Edward Albert Sharpey-Schafer
Edward Albert Sharpey-Schafer | |||
---|---|---|---|
Født | Edward Albert Schäfer 2. juni 1850[1][2][3] Hornsey | ||
Død | 29. mars 1935[1][2][3][4] (84 år) North Berwick | ||
Beskjeftigelse | Lege, fysiolog | ||
Utdannet ved | University College London University of Edinburgh | ||
Doktorgrads- veileder | William Sharpey | ||
Nasjonalitet | Storbritannia[4] | ||
Medlem av | Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina Royal Society Royal Society of Edinburgh | ||
Utmerkelser | 6 oppføringer Fellow of the Royal Society Copleymedaljen (1924)[5] Royal Medal (1902) Croonian Medal and Lecture (1909) Baly Medal (1897) Honorary doctorate from the McGill University | ||
Edward Albert Sharpey-Schafer på Commons |
Edward Albert Sharpey-Schafer (født 2. juni 1850 i Hornsey i Middlesex, død 29. mars 1935 i North Berwick i East Lothian) var en engelsk fysiolog som sto bak ordet insulin som diabetesmedisin.
Schafers metode for kunstig åndedrett er blitt oppkalt etter ham. Født med etternavnet Schäfer, var han den tredje sønnen av byens kjøpmann J. W. H. Schäfer, som var født i Hamburg, men kom til Storbritannia som en ung mann og ble senere amerikansk statsborger. Han gikk på University College of London i 1868 hvor han blant annet ble undervist av vitenskapsmannen William Sharpey.
Schafer ble utnevnt til amanuensis i praktisk fysiologi etter endt eksamen innen medisin, og han ble valgt inn til Royal Society da han var bare 28 år gammel. Hans karriere fortsatte ved UCL, hvor han ble utnevnt til professor. I 1899 ble han utnevnt til professor i fysiologi ved University of Edinburgh, hvor han forble som professor frem til han pensjonerte seg i 1933.
Schafer var gift to ganger, først med Maud Dixey frem til hennes død og senere med Maude Roberts og han hadde fem barn (tre jenter og to gutter) sammen med Maud. Men begge sønnene døde under militære aksjoner under den andre verdenskrig. Han ble president for British Medical Association i 1912 og ble adlet i 1913. Han ble tildelt Copley-medaljen i 1924.
Referanser
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Sir Edward Albert Sharpey-Schafer, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Edward-Albert-Sharpey-Schafer, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 140906568, besøkt 18. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.academie-medecine.fr, oppført som Sir SHARPEY-SCHÄFER, National Academy of Medicine (France) member ID 3319, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.physoc.org, besøkt 2. mai 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Royal Society, «Award winners : Copley Medal», verkets språk engelsk, besøkt 30. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
- v
- d
- r
- Josiah Willard Gibbs (1901)
- Joseph Lister (1902)
- Eduard Suess (1903)
- William Crookes (1904)
- Dmitrij Mendelejev (1905)
- Élie Metchnikoff (1906)
- Albert Abraham Michelson (1907)
- Alfred Russel Wallace (1908)
- George William Hill (1909)
- Francis Galton (1910)
- George Darwin (1911)
- Felix Klein (1912)
- Ray Lankester (1913)
- J. J. Thomson (1914)
- Ivan Pavlov (1915)
- James Dewar (1916)
- Pierre Paul Émile Roux (1917)
- Hendrik Lorentz (1918)
- William Bayliss (1919)
- Horace Tabberer Brown (1920)
- Joseph Larmor (1921)
- Ernest Rutherford (1922)
- Horace Lamb (1923)
- Edward Albert Sharpey-Schafer (1924)
- Albert Einstein (1925)
- Frederick Gowland Hopkins (1926)
- Charles Scott Sherrington (1927)
- Charles Algernon Parsons (1928)
- Max Planck (1929)
- William Henry Bragg (1930)
- Arthur Schuster (1931)
- George Ellery Hale (1932)
- Theobald Smith (1933)
- John Scott Haldane (1934)
- Charles Thomson Rees Wilson (1935)
- Arthur Evans (1936)
- Henry Hallett Dale (1937)
- Niels Bohr (1938)
- Thomas Hunt Morgan (1939)
- Paul Langevin (1940)
- Thomas Lewis (1941)
- Robert Robinson (1942)
- Joseph Barcroft (1943)
- Geoffrey Ingram Taylor (1944)
- Oswald Avery (1945)
- Edgar Douglas Adrian (1946)
- G.H. Hardy (1947)
- Archibald Hill (1948)
- George de Hevesy (1949)
- James Chadwick (1950)