Enige og tro inntil Dovre faller
Enige og tro inntil Dovre faller eller Enige og tro til Dovre faller er den såkalte Eidsvoll-eden fra 1814. Eden ble avlagt som et løfte etter at forhandlingene under Riksforsamlingen på Eidsvoll ble avsluttet 20. mai 1814. Ifølge Nicolai Wergeland stilte representantene, etter forslag i avslutningstalen til Jens Schow Fabricius (1758–1841), seg arm i arm, dannet en brorskapskjede hvorpå de ropte «Enige og troe, indtil Dovre falder!». På nynorsk lyder Eidsvolleden «Einige og tru til Dovre fell».
Enigheten og broderkjeden var ikke fullstendig, for to representanter hadde meldt sykdomsforfall før det avsluttende møtet fordi de ikke ville utsette seg for flere ukvemsord fra sine politiske motstandere. Det var to lederskikkelser i det såkalte unionspartiet, grev Herman Wedel Jarlsberg og Severin Løvenskiold.[1]
Ordene har siden blitt gjentatt i norsk politikk og kultur som slagord for nasjonal patriotisme, uavhengighet, samhold og demokrati, blant annet i nasjonsbyggingsperioden på 1800-tallet og unionsoppløsningen i 1905.
Dovre har i lang tid hatt en viktig posisjon i Norges nasjonale bevissthet,[trenger referanse] der Dovrefjell representerer det evige, uforanderlige, trygge og grunnfestede. Også i norsk eventyrtradisjon representerer Dovre det eldgamle og trolske. I eventyret En aften i nabogården fra Asbjørnsen og Moes eventyramling fra 1845 heter det at «(...) på Dovrefjell har der naturligvis alle dager vært like så gode trollkjerringmøter som på Bloksberg.» Henrik Ibsen valgte dessuten navnet Dovregubben på sin karikatur av det selvgode og sneversynte norske i sitt dramatiske dikt Peer Gynt fra 1867.
- «Norges Jubilæum 1814-1914», postkort til grunnlovsjubileet med mottoet «Enige og tro, indtil Dovre falder.» Motivet viser også de fem fremste eidsvollsmennene og Eidsvollsbygningen.Foto: Nasjonalbiblioteket
- «Enig og tro til Dovre falder 1814», postkort til grunnlovsjubileet med blant annet maleriet «Eidsvold 1814» av Oscar Wergeland.Foto: Nasjonalbiblioteket
- Jens Schow Fabricius, seinere admiral, foreslo Eidsvoll-eden i sin avskjedstale da Riksforsamlingen ble avsluttet 20. mai 1814.
- Eidsvolleden har blitt gjentatt som slagord i norsk kultur og politikk en mengde ganger. Bildet viser EP-utgivelsen Til Dovre faller med folkrockbandet Glittertind fra 2005.
Referanser
- ^ Nielsen, Yngvar: Norge i 1814, Christiania 1905, s. 262
Se også
- Riksforsamlingen på Eidsvoll
- For Norge, Kiempers Fødeland, Sønner av Norge og Ja, vi elsker dette landet
Eksterne lenker
- Jens Schow Fabricius: Enige og troe indtil Dovre falder!, tale ved avslutningen av Riksforsamlingen på Virksomme ord
- v
- d
- r
- Carsten Anker
- Peder Anker
- Peter Anker
- Christian Ditlev Adolph Arenfeldt
- Frederik Julius Bech
- Christoffer Anker Bergh
- Ludvig Frederik Brock
- Christian Frederik
- Jonas Collett
- Hans Hagerup Falbe
- Johan Friedrich Wilhelm Haffner
- Frederik Gottschalk von Haxthausen
- Poul Christian Holst
- Otto Lütken
- Jacob Nielsen
- Hans H. Rode
- Marcus Gjøe Rosenkrantz
- Johannes Klingenberg Sejersted
- Mathias Sommerhielm
- Georg Sverdrup
- Carsten Tank
- Niels Treschow
- Ole Olsen Amundrød
- Peder Anker
- Ole Rasmussen Apeness
- Peder Paulsen Balke
- Claus Bendeke
- Omund Bjørnsen Birkeland
- Gustav Peter Blom
- Sivert Bratberg
- Thomas Bryn
- Didrich von Cappelen
- Henrik Carstensen
- Wilhelm Frimann Koren Christie
- Peder Jørgen Cloumann
- Johan Collett
- Carl Adolph Dahl
- Jacob Hersleb Darre
- Christian Adolph Diriks
- Niels Fredriksen Dyhren
- Syvert Amundsen Eeg
- Just Henrik Ely
- Jens Erichstrup
- Petter Johnsen Ertzgaard
- Ole Olsen Evenstad
- Jens Schow Fabricius
- Christian Magnus Falsen
- Palle Fleischer
- Richard Floer
- Lars Larsen Forsæth
- Helmer Andersen Gjedeboe
- Brynjel Andersen Gjerager
- Hans Jacob Grøgaard
- Anders Hansen Grønneberg
- Pål Torssønn Harildstad
- Hans Haslum
- Diderich Hegermann
- Andreas Michael Heiberg
- Frederik Heidmann
- Iver Hesselberg
- Hieronymus Heyerdahl
- Peder Pederssønn Hjermann
- Christopher Borgersen Hoen
- Ole Elias Holck
- Christian Horneman
- Peter Ulrik Magnus Hount
- Talleiv Olsson Huvestad
- Enevold Steenblock Høyum
- Ole Svendsen Iglerød
- Lars Johannes Irgens
- Georg Burchard Jersin
- Peder Johnsen
- Erich Haagensen Jaabech
- Andreas Aagaard Kiønig
- Christian Christensen Kollerud
- Thomas Konow
- Arnoldus von Westen Sylow Koren
- Hilmar Meincke Krohg
- Even Thorkildsen Lande
- Jacob Erik Lange
- Thor Reiersen Lilleholt
- Niels Johannesen Loftesnæs
- Gabriel Lund
- Teis Lundegaard
- Anders Lysgaard
- Osmund Andersen Lømsland
- Severin Løvenskiold
- Zacharias Mellebye
- Fredrik Meltzer
- Hans Midelfart
- John Moses
- Frederik Motzfeldt
- Peter Motzfeldt
- Christen Mølbach
- Alexander Christian Møller
- Ole Clausen Mørch
- Nicolai Nielsen
- Hans Hein Nysom
- Lars Andreas Oftedahl
- Christopher Frimann Omsen
- Daniel Frederik Petersen
- Peter Blankenborg Prydz
- Anders Rambech
- Eilert Waldemar Preben Ramm
- Asgaut Olsen Regelstad
- Jonas Rein
- Andreas Rogert
- Jens Rolfsen
- Peder Valentin Rosenkilde
- Gullik Madsen Røed
- Nicolai Scheitlie
- Daniel Larsen Schevig
- Frederik Schmidt
- Peter Schmidt
- Henrik Frederik Arild Sibbern
- Valentin Sibbern
- Hans Jacob Stabel
- Frederik Wilhelm Stabell
- Paul Steenstrup
- Carl Stoltenberg
- Jens Stub
- Georg Sverdrup
- John Hansen Sørbrøden
- Even Thorsen
- Ole Knudsen Tvedten
- Elling Olsson Walbøe
- Herman Wedel-Jarlsberg
- Nicolai Wergeland
- Georg Ulrich Wasmuth
- Lauritz Weidemann
- Gregers Winther Wulfsberg
- Helge Ellingsen Waagaard
- Jacob Aall
- Jørgen Aall
- Valgkirkene
- Maleriet «Eidsvold 1814»
- Eidsvollsgarantien
- Enige og tro inntil Dovre faller
- Eidsvollgalleriet
- Eidsvollsmennenes etterkommere
- Grunnlovsjubileet i 2014
- Quodlibet
- Lærdalsferden
- Tiden (avis)
Portal: Norge i 1814