kommunikasjon mellom naturhistorikere med desimaler og en grunnenhet på om lag en meter. London.

• 31. desember – Herman Boerhaave (død 1738), nederlandsk fysiker og kjemiker.

• 20. januar − Jean François (født 1582), fransk matematiker.
• 25. august − Johann Zwelfer (født 1618), tysk lege og kjemiker.