Wetgevend Lichaam

Wetgevend Lichaam [a] var betegnelsen på parlamentet i Nederland under Det bataviske samvelde (1801–1806) og Kongeriket Holland (1806–1810).

1801–1805

Wetgevend Lichaam ble opprettet gjennom grunnlovsendringen (Staatsregeling) av 16. oktober 1801. Det var etterfølgeren til Vertegenwoordigend Lichaam og bestod av 35 medlemmer.[1] Velgerne valgte medlemmene av de lokale valgkollegiene, som valgte medlemmene av parlamentet.[2] Det var ett valgkollegium per 500 velgere.[1]

Parlamentet hadde begrenset myndighet.[3]

En komité på 12 medlemmer debatterte lovforslag, som ble fremmet av Staatsbewind (regjeringen), hvoretter alle medlemmene av parlamentet stemte over dem. Et lovforslag, som var blitt forkastet, kunne bli diskutert på nytt.[1]

Valgbare var menn som hadde fylt 20 år, var registrert som velgere, var lese- og skrivekyndige og hadde avlagt troskapsed til grunnloven. Utelukket var hustjenere, tiggere og de som var utelukket gjennom rettslige vedtak.[1]

Parlamentets myndighet var å behandle lover (inklusive skatter) etter anbefaling av Staatsbewind, nominere medlemmene av Nationale Rekenkamer (Riksrevisjonen) og bestemme årsregnskapet.[1]

De ordinære sesjonene ble holdt årlig i to perioder: 15 april–1. juni og 15. oktober–15. desember. Ekstraordinære sesjoner kunne bli innkalt av Staatsbewind.[1]

Formenn

Bilde Navn
(fødselsår–dødsår)
Embetstid Ref.
Cornelis van Foreest
(1756–1825)
3. november 1801–15. desember 1801 [2]
Gerardus Anthony Visscher
(1762–1827)
15. april 1802–1. juni 1802 [2]
Johannes Lublink de Jonge
(1736–2816)
16. oktober 1802–1. desember 1802 [2]
Egbert Lewe van Middelstum
(1743–1822)
15. april 1803–1. juni 1803 [2]
Jan van Styrum
(1757–1824)
15. oktober 1803–1. desember 1803 [2]
Regnerus Livius van Andringa de Kempenaer
(1752–1813)
1. februar 1804–16. april 1804 [2]
Johan Busch
(1742–1817)
17. april 1804–1. juni 1804 [2]
Christiaan George Reinhard van Marle
(1752–1821)
16. oktober 1804–1. desember 1804 [2]
Johan Frederik Rudolph van Hooff
(1755–1816)
15. april 1805–15. mai 1805 [2]

1805–1806

Wetgevend Lichaam bestod under rådspensjonær Rutger Jan Schimmelpennincks embetstid av 19 medlemmer.[3] Departementsstyrene (provinsstyrene) nominerte – på en liste til rådspensjonæren – fire kandidater for hvert sete som skulle fylles. Rådspensjonæren reduserte denne til to kandidater. Departementsstyrene valgte deretter én av dem.[2] Hvert år trakk ⅓ av medlemmene seg.[3]

Valgbare var menn som hadde fylt 30 år, forutsatt at de hadde stemmerett. Utelukket var de som var medlemmer av departementsstyrene, secretaries van staat (statssekretærer) samt medlemmene av Staatsraat (Statsrådet), Raad van Financiën (Finansrådet) og Gerechtshoven (domstolene).[3]

Parlamentets myndighet var å bestemme budsjettet, ratifisere traktater og krigserklæringer samt å innvilge benådninger og amnesti.[3]

De ordinære sesjonene ble holdt 15. april–1. juni og fra 1. desember–15. januar, men det ble også holdt ekstraordinære sesjoner.[3]

Representanter

Departement Antall Ref.
Holland 7 [3]
Brabant 2 [3]
Friesland 2 [3]
Gelderland 2 [3]
Groningen 2 [3]
Overijssel 1 [3]
Utrecht 1 [3]
Zeeland 1 [3]

Formenn

Bilde Navn
(fødselsår–dødsår)
Embetstid Ref.
Jan van Styrum
(1757–1824)
15. mai 1805–1. juni 1805 [2]
Regnerus Livius van Andringa de Kempenaer
(1752–1813)
2. september 1805–30. november 1805 [2]
Adriaan Pieter Twent van Raaphorst
(1745–1816)
2. desember 1805–16. januar 1806 [2]
Frédéric Auguste van Leyden van Westbarendrecht
(1768–1821)
14. april 1806–24. juli 1806 [2]

1806–1810

Logement van Rotterdam var parlamentets møtested 1806–1810

Kongeriket Holland ble opprettet gjennom et dekret av 5. juni 1806 og en traktat av 24. mai 1806, som ble inngått mellom Keiserdømmet Frankrike og Det bataviske samvelde. Napoleon Is bror, Louis Bonaparte, ble konge av Holland under navnet Lodewijk Napoleon. I henhold til forfatningen av 7. august 1806 ble et nytt Wetgevend Lichaam innstiftet, men det var forholdsvis svakt.[4] I forfatningen ble det fastlagt at lovene ble antatt av kongen og parlamentet sammen. Kongen kunne i noen tilfeller få spesiell tillatelse til å anta lover uten parlamentet. Et lovforslag, som var blitt forkastet, kunne bli fremmet på nytt.[4]

Parlamentet holdt opprinnelig to sesjoner: 15. april–1. juni og 15. november–15. januar. Senere møttes parlamentet kun 15. november–15. januar. Kongen kunne innkalle til ekstraordinære sesjoner.[4]

Parlamentet bestod av 38 representanter. Etter at departementet Øst-Friesland ble opprettet i 1808, økte antallet til 41. Representantene ble utnevnt for en periode på fem år.[4] Hvert departement nominerte – på en liste til kongen – to kandidater for hvert sete som skulle fylles. Kongen valgte én av dem. Holland sendte for eksempel en liste på 34 navn, hvorav 17 ble utnevnt av kongen.[2]

Parlamentet møttes i det tidligere Logement van Rotterdam ved torget Het Plein i Haag.[4]

Representanter

Departement Antall Ref.
Holland 17 [4]
Gelderland 4 [4]
Brabant 4 [4]
Friesland 3 [4]
Overijssel 3 [4]
Øst-Friesland
(fra 1808)
3 [4]
Zeeland 2 [4]
Groningen 2 [4]
Utrecht 2 [4]
Drenthe 1 [4]

Formenn

Bilde Navn
(fødselsår–dødsår)
Embetstid Ref.
Johannes Baptista Verheyen
(1746–1814)
15. januar 1808–19. april 1808 [2]
Lamoraal Joachim Johan Rengers
(1757–1831)
15. november 1808–15. januar 1809 [2]
Carel de Vos van Steenwijk
(1759–1830)
17. januar 1809–15. april 1809 [2]
Jan van de Poll
(1759–1822)
16. november 1809–16. januar 1810 [2]
Joost Jarges
(1760–1845)
16. januar 1810–1. juli 1810 [2]

Fotnoter

Type nummerering
  1. ^ Wetgevende Lichaam kan til norsk oversettes med Lovgivende organ.

Referanser

  1. ^ a b c d e f «Wetgevend Lichaam 1801–1805». Parlement.com. Besøkt 18. august 2020. 
  2. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u Bert van den Braak, PDC/Montesquieu Instituut
  3. ^ a b c d e f g h i j k l m n «Wetgevend Lichaam 1805–1806». Parlement.com. Besøkt 18. august 2020. 
  4. ^ a b c d e f g h i j k l m n o «Wetgevend Lichaam 1806–1810». Parlement.com. Besøkt 18. august 2020.