G.H. Hardy
G.H. Hardy | |||
---|---|---|---|
Født | 7. feb. 1877[1][2][3][4] Cranleigh[5][6][7] | ||
Død | 1. des. 1947[1][3][8][9] (70 år) Cambridge[6][7] Nuffield Health Cambridge Hospital[5] | ||
Beskjeftigelse | Matematiker, akademiker, universitetslærer | ||
Akademisk grad | Doktorgrad | ||
Utdannet ved | Trinity College (1896–1898)[10] Cranleigh School (–1889)[10] Winchester College (1890–1896)[10] University of Cambridge[11] | ||
Doktorgrads- veileder | Augustus Edward Hough Love[12] E. T. Whittaker[12] | ||
Nasjonalitet | Storbritannia | ||
Gravlagt | Trinity College Chapel[13] | ||
Medlem av | 9 oppføringer Royal Society (1910–) (Fellow of the Royal Society) Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina Kungliga Vetenskapsakademien Det franske vitenskapsakademiet American Academy of Arts and Sciences Russian Academy of Sciences (1917–1925) Det prøyssiske vitenskapsakademiet National Academy of Sciences (1927–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) Sovjetunionens vitenskapsakademi | ||
Utmerkelser | 8 oppføringer Fellow of the Royal Society (1910)[3] Copleymedaljen (1947)[14] Royal Medal (1920) De Morgan-medaljen (1929) Josiah Willard Gibbs Lectureship (1928) Chauvenet Prize (1932)[15] Sylvestermedaljen (1940)[16] Smith's Prize (1901) | ||
G.H. Hardy på Commons |
Godfrey Harold Hardy (født 7. februar 1877, død 1. desember 1947) var en kjent britisk matematiker. Hardy er kjent for sine resultater i tallteori og matematisk analyse.
Blant ikke-matematikere er han mest kjent for sitt essay om matematikkens estetikk: A mathematician's apology (1940). Dette verket gir et godt innblikk i hvordan matematikere tenker, og det er skrevet for folk som ikke er matematikere selv.
Hardy er også kjent for å ha tatt seg av den indiske matematikeren Srinivasa Aiyangar Ramanujan. Selv har Hardy sagt at oppdagelsen av Ramanujan er hans viktigste bidrag til matematikken.[trenger referanse]
Han fikk Copleymedaljen i 1947.
Han ble kalt «Harold» av noen få nære venner, men er ellers kjent som «G.H.».
Referanser
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica, «Godfrey Harold Hardy»[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Who's Who, Who's Who UK-ID U226454[Hentet fra Wikidata]
- ^ annuaire prosopographique: la France savante, oppført som Godfrey Harold Hardy, CTHS person-ID 117245, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 33706[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Харди Годфри Харолд, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Encyclopædia Britannica, «Godfrey Harold Hardy»[Hentet fra Wikidata]
- ^ annuaire prosopographique: la France savante, oppført som Godfrey Harold Hardy, CTHS person-ID 117245[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 24397, oppført som Godfrey Harold Hardy[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c MacTutor History of Mathematics archive[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Mathematics Genealogy Project, «G. H. (Godfrey Harold) Hardy»[Hentet fra Wikidata]
- ^ trinitycollegechapel.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Royal Society, «Award winners : Copley Medal», verkets språk engelsk, besøkt 30. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ books.google.cat, side(r) 78[Hentet fra Wikidata]
- ^ books.google.cat, side(r) 79[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
- G.H. Hardy – MacTutor History of Mathematics archive
- v
- d
- r
- Josiah Willard Gibbs (1901)
- Joseph Lister (1902)
- Eduard Suess (1903)
- William Crookes (1904)
- Dmitrij Mendelejev (1905)
- Élie Metchnikoff (1906)
- Albert Abraham Michelson (1907)
- Alfred Russel Wallace (1908)
- George William Hill (1909)
- Francis Galton (1910)
- George Darwin (1911)
- Felix Klein (1912)
- Ray Lankester (1913)
- J. J. Thomson (1914)
- Ivan Pavlov (1915)
- James Dewar (1916)
- Pierre Paul Émile Roux (1917)
- Hendrik Lorentz (1918)
- William Bayliss (1919)
- Horace Tabberer Brown (1920)
- Joseph Larmor (1921)
- Ernest Rutherford (1922)
- Horace Lamb (1923)
- Edward Albert Sharpey-Schafer (1924)
- Albert Einstein (1925)
- Frederick Gowland Hopkins (1926)
- Charles Scott Sherrington (1927)
- Charles Algernon Parsons (1928)
- Max Planck (1929)
- William Henry Bragg (1930)
- Arthur Schuster (1931)
- George Ellery Hale (1932)
- Theobald Smith (1933)
- John Scott Haldane (1934)
- Charles Thomson Rees Wilson (1935)
- Arthur Evans (1936)
- Henry Hallett Dale (1937)
- Niels Bohr (1938)
- Thomas Hunt Morgan (1939)
- Paul Langevin (1940)
- Thomas Lewis (1941)
- Robert Robinson (1942)
- Joseph Barcroft (1943)
- Geoffrey Ingram Taylor (1944)
- Oswald Avery (1945)
- Edgar Douglas Adrian (1946)
- G.H. Hardy (1947)
- Archibald Hill (1948)
- George de Hevesy (1949)
- James Chadwick (1950)