Christian Horneman
Christian Horneman | |||
---|---|---|---|
![]() Christian Hersleb Horneman malt av Christopher Pritzier Meidell, 1814 | |||
Født | 10. des. 1781[1]![]() Trondheim | ||
Død | 22. juni 1860[1][2]![]() Trondheim | ||
Beskjeftigelse | Politiker, advokat ![]() | ||
Utdannet ved | Københavns Universitet Trondheim katedralskole | ||
Søsken | Ebbe Carsten Hornemann Henrik Horneman | ||
Barn | Robert Nicolai Horneman | ||
Parti | selvstendighetspartiet | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Domkirkegården | ||
Eidsvollsmann | |||
Valgkrets | Kragerø | ||
Stortingsrepresentant | |||
1824–1826, 1827–1829, 1830–1832, 1836–1838 og 1839–1841 | |||
Christian Horneman på Commons |
Christian Hersleb Horneman (født 10. desember 1781, død 22. juni 1860) var en jurist, eidsvollsmann og stortingsmann fra Trondheim.
Biografi
Horneman var født i Trondheim som sønn av justisråd, grossist og eier av Reins kloster Henrik Horneman og hustru Abel Margrethe Hersleb. Han gikk på katedralskolen i hjembyen, hvor han ble student i 1798. Tre år senere ble han cand.jur. i København. Deretter var han auditør ved kongens regiment i Helsingør og garnisonsauditør på Kronborg slott. I 1806 ble han auditør ved 2. jyske infanteriregiment. I 1810 giftet han seg med sin kusine Fredrikke Horneman (1787–1852). Fra 1810 var han byfogd og byskriver i Kragerø. På riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 var Horneman utsending fra Kragerø. Han sluttet seg der til selvstendighetspartiet. I 1814 leide han et lite hus ved sjøen. Huset ble revet allerede i 1824.
Jacob Aall skrev i sine erindringer at han trodde at Horneman tilhørte hans side, noe som gjorde at Horneman i et brev av 15. januar 1858 påpekte at han stemte med flertallet.
I seglet han satt på Grunnloven av 17. mai 1814 er det monogram av bokstaver og ikke hans slektsvåpen.
I 1815 slo Horneman seg ned i fødebyen som assessor ved Trondhjems stiftsoverrett. Her praktiserte han de neste førti årene. I denne perioden hadde han mange offentlig verv: formann i representantskapet for Norges Bank, medlem av bankens styre 1832–48, og preses i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab 1833–38. Han overtok også det store trepaleet Hornemansgården etter sin avdøde far.
Horneman var stortingsrepresentant for Trondheim i 1824, 1827, på det overordentlige Storting 1828, i 1830, 1836, på overordentlig Storting 1836–37 og i 1839. I 1824 var han sekretær i konstitusjonskomiteen og medlem av Lagtinget. Gjennom posisjonen i konstitusjonskomiteen fikk han stor innvirkning på behandlingen av grunnlovsforslagene. Han var av de som sterkest slo ring om Grunnloven, noe som også gjaldt på senere Storting.
Også i 1827 var Horneman medlem av Lagtinget, i tillegg var han formann i komiteen om brennevinsbrenning, samt sekretær i både fullmaktskomiteen, konstitusjonskomiteen og traktatkomiteen. I 1828 var han sekretær i fullmaktskomiteen og revisjonskomiteen. Han var i 1830 formann i protokollkomiteen. I 1836 og 1836–37, da han møtte som varamann, var han medlem av protokollkomiteen. Han var atter medlem av Lagtinget i 1839, og formann i gasje- og pensjonskomiteen.
Horneman ble valgt til Stortingene i 1833 og 1845. Ved den første muligheten sa han fra seg valget, siste gangen hadde han sykdomsforfall.
Horneman døde i Trondheim i 1860 og ble gravlagt på kirkegården ved Domkirken.
Referanser
- ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 410[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, oppført som Christian Hersleb Horneman, Store norske leksikon-ID Christian_Hersleb_Horneman[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
- Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. Kristiania, 1914
- Øystein Morten: Christian Hersleb Hornemann og enkens hus i Kragerø, i Jørn Holme (red.): De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus, Cappelen Damm 2014, s. 275-276. ISBN 978-82-02-44564-5
- Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med hans aner og andre slektsopplysninger, samt bilde med beskrivelse av monogramseglet hans på Grunnloven 17. mai 1814
- Ivar Kokkersvold: "Eidsvollsmennene fra Telemark", Ætt og Annet, utgave 93, Grenland Ættehistorielag, Skien 2014, side 27-30 med bl.a. Horneman
- Hans Cappelen: "Seglene på Grunnloven 17. mai 1814", Ætt og Annet, utgave 93, Grenland Ættehistorielag, Skien 2014, side 31-32, med bl.a. Hornemans segl
Eksterne lenker
- (en) Christian Hersleb Horneman – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata
- (no) Christian Horneman fra Eidsvoll 1814
- v
- d
- r
- Carsten Anker
- Peder Anker
- Peter Anker
- Christian Ditlev Adolph Arenfeldt
- Frederik Julius Bech
- Christoffer Anker Bergh
- Ludvig Frederik Brock
- Christian Frederik
- Jonas Collett
- Hans Hagerup Falbe
- Johan Friedrich Wilhelm Haffner
- Frederik Gottschalk von Haxthausen
- Poul Christian Holst
- Otto Lütken
- Jacob Nielsen
- Hans H. Rode
- Marcus Gjøe Rosenkrantz
- Johannes Klingenberg Sejersted
- Mathias Sommerhielm
- Georg Sverdrup
- Carsten Tank
- Niels Treschow
- Ole Olsen Amundrød
- Peder Anker
- Ole Rasmussen Apeness
- Peder Paulsen Balke
- Claus Bendeke
- Omund Bjørnsen Birkeland
- Gustav Peter Blom
- Sivert Bratberg
- Thomas Bryn
- Didrich von Cappelen
- Henrik Carstensen
- Wilhelm Frimann Koren Christie
- Peder Jørgen Cloumann
- Johan Collett
- Carl Adolph Dahl
- Jacob Hersleb Darre
- Christian Adolph Diriks
- Niels Fredriksen Dyhren
- Syvert Amundsen Eeg
- Just Henrik Ely
- Jens Erichstrup
- Petter Johnsen Ertzgaard
- Ole Olsen Evenstad
- Jens Schow Fabricius
- Christian Magnus Falsen
- Palle Fleischer
- Richard Floer
- Lars Larsen Forsæth
- Helmer Andersen Gjedeboe
- Brynjel Andersen Gjerager
- Hans Jacob Grøgaard
- Anders Hansen Grønneberg
- Pål Torssønn Harildstad
- Hans Haslum
- Diderich Hegermann
- Andreas Michael Heiberg
- Frederik Heidmann
- Iver Hesselberg
- Hieronymus Heyerdahl
- Peder Pederssønn Hjermann
- Christopher Borgersen Hoen
- Ole Elias Holck
- Christian Horneman
- Peter Ulrik Magnus Hount
- Talleiv Olsson Huvestad
- Enevold Steenblock Høyum
- Ole Svendsen Iglerød
- Lars Johannes Irgens
- Georg Burchard Jersin
- Peder Johnsen
- Erich Haagensen Jaabech
- Andreas Aagaard Kiønig
- Christian Christensen Kollerud
- Thomas Konow
- Arnoldus von Westen Sylow Koren
- Hilmar Meincke Krohg
- Even Thorkildsen Lande
- Jacob Erik Lange
- Thor Reiersen Lilleholt
- Niels Johannesen Loftesnæs
- Gabriel Lund
- Teis Lundegaard
- Anders Lysgaard
- Osmund Andersen Lømsland
- Severin Løvenskiold
- Zacharias Mellebye
- Fredrik Meltzer
- Hans Midelfart
- John Moses
- Frederik Motzfeldt
- Peter Motzfeldt
- Christen Mølbach
- Alexander Christian Møller
- Ole Clausen Mørch
- Nicolai Nielsen
- Hans Hein Nysom
- Lars Andreas Oftedahl
- Christopher Frimann Omsen
- Daniel Frederik Petersen
- Peter Blankenborg Prydz
- Anders Rambech
- Eilert Waldemar Preben Ramm
- Asgaut Olsen Regelstad
- Jonas Rein
- Andreas Rogert
- Jens Rolfsen
- Peder Valentin Rosenkilde
- Gullik Madsen Røed
- Nicolai Scheitlie
- Daniel Larsen Schevig
- Frederik Schmidt
- Peter Schmidt
- Henrik Frederik Arild Sibbern
- Valentin Sibbern
- Hans Jacob Stabel
- Frederik Wilhelm Stabell
- Paul Steenstrup
- Carl Stoltenberg
- Jens Stub
- Georg Sverdrup
- John Hansen Sørbrøden
- Even Thorsen
- Ole Knudsen Tvedten
- Elling Olsson Walbøe
- Herman Wedel-Jarlsberg
- Nicolai Wergeland
- Georg Ulrich Wasmuth
- Lauritz Weidemann
- Gregers Winther Wulfsberg
- Helge Ellingsen Waagaard
- Jacob Aall
- Jørgen Aall
Portal: Norge i 1814